Av: Kjersti Hauge Tofte Faksvåg, Lærings- og mestringssenteret, Avdeling samhandling, brukermedvirkning og helsekompetanse, MoH, Vestre Viken – kjerstitf@gmail.com
En kvalitativ undersøkelse av fysioterapeuters erfaringer, nov. 2024
Student ved Master i samfunn og helse, Helsefremmende arbeid, Universitetet i Sørøst-Norge
Bakgrunn: Mange i arbeidsfør alder får kreft og overlever heldigvis grunnet tidlig diagnostisering og avansert behandling, men flere plages med seneffekter og usikkerhet i tilknytning til deltagelse i arbeidslivet. Helsepersonell, deriblant fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten, har for mange kreftoverlevere en sentral rolle i rehabiliteringsprosessen tilbake til hverdagsfunksjon etter kreftbehandling.
Formål: Hensikten med studien var å undersøke tematisering av kreftoverleveres arbeidslivstilknytning i tidlig rehabiliteringsfase, særlig med tanke på oppfølging fra fysioterapeut, som er lite utforsket. Med utgangspunkt i målet om likeverdig helsetjenester, er det av interesse å tilføre kunnskap om elementer i rehabiliteringen som har betydning for kreftoverleveres arbeidslivstilknytning.
Metode: Kvalitative data ble utviklet gjennom 7 semistrukturerte dybdeintervju av fysioterapeuter med erfaring fra arbeid med kreftoverlevere i spesialisthelsetjenesten, tilhørende 6 ulike sykehus i 3 helseforetak i Norge. Dataanalysen var inspirert av Clark & Brauns (2022) tematisk analyse.
Funn: Denne studien identifiserte tre temaer:
1) Uklar rolle. Fysioterapeutene beskrev en uklar rolle i arbeidet med kreftoverleveres arbeidslivstilknytning, og arbeidslivsspørsmål ble tematisert ulikt. Det ble vist til en usikkerhet om hvem som har denne rollen i spesialisthelsetjenesten.
2) Skreddersydde tjenester. Fysioterapeutene pekte på betydningen av tidlig tematisering av arbeidslivstilknytning, muligheten for forlenget oppfølging utover «pakkeforløp», samt fleksibilitet i systemene som tillater individuell tilnærming i arbeidet med å støtte kreftoverlevere tilbake til arbeidslivet.
3) Betydningen av tilgang på kompetanse om kreft og arbeid i de støttede tverrsektorielle tjenestene ble vektlagt. Tilgang på kompetanse og tjenester som kan fremme kreftoverlevers arbeidslivstilknytning ble beskrevet av flere av fysioterapeutene som tilfeldig og lite systematisert. Dialog med arbeidsgiver og NAV var i hovedsak via kreftoverlever selv.
Konklusjon: Fysioterapeutene etterlyser tydeliggjøring av roller og økt søkelys på tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, der deres kompetanse om kreft og arbeid kan være vesentlig i arbeidet med kreftoverleveres tilbakegang til arbeidslivet. Behovet for arbeid med økt helsekompetanse i vertikale og horisontale tjenester, samt det å utfordre de eksisterende strukturene i utviklingen av likeverdige tjenester trer frem som fremmende element i arbeidet med kreftoverleveres arbeidslivstilknytning og livskvalitet.
Nøkkelord: Helsefremmende arbeid, helsepersonell, fysioterapeuter, spesialisthelsetjenesten, kreftoverlever, arbeid, spesialisthelsetjenesten, kreft, arbeidslivstilknytning, tilbakegang til arbeidslivet.
