Av: Monica Seem, avd. dir.,Avd. for arbeidsmiljø og regelverk
Nytt fra Arbeidstilsynet og Godkjenningsenheten
Arbeidstilsynet har et prioritert mål som handler om at virksomhetene skal bruke BHT riktig. Tilsyn gjennomført i 2023 viser at flere har den lovpålagte tilknytningen til BHT på plass, men at bruken av BHT i det forebyggende arbeidet kan bli bedre. Det mangler planer som beskriver godt nok hva BHT skal bistå med i det forebyggende arbeidet, og det mangler konkrete beskrivelser av bistand basert på risikoforholdene og behovene.
Arbeidstilsynets inntrykk er at virksomhetene fokuserer mer på å håndtere problemer som allerede har oppstått, enn å forebygge. Vi ser at BHT ofte blir brukt når det har oppstått en utfordring. I mange planer ser vi at det står at BHT skal brukes ved behov, uten at det er tydeliggjort hva dette betyr i praksis. Bedriftshelsetjenesten skal bistå i det forebyggende arbeidet, og dette må komme mer tydelig fram i planen som beskriver hvordan virksomheten skal bruke BHT. Dette gjelder alle arbeidsmiljøområder, også innenfor det psykososiale og organisatoriske.
- Her står mer om: Plan for bedriftshelsetjenestens (BHT) sin bistand i virksomheten
Tydeligere informasjon om risikovurdering
BHT skal bistå virksomhetene med kartlegging og risikovurdering innenfor alle relevante arbeidsmiljøområder. Arbeidstilsynet har oppdatert informasjon om risikovurdering på arbeidstilsynet.no. Målet er at det skal komme tydeligere frem
- hva en risikovurdering er
- hva som skal risikovurderes ut ifra krav i regelverket
- når faglig bistand skal benyttes
- hvem som skal delta i prosessen
- hvordan virksomheten skal sikre medvirkning
Vi anbefaler alle i bedriftshelsetjenesten til å sette seg godt inn i innholdet på den oppdaterte nettsiden, slik at de kan bruke veiledningen i samarbeidet med sine virksomheter.
Et arbeidsliv i endring – må BHT også endre seg?
Måten vi jobber på endrer seg. Hvis vi ser på utviklingen av arbeidsmiljøet i Europa de siste 20 årene ser vi at det er en nedgang i skader og dødsulykker som følge av arbeidsulykker. Tallet på arbeidstakere som utsettes for fysiske, kjemiske, biologiske og ergonomiske faktorer flater ut.
Vi kjenner igjen denne utviklingen også i norsk arbeidsliv. Flere arbeidstakere jobber nå med mennesker eller i administrative stillinger. Vi ser et skifte, der psykososiale risikofaktorer blir mer sentrale. Emosjonelle krav i arbeidet er et eksempel på dette. Det kan handle om å håndtere egne eller andres følelser i møte med andre mennesker – for eksempel kunder, pasienter, elever, beboere eller brukere. I denne nyhetssaken fra Arbeidstilsynet kan du lese mer om utviklingen i arbeidsmiljøet i Europa de siste 20 årene.
Når vi ser at arbeidslivet endrer seg, er det viktig at bruken av bedriftshelsetjenesten også endres i takt med dette. BHT skal bistå virksomhetene basert på de risikoforhold som har utløst BHT plikten, og behov som virksomheten har. Dette krever at bedriftshelsetjenesten har god og oppdatert kunnskap om risikofaktorer og hvordan disse påvirker arbeidshelse, og at de har stor og bred bransjekunnskap, slik at de kan hjelpe virksomhetene med kunnskapsbasert og behovsbasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Vi har et solid kunnskapsgrunnlag som viser, at risikofaktorer i det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet påvirker arbeidstakernes helse. Det er viktig at bedriftshelsetjenesten bruker denne kunnskapen, når de bistår sine virksomheter.
Det er arbeidsgiverne som har ansvaret for, at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Men de kan oppleve utfordringer med å vite hvordan de skal jobbe forebyggende med psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Bedriftshelsetjenesten kan hjelpe virksomhetene med å forstå hvordan ulike risikofaktorer kommer til utrykk på den enkelte arbeidsplass, og hvordan organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer også påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet og de ansattes helse. Gjennom dette arbeidet kan BHT hjelpe virksomheten med å øke forståelsen for at organisering av arbeidet har betydning for hvordan den enkelte arbeidstaker opplever sin arbeidssituasjon og for samhandlingen på jobb.
Så hva er BHTs rolle: Bedriftshelsetjenesten hjelper virksomhetene blant annet med å
- kartlegge og vurdere psykososiale og organisatoriske faktorer
- vurdere mulige årsaker og sammenhenger mellom helseplager og forhold i arbeidsmiljøet
- fremme forslag til forebyggende tiltak
- bistå med gjennomføring av konkrete forebyggende handlinger.
Psykososialt arbeidsmiljø på agendaen
Bedriftshelsetjenesten er viktig for at virksomhetene skal jobbe bedre i det forebyggende arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø.
Arbeidstilsynet publiserte 18.09.23 rapporten «Behov for bedre regulering av arbeidsmiljøloven krav til psykososialt arbeidsmiljø». Den omfattende kunnskapsoppsummeringen i denne rapporten viser at et godt systematisk og forbyggende arbeidsmiljøarbeid på det psykososiale området er viktig og utgjør en stor verdi for samfunnet, virksomhetene og den enkelte arbeidstaker.
Situasjonsbildet, og erfaringene fra dette arbeidet, viser at mange virksomheter ikke jobber godt nok med, eller ikke prioriterer det psykososiale arbeidsmiljøarbeidet. Arbeidstilsynet avdekker mange brudd på dette regelverket gjennom tilsyn. Kunnskapsinnhentingen bekrefter inntrykket fra våre inspektører om, at mange virksomheter opplever at dagens regelverk er vanskelig å forstå og etterleve i praksis.
Arbeidstilsynet erfarer at mange virksomheter opplever det som utfordrende å jobbe med psykososialt arbeidsmiljø. SINTEF sin kartlegging av norske virksomheters psykososiale arbeidsmiljøarbeid fra 2022 bekrefter dette. Forståelsen av innholdet i lovens krav til psykososialt arbeidsmiljø er nokså ulik blant virksomhetene. For eksempel knytter mange begrepet psykososialt arbeidsmiljø til resultatet for enkeltindividet – i mindre grad til tiltak, som kan forebygge og skape et godt psykososialt arbeidsmiljø for alle.
Psykososialt arbeidsmiljø kan oppleves som komplisert og diffust, og føre til at virksomheter ikke forstår hva det psykososiale arbeidsmiljøet egentlig handler om på deres arbeidsplass, og videre hvordan de skal jobbe forebyggende. Manglende kunnskap og forståelse kan også føre til, at de ikke erkjenner at psykososiale forhold er en del av risikobildet i virksomheten, og at de derfor ikke prioriterer å jobbe med det.
