Kort om ergonomiske risikovurderinger og kurs

Jeg var heldig og kom med på kurs for å lære om ergonomiske risikovurderinger i Oslo høsten 2018. Kursledere var Reidun Gunborg Larsen og Lindis Knudsen Håland, som lærte kursdeltakerne utrolig mye om å risikovurdere ergonomi. For øvrig utrolig flinke kursholdere som med stø hånd skulle lære oss kursdeltakerne i løpet av tre kursdager, bruken av en rekke forskjellige risikovurderingsmetoder.

Dette var et nyttig kurs for å lære seg tankegangen rundt det å få til en kvalifisert ergonomisk risikovurdering. I sum lærte vi 8 forskjellige ergonomiske risikovurderinger (Kim 1, Kim 2, Kim 3, QEC, REBA, NIOSH, HARM og RULA), se faktaboks om de ulike metodene.

Det som er utfordringen i etterhånd er å få brukt de forskjellige metodene i praksis. Det er gjennom å bruke og praktisere metodene, at man blir flink med dem. For min del har dessverre bruken av metodene blitt for sjelden, slik at jeg ikke blir så rasjonell og rask i bruken av dem. Det betyr igjen at det tar litt for mye tid opp mot kunde når man skal levere disse risikovurderingene. Dette har blitt min utfordring, da tidsbruk ut mot kunde er veldig stram. Det betyr at en så stor grad av nøyaktighet med hensyn til ergonomisk risikovurdering er vanskelig i forhold til den tiden vi har disponibel til kunder som ikke har anledning til å betale så mye for sine BHT-tjenester. Man gjør lurt i å klarere med kunde at man får tid nok til å utføre risikovurderingsmetodene, slik at ikke tidsbruk og økonomi blir en utfordringer opp mot kunden i etterhånd.

Redaksjonskomiteen spurte Lindis Knudsen Håland og Reidun Gunborg Larsen om deres erfaringer med bruken av metodene:

1. Har arbeidshverdagen endret seg for dere etter at dere begynte å bruke standardiserte ergonomiske risikovurderingsverktøy, og i så fall; på hvilken måte?

Arbeidsdagen og måten vi jobber på har endret seg mye etter at vi begynte å bruke anerkjente ergonomiske risikovurderingsverktøy. Vi har gått i fra faglig skjønn og synsing til å bruke mer objektive måleparameter. Det har gjort det lettere for oss å prioritere de sakene/jobbene med høyest risiko og det er mye lettere å få gjennomslag for vurderingene når det er mer vitenskapelig.

2. Hvilke erfaringer har dere av å bruke verktøyene i praksis? Er det noen potensielle hindringer eller terskler for å ta dem i bruk? Hva er fordelene med å bruke disse verktøyene?

Når man har fått innføring i verktøyene er de lette å bruke. Det å bruke dem gjør det og lettere å få mer informasjon omkring de ulike arbeidsoppgavene da man må etterspørre mer. Før da vi ikke brukte anerkjente verktøy kom vi gjerne tilbake etter en vurdering og manglet informasjon. Det er egentlig ingen hindringer for å ta dem i bruk, men det er nok litt tungt uten å ha hatt undervisning.

Fordelene med å bruke risikovurderingsverktøy er at vurderingene blir mer objektive og ikke kun basert på faglig skjønn og synsing. Det fører til at det er større sjanse for at det blir litt mer uavhengig av hvem som har utført vurderingen. Vi opplever også at vi får anerkjennelse og blir tatt mer seriøst. Det øker sjansene for at sakene våre får større prioritet.

3. Har dere erfaring fra/eksempler på situasjoner det det IKKE er nyttig/hensiktsmessig å bruke risikovurdering?

Risikovurderingsverktøy brukes for å vurdere arbeidsoppgaver, det egner seg ikke til vurdering av områder. Men kan ikke finne eksempler på arbeidsoppgaver som ikke kan vurderes med et risikovurderingsverktøy.Det finnes så mange ulike verktøy at man vil oftest finne et som vil passe. Oppgaver som utføres sjelden og med kort varighet kan by på utfordringer. 

4. Hvilken nytte kan man se at bedriftene har hatt over tid av å gjøre ergonomiske risikovurderinger med hjelp av verktøyene?

Det hjelper dem å få oversikt over den ergonomiske risikoen deres arbeidstakere blir eksponert for i de ulike arbeidsoppgavene, og man kan finne totalbelastning per yrkesgruppe samt det hjelper veldig i prioritering av saker med høyest risiko.

5. Har dere eksempler på endringer som har skjedd i bedriftene etter en ergonomisk risikovurdering?

Vi som ergonomer har fått mye større anerkjennelse, og blir mer involvert i saker. Kunden (bedriften) har større oversikt over ergonomisk totaleksponering for sine ansatte og det er høyere fokus på å arbeide forebyggende med muskel- og skjelettplager.

• Det siste eksempelet er arbeid i trange rom/containere der har vi satt inn tidsbegrensing på arbeidsøktene. Men vi har og kommet med forslag om å bruke BackX som er et Exoskeleton som kan brukes for å avlaste rygg. Uten risikovurdering hadde dette forslaget på tidsbegrensing og/eller anvendelse av Exoskeleton vært basert hovedsakelig på synsing.
• Vi har og fått bygget om områder på bakgrunn av for høy score på risikovurdering.
• Satt inn krav om at det er lov å bære maks 10 kg i trapp. Da bæring i trapp fører til et asymmetrisk grep på grunn av krav om å holde seg i rekkverk.
• Har hatt god nytte av risikovurderings verktøy for gjentakende arbeidsoppgaver for å vise til forhøyet risiko.
• Vi har fått bygget arbeidsplattformer.
• Fått bestilt push inn containere for å unngå å trekke jekketraller over ramper
• Fått endret bestilling av heis med terskel til å få leverandør til å unngå terskel på grunn av håndtering av traller
• Fått bygget om områder med forhøyet risiko basert på tilkomst til arbeidsområder.

Vi viser alltid til risiko før og etter tiltak for å vise at endringene vil ha effekt.