I 1972 var jeg en av forfatterne av artikkelen i Arkitektnytt «Hvem har ansvaret for kontormøblenes design og utførelse?». Vi som skrev artikkelen var opptatt av ergonomi, forbedringer i arbeidsmiljøet og forebyggende tiltak.
Illustrasjon fra materiell ved Benum og Rokne, 2001. Tegnet av Ø. Bentzen
Som vi uttrykte i artikkelen var vårt ønske et nærmere samarbeid mellom arkitekter, designere, produsenter, helsepersonell og andre med ergonomisk utdannelse og interesse for disse problemområder. Vi ønsket en bedre utforming av kontormøbler. Den eneste som svarte oss var Petter Opsvik, som senere har utviklet en rekke flotte ergonomiske møbler.
Selv om artikkelen ikke ga særlig direkte respons, skjedde det likevel en flott utvikling på kontormøbelfronten i de påfølgende årene. I 1972 var det nesten ingen kontorpulter med regulerings muligheter. Stolene hadde dårlig høyderegulering, utforming og ingen bruksanvisning for regulering.
Kontakt mot møbelbransjen skapte godt samarbeid og det ble utviklet regulerbare pulter og stoler med stor mulighet for variasjon og med endret design. Overgang til allmenn bruk av data i 1980 årene medførte også andre krav til utstyr. Flere fysioterapeuter ble tilknyttet kontormøbelindustrien som rådgivere for å sette ergonomiske krav til utforming av både stoler og bord. Vi fikk prototyper til utprøving og kunne på den måten påvirke det endelige produktet. I dag er det mulig å få kontorutstyr som passer til enhver bruker. Problemer oppstår gjerne som følge av at bedriftene kjøper inn ensartet utstyr til alle ansatte og vurderer ikke at det finnes forskjellige behov.
Det er ikke tilstrekkelig å ha bra utstyr, brukeren måtte få opplæring i tilpassing og bruk. Etter innføringen av data på arbeidsplassen i 1980 årene ble dette enda mer aktuelt enn tidligere. Fordi ansatte ble sittende enda mer i ro med liten grad av variasjon og bevegelse. AML og en rekke forskrifter satte krav til utforming av arbeidsplassen og opplæring i bruk. Fysioterapeuter sto for tilrettelegging av opplæringen i bedriftene ved gjennomgang på arbeidsplassen, utviklet en rekke forskjellige læreprogrammer som Power Point basert informasjon, musematter, informasjonsbrosjyrer og dataprogrammer med animerte figurer og tegninger.
Vi ønsket at brukeren selv skulle ta ansvar for utforming av egen arbeidsplass. Programmene hadde informasjon om hvordan brukeren kunne forebygge helseproblemer og selv tilpasse arbeidsplassen. Hvis de fortsatt hadde problemer, kunne de kontakte BHT eller vernetjenesten for hjelp. Men selv om opplæringen ble mer rasjonell ved hjelp av læreprogram fortsatte vi med vernerunder og befaringer på arbeidsplassen. Det bidro til kommunikasjon og sosial kontakt med brukerne, mulighet for å foreta en vurdering av resten av arbeidsmiljøet og få tilbakemeldinger om forhold i arbeidsmiljøet som ikke fungerte så bra.
Figur: fra informasjonsbrosjyren «Din kontorarbeidsplass», Aase Rokne m.fl. 1982
Figur: fra kontorlæreprogram og plakat 1990 – bruk trappen
Dette nummeret Om ergonomi har informasjon om et nytt læreprogram for kontorergonomi utviklet i 2023. PC bruk i opplæring for å forebygge helseproblem og tilrettelegge arbeidsplassen gjør undervisningen enkelt og er nok riktig i dagens samfunn. Det er et godt hjelpemiddel i opplæring for bedre tilpassing av arbeidsplassen og har gode pedagogiske tilnærmingsmåter. Programmet inneholder også enkle øvelser og det er positivt. Når kurset heter kontorergonomi så savner jeg innspill om de andre faktorene som påvirker brukerne i arbeidsmiljøet, for eksempel organisering og miljø. (1)
Å arbeide med ergonomi betyr å se helheten i arbeidsmiljøet, og vurdere hvordan de forskjellige miljøfaktorer vil påvirke menneskets yteevne og helse. Utforming av kontorer har variert fra 1970 årene frem til i dag. Det har svingt mellom trender, hvor alt fra cellekontor, kombikontor, fleksible kontor, åpne kontorlandskaper med og uten stillerom har vært «in». Miljøene har vært mer eller mindre vellykket, antakelig ut fra arbeidets art, men også organiseringen, planleggingen og tilretteleggingen.
Min erfaring er at åpne landskaper skal være meget godt planlagt, hvis de kan fungere, og fungerer dårlig ved konsentrasjonskrevende arbeid. Ofte er de planlagte arealene for små, brukerne blir sittende for tett, de blir plaget av støy, klima og har vansker med konsentrasjon. Når arbeidsplasser flyttes/endres, blir lysforholdene vanskelige. Fordelene ved åpne landskaper innfris som oftest ikke
Figur: fra informasjonsbrosjyren «Din kontorarbeidsplass», Aase Rokne m.fl. 1982
Viktige faktorer i planlegging av åpne kontorlandskaper er, at utbyggerne utarbeider en profesjonell kartlegging og foretar en funksjonsanalyse før de bestemmer hvilken kontortype som ville være hensiktsmessig i prosjektene. Det kreves grundig planlegging og teamarbeid mellom yrkesgrupper og det må settes krav til arbeidsmiljøet. Hvis det på forhånd blir vurdert hvilke behov brukerne har i forhold til det arbeidet, som skal utføres, da kan det fungere bra.
Forskningsrapporter viser for eksempel at kontorlandskap kanskje ikke er så økonomisk lønnsomme og arealbesparende som antatt (4). Forskning viser også at de kan utgjøre en helserisiko og føre til økt sykefravær (5). Nye arbeidsformer som digitalt samarbeid krever mer kontorareal, ikke mindre. Det krever i alle fall ikke åpne kontorlandskap (6).
BHT`er som har erfaring fra positive og negative tilbakemeldinger fra brukere i ulike typer kontor bør engasjere seg og gi tilbakemeldinger – både til virksomhetene, miljøer som arbeider med utforming, design, forskere og til myndigheter som setter krav. På den måten kan vi bidra til å forebygge helseskader og bedre folkehelse.
Bibba Benum, pensjonert bedriftsfysioterapeut og spesialist i ergonomi og arbeidshelse MNFF
Referanser
- https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-organisering-ledelse-og-medvirkning/10/10-1/, pkt. f) om ergonomiske prinsipper, se Arbeidstilsynets kommentar
- https://www.arbeidstilsynet.no/tema/utforming-av-arbeidsplassen/hvordan-utforme-kontoret
- https://www.arbeidstilsynet.no/nyheter/kontorlosninger/
- Forskningen er ikke positiv til det åpne landskapet, 2022, STAMI-forsker Birkeland
- Kontorlandskap, til skade eller gavn?, Ramazzini 2017-4, bl.a. om økonomiske forhold
- Nye kontorbygg baklengs inn i fremtiden, SINTEF, først i DN 01.03.23, ref. SINTEF og NTNU
