i arbeids- og folkehelse for fysioterapeuter – en løypemelding
- Utgangspunktet
- Etter- og videreutdanning
- Videre utvikling – hva ønsker du?
Helga K. Kaale, 1. lektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), medlem i Faggruppen for arbeids- og folkehelse, varamedlem i styret med oppgaver knyttet spesielt til kursutvalget og fagtidsskriftet
Utgangspunktet – deler av bildet
På faggruppen sitt jubileumsseminar i mars 2023 presenterte 1. amanuensis ved HVL Tove Ask og undertegnede noen tanker om «Fysioterapeuters roller i arbeids- og folkehelsefeltet. Hvilken kunnskap og kompetanse krever fremtiden?» og «Hvor står og går vi som fysioterapeuter?»
Tankerekken startet med Folkehelseinstituttet sin beskrivelse av befolkningens helsesituasjon: Antall eldre øker. Det er slutt på at befolkningen blir stadig friskere. Sykdomsbildet er fortsatt dominert av ikke smittsomme sykdommer. Økningen i psykiske plager hos ungdom, og økende sosial ulikhet, bekymrer spesielt. (1,2) Tankerekken fortsatte med Helsedirektoratet (3) og Arbeids- og velferdsdirektoratet (4) sine vurderinger av hva som er nødvendige satsinger: Alle som utvikler og tilbyr helsetjenester trenger å ha bedre oversikt over befolkningens helsetilstand. De trenger også å ha med seg forebyggende og helsefremmende perspektiver og verktøy i alle oppgaver de jobber med (3). Flere må i arbeid. Vi må fremme arbeidsdeltakelse og redusere sykefravær. Komplekse problemer krever sammensatte og tverrfaglige løsninger. Godt samarbeid mellom NAV og helsetjenesten er viktig (4).
Tove Ask mfl. sin forskning bidrar til innsikt i hvor langt fysioterapeuter har kommet med å finne sin plass i arbeidshelsefeltet (11, 12). I en kvalitativ studie av privatpraktiserendes erfaring med å inkludere arbeidsperspektivet (11) fant de at:
- Pasienten er i sentrum: Når fysioterapeuten vurderer totalbelastning og avklarer målsetting. Når tålegrensen finnes og bygges opp.
- Det er usikkerhet rundt fysioterapeutens plass i en arbeidsrettet tilnærming. Det er begrenset tverrfaglig samarbeid, og egen rolle oppleves som uavklart.
- Fysioterapeutene erfarer å ha god basiskompetanse, men har behov for mer kunnskap om trygdeemner og regelverk, samt standardiserte vurderingsverktøy.
I en spørreskjema-undersøkelse til privatpraktiserende fysioterapeuter om deres inkludering av arbeidsperspektivet (12), sendt ut til 2650 medlemmer i NFF, med 519 svar, fant de at:
- 91 % syns de har en viktig rolle i sykefraværsarbeidet.
- 88% etterspør ofte pasientenes arbeidssituasjon.
- 75% er trygge eller ganske trygge på sin rolle i å vurdere arbeidsevne.
- Kontakten med fastleger ble vurdert som god, men sporadisk. Fysioterapeutene ønsker at fastlegene og NAV involverer dem oftere, og på et tidligere stadium.
Tankerekken avrundet med at det er behov for mer utforsking av roller og arbeidsmodeller, tverrprofesjonelt samarbeid og samhandlingsmodeller, inklusive hvilke digitale systemer som kan tenkes å være nyttige i feltet. NFF sentralt følger opp nevnte endringer, føringer, kunnskap og spørsmål i sine politiske plattformer i arbeid og helse (5) og folkehelse (6). Basert på disse plattformene utvikler og tilbyr Faggruppe i arbeids- og folkehelse kurs og diskuterer hvordan faggruppen kan bidra til annen etterutdanning på ulike arenaer, som Folkehelsekonferansen i oktober 2024 og Fysioterapikongresseni mars 2025.
Også utdanningsmiljøene jobber med å svare på behovet for mer kompetanse i arbeids- og folkehelsearbeid (8.10). Når det gjelder grunnutdanning uteksamineres i disse dager det andre kullet, fra alle de fire utdanningene i Norge, som har gjennomført grunnutdanning etter nye forskrifter (8,10). Her er det betydelig sterkere fokus på arbeids- og folkehelse, enn det som var tilfelle i den gamle rammeplanen fra 2004. I «Om ergonomi» nr. 2/2022 ble det gitt ett eksempel på hvordan bachelorutdanningene arbeider med disse temaene. Hvordan utdanningsmiljøene jobber med videreutdanninger kommer jeg tilbake til sist i artikkelen.
Noen prinsipper for kompetanseutvikling ligger til grunn for både grunn-, etter- og videreutdanning:
- Kompetanseutvikling skal være basert på gyldig og relevant kunnskap fra de likeverdige kunnskapsformene forskning, egen profesjonelle erfaring og brukerkunnskap (7).
- Det er vedtatte læringsutbytter som skal styre arbeids- og vurderingsfor-mene i utdanning. Læringsutbytter, som kategoriseres i kunnskap, ferdig-heter og generell kompetanse, (8) legger opp til jobbing med reelle case, konkrete verktøy og refleksjon i diskusjon og skriftlig arbeid. Det som gis av input har som hovedhensikt å stimulere til praktisk arbeid og refleksjon.
- Det er en fordel når ulike kompetansedeler henger sammen og bygger på hverandre. Ifølge sentrale profesjonsteoretikere er det en utfordring å få fragmentert profesjonskunnskap til å henge sammen (9), og i neste omgang utøves koordinert i tverrprofesjonelle tilnærminger (10).
I fortsettelsen presenteres noen etter-og videreutdanningstilbud i arbeids- og folkehelsefeltet med vekt på NFF og faggruppens tilbud. Gjennomgangen presenterer ikke en fullstendig oversikt.
