Utvikling av kompetanse i arbeids- og folkehelse for fysioterapeuter – en løypemelding (juni 2024)

Arbeidshelse, Folkehelse, Helsekompetanse
21. juni 2024

Av: Helga K. Kaale, 1. lektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), medlem i Faggruppen for arbeids- og folkehelse, varamedlem i styret med oppgaver knyttet spesielt til kursutvalget og fagtidsskriftet

Utgangspunktet
Etter- og videreutdanning
Videre utvikling – hva ønsker du?

Utgangspunktet – deler av bildet

På faggruppen sitt jubileumsseminar i mars 2023 presenterte 1. amanuensis ved HVL Tove Ask og undertegnede noen tanker om «Fysioterapeuters roller i arbeids- og folkehelsefeltet. Hvilken kunnskap og kompetanse krever fremtiden?» og «Hvor står og går vi som fysioterapeuter?»

Tankerekken startet med Folkehelseinstituttet sin beskrivelse av befolkningens helsesituasjon: Antall eldre øker. Det er slutt på at befolkningen blir stadig friskere. Sykdomsbildet er fortsatt dominert av ikke smittsomme sykdommer. Økningen i psykiske plager hos ungdom, og økende sosial ulikhet, bekymrer spesielt. (1,2) Tankerekken fortsatte med Helsedirektoratet (3) og Arbeids- og velferdsdirektoratet (4) sine vurderinger av hva som er nødvendige satsinger: Alle som utvikler og tilbyr helsetjenester trenger å ha bedre oversikt over befolkningens helsetilstand. De trenger også å ha med seg forebyggende og helsefremmende perspektiver og verktøy i alle oppgaver de jobber med (3). Flere må i arbeid. Vi må fremme arbeidsdeltakelse og redusere sykefravær. Komplekse problemer krever sammensatte og tverrfaglige løsninger. Godt samarbeid mellom NAV og helsetjenesten er viktig (4).

Tove Ask mfl. sin forskning bidrar til innsikt i hvor langt fysioterapeuter har kommet med å finne sin plass i arbeidshelsefeltet (11, 12). I en kvalitativ studie av privatpraktiserendes erfaring med å inkludere arbeidsperspektivet (11) fant de at:

Pasienten er i sentrum: Når fysioterapeuten vurderer totalbelastning og avklarer målsetting. Når tålegrensen finnes og bygges opp.
Det er usikkerhet rundt fysioterapeutens plass i en arbeidsrettet tilnærming. Det er begrenset tverrfaglig samarbeid, og egen rolle oppleves som uavklart.
Fysioterapeutene erfarer å ha god basiskompetanse, men har behov for mer kunnskap om trygdeemner og regelverk, samt standardiserte vurderingsverktøy.

I en spørreskjema-undersøkelse til privatpraktiserende fysioterapeuter om deres inkludering av arbeidsperspektivet (12), sendt ut til 2650 medlemmer i NFF, med 519 svar, fant de at:

91 % syns de har en viktig rolle i sykefraværsarbeidet.
88% etterspør ofte pasientenes arbeidssituasjon.
75% er trygge eller ganske trygge på sin rolle i å vurdere arbeidsevne.
Kontakten med fastleger ble vurdert som god, men sporadisk. Fysioterapeutene ønsker at fastlegene og NAV involverer dem oftere, og på et tidligere stadium.

Tankerekken avrundet med at det er behov for mer utforsking av roller og arbeidsmodeller, tverrprofesjonelt samarbeid og samhandlingsmodeller, inklusive hvilke digitale systemer som kan tenkes å være nyttige i feltet.

NFF sentralt følger opp nevnte endringer, føringer, kunnskap og spørsmål i sine politiske plattformer i arbeid og helse (5) og folkehelse (6). Basert på disse plattformene utvikler og tilbyr Faggruppe i arbeids- og folkehelse kurs og diskuterer hvordan faggruppen kan bidra til annen etterutdanning på ulike arenaer, som Folkehelsekonferansen i oktober 2024 og Fysioterapikongressen i mars 2025.

Også utdanningsmiljøene jobber med å svare på behovet for mer kompetanse i arbeids- og folkehelsearbeid (8.10). Når det gjelder grunnutdanning uteksamineres i disse dager det andre kullet, fra alle de fire utdanningene i Norge, som har gjennomført grunnutdanning etter nye forskrifter (8,10). Her er det betydelig sterkere fokus på arbeids- og folkehelse, enn det som var tilfelle i den gamle rammeplanen fra 2004. I «Om ergonomi» nr. 2/2022 ble det gitt ett eksempel på hvordan bachelorutdanningene arbeider med disse temaene. Hvordan utdanningsmiljøene jobber med videreutdanninger kommer jeg tilbake til sist i artikkelen.

Noen prinsipper for kompetanseutvikling ligger til grunn for både grunn-, etter- og videreutdanning:

Kompetanseutvikling skal være basert på gyldig og relevant kunnskap fra de likeverdige kunnskapsformene forskning, egen profesjonelle erfaring og brukerkunnskap (7).
Det er vedtatte læringsutbytter som skal styre arbeids- og vurderingsformene i utdanning. Læringsutbytter, som kategoriseres i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, (8) legger opp til jobbing med reelle case, konkrete verktøy og refleksjon i diskusjon og skriftlig arbeid. Det som gis av input har som hovedhensikt å stimulere til praktisk arbeid og refleksjon.
Det er en fordel når ulike kompetansedeler henger sammen og bygger på hverandre. Ifølge sentrale profesjonsteoretikere er det en utfordring å få fragmentert profesjonskunnskap til å henge sammen (9), og i neste omgang utøves koordinert i tverrprofesjonelle tilnærminger (10).

I fortsettelsen presenteres noen etter- og videreutdanningstilbud i arbeids- og folkehelsefeltet med vekt på NFF og faggruppens tilbud. Gjennomgangen presenterer ikke en fullstendig oversikt.

Etter- og videreutdanning

NFF tilbyr tre nye kurs høsten 2024

Arbeidslivets spilleregning og primærhelsetjenestens rolle

Ansatte og selvstendig næringsdrivende i primærhelsetjenesten har en viktig rolle i veiledning og rådgivning av pasienter som har problemstillinger knyttet til helse og arbeidsliv. En forutsetning for å kunne gi kvalifiserte råd og veiledning, er blant annet oppdatert kunnskap om arbeidslivets regelverk, organisatoriske forhold i arbeidslivet, roller, ansvar og myndighet i dette arbeidet. Dette kurset skal gi relevant og aktualisert kunnskap på dette feltet, noe som i sin tur vil kunne bidra til å oppfylle intensjonen til et inkluderende arbeidsliv, redusere sykefravær og trygge de av arbeidslivets aktører som trenger råd og hjelp fra sine behandlere om forhold som angår arbeidslivet.

Målgruppe

Fysioterapeuter, leger, psykologer, manuellterapeuter, kiropraktorer og andre som gir råd til pasienter som er i arbeid, som er sykmeldte og ønsker gjeninntreden i arbeidslivet, eller som har arbeidsrelaterte sykdommer eller skader
Ansatte i primærhelsetjenesten som ønsker oppdatert kunnskap om arbeidslivets spilleregler
Ansatte i NAV og Arbeidslivssentrene
Ansatte i bedriftshelsetjenesten og andre som jobber med HMS-rådgivning

Tidspunkt: tirsdag 17.september 2024 kl.9:00-13:15

Sted: Digitalt i Teams/zoom, lenke sendes til de påmeldte via e-post

Påmeldingsfrist: 10.09.2024. Mer informasjon finner du via lenken øverst.

Synsergonomi på arbeidsplasser

Arbeid foran en skjerm er i dag vanlig i mange ulike yrker. Skjermarbeid setter store krav til synsapparatet og til at arbeidsplassen har gode synsforhold. I tillegg er det andre yrker med ekstra synskrevende arbeidsoppgaver og det er arbeidstakere som har synsutfordringer som krever tilrettelegging. Gode, tilrettelagte lys- og synsforhold forebygger arbeidsrelaterte helseplager og er derfor en viktig del av et helhetlig arbeidsmiljø. Vanlige helseplager kan f.eks. være synsforverring, stressrelaterte plager, hodepine eller muskelsmerter. Fysioterapeuter som jobber med arbeid og helse blir ofte involvert i problemstillinger som omhandler syn, helse og belysning på arbeidsplassen. Det kan være en del av en helhetlig ergonomisk kartlegging.

Målgruppe: Fysioterapeuter som jobber med arbeid og helse, ergonomi og oppdrag hos bedrifter/ virksomheter, eller som har interesse for feltet.

Antall timer: 6 timer

Tidspunkt: 13.november 2024

Sted: digitalt via Microsoft Teams

Påmeldingsfrist: 13.10.2024. Mer informasjon finner du via lenken øverst.

Arbeid- og folkehelse for fysioterapeuter

Samfunnet trenger arbeidstakere som fungerer best mulig. Dette kurset gir deltakerne innføring i kartlegging, vurdering og tiltak for å fremme arbeidsrelatert funksjon og arbeidsevne. Øvrig innføring i tiltak og evaluering for å fremme folkehelse, herunder knyttet til fysisk aktivitet, livsstil og livsmestring, samt med fokus på forebyggende tiltak. Det er særlig fokus på viktige aktører innenfor arbeids- og folkehelse, rammefaktorer, perspektiver og arbeidsmåter. Etter gjennomført kurs skal fysioterapeutene ha oversikt og kunnskap til å samarbeide tverrfaglig med ulike aktører innenfor arbeids- og folkehelse, og på tvers av sektorer.

Målgruppe for kurset er:

Fysioterapeuter som jobber med arbeidshelse, arbeidsrettet rehabilitering, bedriftshelsetjeneste, frisklivssentraler, avtalefysioterapeuter, kommunefysioterapeuter, samt fysioterapeuter i øvrige posisjoner innenfor arbeids- og folkehelse for voksne.
Fysioterapeuter med interesse for folkehelse, arbeidshelse, og forebyggende og helsefremmende arbeid, og som ønsker å tilegne seg kompetanse på området.

Antall timer: 24 timer + 10 timer for obligatorisk oppgave = totalt 34 timer

Tidspunkt: 7-8.november, fysisk (del 1) og 2.desember, digitalt (del 2) 2024

Sted: Oslo, Forskningsparken

Påmeldingsfrist: 03.10.2024. Mer informasjon finner du via lenken øverst.

Etablerte kurs som NFF tilbyr jevnlig

Helse og miljøarbeid – fysisk arbeidsmiljø

Kurset gir innføring i kartlegging, risikovurdering og forebyggende arbeid i arbeidslivet. Det er særlig fokus på ergonomi og forebygging av muskel-skjelettplager i tråd med Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Etter gjennomført kurs skal fysioterapeutene også ha kunnskap til å påta seg oppdrag ihht. forskrift om ekspertbistand. I perioden mellom kursdag 3 og 4 skal deltakerne gjennomføre en obligatorisk praktisk oppgave, og skrive en rapport fra denne kartleggingen.

Målgruppe:

Fysioterapeuter med interesse for fysisk arbeidsmiljø, ergonomi og forebyggelse av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.
Fysioterapeuter med noe yrkeserfaring fra helsefremmende og forebyggende arbeid i bedrift.
Fysioterapeuter som jobber i bedriftshelsetjeneste, innen yrkesrettet rehabilitering, eller tar/ønsker å få kompetanse angående ergonomiske oppdrag.

Antall timer: 30 t + 5 t for oppgave = totalt 35 timer

Tidspunkt for neste kurs er ikke bestemt enda. Mer informasjon finner du via lenken øverst.

Helse og arbeidsmiljø – organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø

Kurset gir innføring i sammenhenger mellom faktorer i det organisatorisk og psykososiale miljøet og risiko knyttet til utvikling av muskel-skjelettplager. Det er lagt fokus på krav til kartlegging, risikovurdering og forebyggende arbeid i tråd med Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter.

Målgruppe: Fysioterapeuter med interesse for arbeidsmiljøarbeid og forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Fysioterapeuter med noe yrkeserfaring fra helsefremmende og forebyggende arbeid i bedrift samt fysioterapeuter som jobber i bedriftshelsetjeneste og som ønsker å få økt kompetanse innen fagområdet for å kunne bidra i tverrfaglig arbeid rettet mot forskjellige typer virksomheter.

Antall timer: 21

Tidspunkt for neste kurs er ikke bestemt enda. Mer informasjon finner du via lenken øverst.

Fagdager i NFF-regi

Relevante tema- og fagdager arrangeres jevnlig av ulike organ i NFF. Noen eksempler fra siste år er:

2023: Fysioterapeutens arbeid med ergonomisk kartlegging og risikovurdering. Faggruppen for arbeids- og folkehelse var arrangør.
2024: Prosjektarbeid og fysioterapeuten i byggesaksprosjekter. Faggruppen for arbeids- og folkehelse var arrangør.
2023: Fremtidens smertebehandler. NFF region Osloområdet var arrangør

Det arrangeres kontinuerlig interessante kurs og tema-arrangement. Så lurt å sjekke kurskalenderen ganske ofte: norskfysiokurs.docebosaas.com/learn

Videreutdanning

Det finnes mange videreutdanninger som er relevante for fysioterapeuter med oppgaver i arbeids- og folkehelsefeltet. Mange av utdanningene har målgruppe på tvers av fagbakgrunn, med den begrunnelse at oppgavene i feltet krever tverrprofesjonell og koordinert innsats. Noen av videreutdanningene har fysioterapeuter blant sine tilsatte, som kan veilede når studenter jobber med å integrere den nye arbeids- og eller folkehelsekunnskapen med sin opprinnelige fysioterapikunnskap. Eksempler:

USN – Universitetet i Sørøst-Norge.

Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring (kristiania.no)

NYTT: Arbeidsdeltakelse – vurdering og tiltak – Høgskulen på Vestlandet (hvl.no), et emne på 7,5 studiepoeng. Også denne videreutdanningen har målgruppe på tvers, men planlegges å også kunne brukes som en fordypning i HVLs kliniske master i fysioterapi. Dette innebærer at det legges til rette for god integrering av fysioterapikunnskap og arbeidshelsekunnskap, og at utdanningens relevans for fysioterapeuters roller i arbeidshelsefeltet vil være stor. Emneansvarlig og kontaktperson er Tove.Ask@hvl.no.

Videre utvikling av fysioterapeuters kompetanse – hva ønsker du?

Mange av dere bidrar allerede mye til kompetanseutvikling, hvilket er svært verdifullt. Låner vi profesjonsteoretiker Grimens tanker (9) en gang til, så er møtet mellom kunnskap og praksis ett av to «grep» som får profesjonskunnskapen til å henge sammen og bli nyttig. Det andre grepet er at det utvikles gode, teoretiske modeller som viser sammenhenger. Når praksisfelt og forskere sammen utvikler gode modeller, som praksisfeltet anvender og gir respons på, så er utviklingsdynamikken kanskje den beste? Jeg deler derfor noen oppfordringer til oss alle. Respons kan sendes faggruppens styre arbeidogfolkehelse@fysio.no, eller undertegnede hkk@hvl.no.

Send gjerne gode ideer til tema for fagdager eller kurs.
Vær gjerne jungeltelegraf og spre informasjon om etter- og videreutdanning som arrangeres.
Bidra til å gjøre fagdager, kurs og videreutdanninger gode ved å delta med din kompetanse.
Vi ønsker eksempler på godt samarbeid mellom arbeidshelsetjenester som BHT og folkehelsetjenester som frisklivssentraler til bruk i det nye kurset om Arbeids- og folkehelse for fysioterapeuter.
Følg med når Fysioterapikongressen 2025 inviterer til innsending av abstract. Det skjer mye bra i arbeids- og folkehelsefeltet som trengs å synliggjøres! Ønsker noen en å spille ball med, ta kontakt.