Støtte til kreftoverlevere i arbeidsrettet tiltak

Bakgrunn: Mange kreftoverlevere opplever langvarige symptomer etter kreftbehandling. Dette kan være tretthet, depresjoner, smerte og/eller redusert kognitive funksjoner. For personer i arbeidsfør alder, kan disse symptomene gjøre det vanskelig å komme tilbake i arbeid. Nav kan hjelpe personer som trenger hjelp til å beholde eller komme i arbeid. De som trenger ekstra tett oppfølging, kan få hjelp av en jobbveileder i arbeidsrettet tiltak.

Mål: Målet med denne studien var å utforske kreftoverleveres erfaringer med den hjelpen de får på vei tilbake i jobb. Overordnet var målet å bidra til forskning på hvordan det norske samfunnet kan inkludere flest mulig i arbeidslivet.

Metode: Det ble gjort dybdeintervjuer av fem kreftoverlevere som hadde vært i arbeidsrettet tiltak. I tillegg ble det gjort intervjuer med jobbveiledere som hadde hjulpet kreftoverlevere tilbake i jobb gjennom arbeidsrettet tiltak. Data ble transkribert ordrett og tematisk analysert iht. Braun & Clarke (2022). Resultatene er basert på dataene fra kreftoverlevere, og dataene fra jobbveilederne blir sett i lys av disse.

Resultater: Tre temaer ble identifisert:

1) Restitusjonstid. Kreftoverleverne var motivert for jobb, men savnet god sosial støtte til å mestre tiden med plager etter kreft og behandling. Kreftoverleverne syntes det var vanskelig å akseptere deres reduserte arbeidsevne, og det var vanskelig å forholde seg til ulike råd gitt av familie, venner, leger og Nav. Eksempler på dette kan være alt fra «bare søk om uførepensjon» til «du er frisk, bare begynn å jobbe fulltid så fort som mulig».

2) Inkluderende arbeidsliv. Noen arbeidsgivere var positive til å gjøre tilpasninger på jobb, men noen var det ikke – og spesielt ikke hvis tilpasningene varte lenge. Arbeidsgivers forståelse av senvirkninger som kreftoverleverne opplever, synes mangelfull. Nav arrangerte ikke dialogmøte for kreftoverleverne sammen med arbeidsgiverne, noe som resulterte i ingen eller dårlig kommunikasjon mellom viktige interessenter.

3) Tverrfaglig samarbeid. Kreftoverlevere kan oppleve at alle instanser som skal hjelpe dem, både helsevesenet, Nav og arbeidsgiver, slipper taket når de trenger støtte tilbake i arbeidslivet.

Totalt sett hadde kreftoverleverne og jobbveilederne relativt liknende beskrivelser av kreftoverlevernes ressurser, behov og utfordringer. Kreftoverleverne beskriver støtten fra jobbveileder som avgjørende for å kunne mestre det å komme tilbake i jobb tross plager etter kreft og behandling.

Konklusjon: Kreftoverleverne er veldig motivert for å komme tilbake i arbeidslivet, men dette er en prosess som kan være lang og vanskelig. Det er behov for økt helsekompetanse i samfunnet for at kreftoverlevere skal få den sosiale støtten de trenger i restitusjonstiden. Det trengs å ha fokus på inkludering i arbeidslivet og se kreftoverleveren i et arbeidslivsløps-perspektiv, der det å ha behov for at tilrettelegging i perioder av arbeidslivet er normalisert. Det trengs et tverrfaglig samarbeid mellom kreftoverlever, arbeidsgiver, Nav og helsevesenet for å sørge for at støtteapparatet ikke slipper taket. Dette tverrfaglige samarbeidet bør inngå som en forlengelse av pakkeforløpet til kreftoverlevere.

Søkeord: Helsefremmende arbeid, jobbveileder, arbeidsrettet tiltak, kreftoverlever, kreft, inkludering, tilrettelegging, tverrfaglig samarbeid, Nav, helsetjenesten, arbeidsgiver.