Hvordan vise at BHT sin arbeidsmiljørådgivning er lønnsomt?

Bedriftshelsetjenestens rolle er å bistå virksomhetene i det målrettede arbeidet for å forebygge arbeidsrelaterte helseplager og sykdom. For å lykkes må bistanden tilpasses de aktuelle risikoer for helseskade, og kravene til tiltak vil være delvis forskjellige fra arbeidsplass til arbeidsplass. Tiltak bør være behovsprøvde, systematiske og kunnskapsbaserte. Økonomiske utregninger kan bidra til et dokumentasjonsgrunnlag for å oppnå aksept og gjennomføringskraft i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Forskning og fakta om ikke optimalt arbeidsmiljø og forebyggingspotensiale er dokumentert i en rekke rapporter (7). Oslo Economics beregnet i 2018 de årlige kostnader knyttet til ikke-optimale arbeidsmiljøforhold i Norge, for virksomheter og for samfunnet generelt (8). Rapporten peker på at en godt fungerende BHT kan bidra til å redusere sykefravær og øke produktiviteten til de ansatte. Den samlede nyttevirkningen er anslått til 5,3 milliarder kroner årlig under beste praksis. Dette gir en samfunnsnytte som netto beløper seg til 2,8 milliarder kroner.

Oslo Economics (9) anslår også, at de totale samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til et ikke-optimalt arbeidsmiljø er 75 (30–110) milliarder kroner. Gitt forutsetningene nevnt over vil de samlede kostnadene for virksomhetene knyttet til et ikke-optimalt arbeidsmiljø utgjøre 30 (15–45) milliarder kroner. Godt og bedre HMS-arbeid og bedre arbeidsmiljøtiltak kan bidra til å redusere arbeidsrelaterte skader og sykdom.

Hvordan kan vi i BHT bidra til å synliggjøre gevinst av forebyggende, helsefremmende tiltak overfor både ledelse og ansatte?

Det er vist at noen av effektene ved bedring av arbeidsmiljøet vil være redusert sykefravær, bedre helse, mindre turnover, økt produksjon og bedret økonomi for bedriften. Ledelsen i virksomhetene ønsker å se lønnsomheten av HMS investeringene og tiltak, gjerne med effekt av økt produksjon og redusert sykefravær. De ansatte ønsker HMS tiltak for å sikre bedre helse og en trygg og god arbeidsplass, men ønsker ikke endring på arbeidsplassen, hvis ikke de er sikre på effekt av tiltaket.

Som helserådgivere er ansatte i BHT ansvarlige for å formidle helserisikoer i arbeidsmiljøet, og hvilke konsekvenser det vil ha for den enkeltes helse. Forebyggende HMS tiltak er ofte vanskelig å selge inn, fordi det tar tid før effekten er synlig. En utfordring er også, at vi ofte må gjette på effekten av tiltaket, selv om det er dokumentert at alle HMS-tiltak som oftest har en økonomisk effekt. Men kan bruk av vurderinger i form av tall og kroner gjøre tiltakene lettere forståelige?

Generelt bruker BHT i liten grad bruker økonomiske beregninger for ulike typer av HMS tiltak. Men kanskje vi burde tilegne oss kunnskap og innsikt på området slik at det blir mulig. Godt HMS arbeid har positive konsekvenser for arbeidstakere og virksomhet, men også for samfunnet og folkehelsen.

Ulike bøker og kurs gir innføring i hvordan en kan vurdere de økonomiske virkningene av god HMS arbeid. Modellene finner en i litteratur, rapporter og ved kurs/studier. For meg ble bruken av regnemodeller i Excel, etter et studium i «HMS – kostnadseffektivitet» på Høgskolen i Lillestrøm, spesielt nyttig. Et annet godt hjelpemiddel er boken «HMS = Økonomi | Verdien av å forebygge». Den gir innsikt i tenkemåter, metoder og eksempler (10).

Mange elementer må vurderes når en skal analysere arbeidsmiljøet og gjøre økonomiske beregninger. Figuren under viser noen av disse.

Elementer i analyser av arb.miljøet

Figur: fra Helseøkonomi forelesing, 2005 Høgskolen i Akershus, nå Oslo Met

Av de mange metodene for å regne på økonomisk nytte av forskjellige tiltak synes jeg at Kost-nytte- analyser er meget brukbare for å synliggjøre effekt av forbedringer i arbeidsmiljøet. Det er også metoden, som jeg har brukt mest.

Hovedformålet med Kost-nytte-analyser er å klarlegge og synliggjøre konsekvensene av alternative tiltak før beslutninger fattes. Enkelt betyr det å sette kostnadene ved et tiltak opp mot nytten det gir. Sammenligne tiltakskostnader mot gevinstene uttrykt i kroner. I Sverige er det gjort studier på bruk av kost-nytteverdi på ulike BHT-intervensjoner.

Ofte er det vanskelig å anslå nytten av et tiltak. Spesielt fordi tiltakene som oftest ikke er synlige umiddelbart, men først har effekt indirekte / etter et visst tidsperspektiv. Noen tiltak er det også vanskeligere å sette tall på enn andre; for eksempel konflikter, psykososiale forhold og nedsatt produktivitet. Men ved å involvere ansatte og ledelse i arbeidet kan en få frem gode tall.

Som rådgivere for virksomhetene er fysioterapeuter gode til å argumentere for forebyggende tiltak ved å vise til forskning, utredning og erfaring. (11) Men klarer vi å bidra til tallfesting av foreslåtte HMS tiltak vil det i mange tilfeller gi større gjennomslag. Diskusjoner og samtaler med de relevante parter (ledere, ansatte m.fl.) om kost-nytte for driften og arbeidsmiljøet kan gjøre prioriteringer bedre og enklere. Tiltakene blir også forankret i bedriften og kan bidra til å utvikle kultur, eierskap og læringseffekt. Samarbeidet i noen av de næringsmiddelbedriftene jeg arbeidet i førte blant annet til bedre organisering, opplæring, utforming av arbeidsplasser, krav til utstyr og bruk av BHT i byggeprosjekter.

Hva er en kost-nytte-analyse og hvilke faktorer skal med i en slik analyse? 

Regnestykket settes opp ved at en vurderer alle kostnadene mot forventet nytte i analysen.

Generelt vil det være slik at det er lettere å anslå kostnadene enn verdien av nytten, særlig fordi verdien av nytten som oftest har et mer langsiktig perspektiv.

Alle kostnader
– Investering, driftskostnader, vedlikehold osv.

Alle Inntekter
– Lavere sykefravær (adm., vikarer, overtid mv.)
– Høyere produktivitet (mer målrettet og effektiv)
– Lavere personalomsetting (intervju, opplæring mv.)
– Bedre kvalitet, lite forsinkelser, færre reklamasjoner, økt salg
– Materielle tap som er unngått
– Mindre produksjonstap

Et eksempel på hvordan jeg brukte kost -nytte analyse i den felles BHT jeg var ansatt.

En avdeling i en av bedriftene som var i vår BHT hadde stort fravær med årsak muskel skjelett sykdommer. De ansatte mente at hovedgrunnen til dette var tunge løft som ofte ble repetert. BHT anbefalte innkjøp at løfteutstyr, men ledelsen var i «sparemodus» og mente det ble for dyrt. Sammen med brukerne og ledelse satte vi opp følgende kost-nytte analyse for å se på om innkjøp av løfteutstyr kunne lønne seg. 

Resultatet etter analysen og diskusjon med ledelse og ansatte ble at løfteutstyr ble innkjøpt. I dette enkle eksemplet vurderte vi ikke renter, diskontering eller forventet kostnad/gevinst over tid.  

En slik analyse kan også brukes for å vurdere flere tiltak opp mot hverandre ved å sette opp kost -nytte analyse på forskjellige tiltak og sammenligne økonomisk effekt av de to tiltakene.

Usikkerhet i kost-nytte analyser kan være store, men effekten ved å synliggjøre problemstillinger for de impliserte partnere gjør at de likevel gjør stor nytte og fører til gode arbeidsmiljøtiltak.

For å gjøre kost-nytte analyse må vi ha best mulig underlagsdata. Økonomiske tall kan vi hente fra regnskap og budsjett. Tallene vi brukte for å synliggjøre effekten fremkom ved å bruke statistikker fra Statistisk sentralbyrå, kunnskap om sykefravær/kostnader som var tilgjengelig i bedriftene, produksjonstall, kalkyler fra ledelse og ansatte om timebruk osv.

Bakgrunnstall og regnemodeller for kostnadseffektivt HMS kan en også finne i litteratur og prosjekter. En del prosjekter tar utgangspunkt i en annen problemstilling enn HMS, men har likevel overføringsverdi (1, 2, 3, 4, 5, 9 og nylig fra STAMI 11). Jeg anbefaler at en vurderer å bruke regnemetoder for å bedre synliggjøre effekt av HMS tiltak hvis en har vansker med å bli hørt.

Bibba Benum, pensjonert bedriftsfysioterapeut og spesialist i ergonomi og arbeidshelse MNFF

Kunnskap kan være to ting
«Det vi vet, og det at vi vet hvor vi kan lære det vi ikke vet.»
Samuel Johnson, ca. 1780

Litteratur

1. Helsedirektoratet, «Økonomiske evalueringer av helsetiltak», veileder, 2012
2. Hem, Karl Gerhard, «Økonomiske konsekvenser av sykefravær», SINTEF, 2000
3. Hem, Karl Gerhard, «Kostnader ved arbeidsrelatert sykefravær» SINTEF A27430, 2016
4. Joranger Pål, Oslo Met, “Health Economic Evaluations of Shoulder Pain, Colorectal Cancer and Scoliosis”, 16.12.2015. Han har også utviklet regnemodeller i Excel for forskjellige HMS tiltak
5. Karlsen, Jan Erik, «Forbi bunnlinjen – balansert HMS økonomi», Cappelen Dam akademisk, 2012+
6. Helse- og omsorgsdepartementet, Meld.St.15 (2022-2023) Folkehelsemeldingen
7. https://stami.no/, STAMI rapport årgang 22 nr. 4, ISSN nr1502-0932, og Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021
8. https://osloeconomics.no/, Rapport for Arbeids og sosial dept., mai 2018, «Samfunnsnytten av BHT»
9. https://stami.no/, seminar 1. juni 2018, Fakta om Arbeidsmiljø, innlegg av Oslo Economics ved C. Bugge et. Al, «Hva koster et ikke optimalt arbeidsmiljø?»
10. Rafn, Christian H. og Ottesen, Chris, «HMS = økonomi, verdien av å forebygge. Tenkemåter, metoder og eksempler», 2014, 144 sider, ISBN 978-82-8403.115-6, Angermann forlag
11. https://stami.no/god-effekt-av-a-fa-veiledning-etter-arbeidsmiljokartlegging/, 2023