Inntrykk fra samlingen “Strengthening Work Ability and Health: Synergy in Collaboration”, 4-5.12.2024, Uleåborg, Finland
Det har i løpet av de siste to årene blitt etablert et samarbeidsforum for de Nordiske faggruppene innen ergonomi og arbeidshelse fra de respektive fysioterapiforbundene. Alle de nordiske faggruppene er medlemmer i den internasjonale subgruppen IFPOHE i World Physiotherapy. Tanken med et tettere nordisk samarbeid er at det er mange likhetstrekk mellom de nordiske land; både hvordan arbeidslivet er organisert, hvordan arbeidsmiljølovgivningen er og delvis organiseringen av bedriftshelsetjenesten. Faggruppen har deltatt på flere samarbeidsmøter, der alle land unntatt Island har hatt representanter med, og der vi har blitt kjent med hvordan BHT jobber og er organisert i de ulike land.
Som et ledd i dette ble alle representanter invitert på et internasjonalt seminar til Finland i desember, der vi i tillegg til deltagelse på seminaret hadde mulighet til å bli kjent og diskutere faglige problemstillinger. Norge, Danmark, Finland, Nederland og Australia var representert blant deltakerne. Seminaret gikk på engelsk og hadde temaet “Strengthening Work Ability and Health: Synergy in Collaboration”.
Siden tema for seminaret var å styrke arbeidsevne, var naturlig nok mange av innleggene og diskusjonene rundt individoppfølging. Et inntrykk fra seminaret var at det finske BHT-systemet, som har “BHT for alle” og en godt utbygget tjeneste, jobber mye på individnivå sammenlignet med Norge. Finske bedrifter kan også kjøpe primærhelsetjeneste for sine ansatte, noe mange velger å gjøre.
I Finland har man jobbet systematisk med samhandling rundt ulike pasient- grupper i forbindelse med sykefravær. Sykefraværet i Finland er også høyt, og en av årsakene som ble nevnt var dårlig samhandling mellom aktører i helsevesenet. For å forbedre dette er det blant annet gjort et forskningsprosjekt på en modell for postoperativ oppfølging av arbeidstakere som får kne- eller hofteprotese. Prosjektet ble presentert av overlege Pauliina Kangas fra det finske Arbeidshelseinstituttet. Resultatene fra forskningsprosjekt viste at sykefraværet etter operasjon ble kortet ned med 25-33 % takket være samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og BHT. Pasienten får kun en kort sykemelding fra ortoped, samt en henvisning direkte fra sykehuset til BHT, som overtaroppfølgingen av arbeids- og funksjonsevne samt retur til arbeid. Denne modellen brukes også på en rekke andre diagnoser, som f.eks. brystkreft, psykiatri og nevrologi.
Her tenker vi at Norge kan ha mye å lære, hvis man klarer å overkomme den store overordnede barrieren i at helse- og arbeidslivsspørsmål håndteres av ulike departement. Her ligger løsningen nettopp i samhandling mellom disse, noe man åpenbart klarer å få til i andre land. Hvor mye av sykefraværet kunne reduseres med hjelp av bedre samhandling?
Lenke: Lavikainen P et al, Effectiveness of the coordinated return to work model after orthopedic surgery for lumbar discectomy and hip and knee arthroplasty: a register-based study. Occup Environ Med 2024 Mar 8;81(3):150-157.
En interessant debatt mellom professor Paul Kuijer fra Amsterdam og professor Morten Høgh fra Aalborg fikk vi ta del i: “This House Believes that Lifting Guidelines Produce More Harm than Benefit for Workers with Back Pain; a Thesis-antithesis-synthesis Debate”. En vel skreddersydd debatt som innledningsvis presenterte et veletablert, og noe konservativt, syn på viktigheten av opplæring i løfteteknikk for å forebygge/redusere lumbale ryggsmerter. Dette synet ble kraftig utfordret i debatten, med forskning som underbygger at denne typen opplæring ikke har ønsket effekt. Dette bekrefter dermed også NFF sin anbefaling i Kloke valg –kampanjen, som ble lansert noen år tilbake. https://www.legeforeningen.no/klokevalg/anbefalinger/norsk-fysioterapeutforbund/nffs-faggruppe-for-arbeids-og-folkehelse/
Dag 2 startet med presentasjon fra sponsorene, etterfulgt av et innlegg fra Jaro Karppinen, professor emeritus ved Universitetet i Oulu. Karppinen gav en grundig innføring i hvordan helse, og da spesielt ryggsmerter (LBP), påvirkes av ulike eksponeringer og opplevelser gjennom livet, både privat og på arbeidsplassen. Han mente at det er avgjørende for tilbakekomst til arbeid, at fysioterapeuter i klinisk arbeid har en biopsykososial tilnærming ved oppfølging og vurdering av sykemeldte. Spesielt løftet han frem livsstilsfaktorer, psykososiale faktorer (både privat og knyttet til arbeid) og ergonomi på arbeidsplassen. Videre utover dagen fikk vi høre flere innlegg som la vekt på behovet for mer samhandling for å redusere sykefravær og fremme arbeidshelse. Dette både mellom de ulike helsetjenestene (primær, spesialist og bedriftshelsetjenesten) men også tverrfaglig samhandling mellom de ulike yrkesgruppene.
Seniorspesialist ved det finske fysioterapiforbundet Juho Korpi presenterte hvordan Finland bedre kunne utnyttet sine helseressurser i oppfølging av pasienter med ryggsmerter, og hvilken rolle fysioterapeutene burde ha i dette arbeidet. Fysioterapeutenes rolle ble også løftet frem av ph.d. Riikka Holopainen og lege Anna- Sofia Simula, som gjennom sine forskningsresultater viste gevinster ved å i større grad inkludere fysioterapeuter tidlig i helhetlige og tverrfaglige pasientforløp. Lignende forskning ble også presentert fra Nederland der professor Paul Kuijer ved Amsterdam UMC presenterte resultater etter forskningsprosjektet «Back at Work after Surgery» (BAAS). Hensikten var å forbedre rask tilbakekomst til arbeid etter kneprotesekirurgi ved å følge et integrert klinisk behandlingsforløp. Det ble tidlig satt oppnåelige delmål for rehabiliteringsprosessen og pasientene ble fulgt opp både av en arbeidslivskoordinator og en medisinsk. Studien har så langt vist gode resultater og er fortsatt under arbeid.
Behovet for mer samhandling innen fagfeltet arbeid og helse er også aktuelt her i Norge. Dette er tydelig beskrevet i flere nasjonale plandokumenter, blant annet i Nasjonal strategi for arbeid og helse, Nasjonal helse og samhandlingsplan og i Fysioterapiforbundets politiske plattform.
For norske bedriftshelsetjenester er hovedoppgaven å bistå arbeidsgiver i det systematiske, forebyggende HMS-arbeidet. Arbeidet skal fortrinnsvis skje på organisasjons- og systemnivå, basert på risikovurdering. Vårt inntrykk er at vi på dette området har kommet lenger enn våre nordiske naboland, som i større tilbyr individrettede tjenester innenfor BHT. En middelvei er antagelig det beste; der vi på en side må passe oss for å fraskrive oss alle former for individ samhandling med ansatte i virksomheten, samtidig som ikke det må få alt fokus. Men skal Norge få ned sykefraværet må vi tørre å tenke nytt over tjeneste- og profesjonsgrenser, legge inn ressurser på bedre samhandling mellom alle aktører og gi mer ansvar til de allerede etablerte tjenestene slik som BHT.
Reisehilsen fra Bente og Carolina, styret
