Hva er samfunnsoppdraget til Standard Norge?

–Kan du fortelle litt generelt om Standard Norge?

Vi utvikler og forvalter standarder i Norge, og har enerett på å utgi Norsk Standard. Vi er den ledende aktøren på nasjonal og internasjonal standardisering i Norge. Sammen med kundene utvikler vi løsninger som gir økt effektivitet, større konkurransekraft og redusert risiko i bedrifter og samfunnet. Vi er et nøytralt bindeledd mellom involverte parter og en pådriver i globale nettverk.

Medlemmene våre er både næringsliv, myndigheter, interesseorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og andre. Rundt 4800 norske eksperter er med i standardiseringsarbeid i regi av Standard Norge på nasjonalt eller internasjonalt plan. Rundt 90 ansatte sørger for at dette arbeidet går sin gang.

Standard Norge utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet. Vi fastsetter årlig ca. 1 200 nye Norsk Standard, og de aller fleste er laget i Europa.

–Hva er samfunnsoppdraget til Standard Norge – og hvorfor er det behov for dette?

Standarder finnes overalt. Hvis du leser dette innendørs, så er du omgitt av tusenvis av standarder. Se ut vinduet, og du titter nye tusenvis av dem. Det er standarder som gjør at du kan lese denne teksten på samme måte som alle andre tekster du har lest på en datamaskin eller mobil.

Det finnes nemlig standarder for bokstavelig talt alt; fra ovner, romraketter, bankkort og dører, til mindre håndfaste ting som eldreomsorg og datasikkerhet. Hvis du skulle ønske å starte din egen butikk, trenger du rutiner og systemer som det også finnes standarder for, og som gjør oppstarten og driften enklere. Det finnes standarder for hvordan man skal sikre oljeplattformer, for hvordan en leder kan ivareta et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen, for hjelmer, konvolutter osv.

Samfunnet er bygget på standarder. Hadde vi ikke hatt dem, ville hverdagen blitt utrolig tungvint. Forestill deg at alle bensinpumper kom i forskjellige størrelser, eller at alle heiser brukte forskjellige symboler, eller at skruer og mutre ikke lenger passet sammen.

Standarder fremmer faktisk innovasjon! For når alle bruker det samme utgangspunktet, så kan en god idé bli gjennomført enklere, noe som igjen gjør det enklere å bygge samfunnet vårt på en trygg, sikker, bærekraftig og lønnsom måte.

Å utvikle en standard er ikke noe som styres av staten, som mange tror. I Norge er standardisering noe som gjøres av både private og offentlige aktører i samspill, og Standard Norge leder denne prosessen fram mot endelig standard. På mange områder er det en nær sammenheng mellom det offentlige regelverket og standarder.

–Til hvilke hovedområder lager dere norske standarder?

Standard Norge fastsetter standarder på en rekke felter og innenfor mange sektorer. Innen bygg og anlegg er det naturlig nok mange standarder, med det er det også innenfor helse, bærekraft, ledelse, digitalisering og samferdsel for å nevne noen.

I 1923 ble Norsk Industriforbunds Standardiseringskomité konstituert, og Norsk Standard som merkevare ble etablert. Den første standarden som kom, var NS 1 Kondensatorforskruning for 19 mm rør. En annen av de første standardene som ble grepet tak i er NS 20 Metriske papirformater, og dermed fikk vi A-formatet som bidro til orden i dokumentene.

–Hvordan arbeider dere fram norske standarder – og hvor kommer internasjonale standarder inn i dette arbeidet?

Standardiseringsarbeidet foregår i prosjekter. Et standardiseringsprosjekt kan være å utarbeide en ny standard basert på behov i markedet. Andre ganger dreier det seg om å revidere en eksisterende standard. Et eksempel på det siste er når ny teknologi gjør at en standard må endres.

Å lage en standard foregår etter en bestemt prosess, fra en idé eller et forslag og fram til en ferdig standard. Dette arbeidet er delt inn i ulike stadier.

En idé eller et forslag kan i prinsippet komme fra hvem som helst. Generelt er det forventet at forslagsstiller deltar i det praktiske standardiseringsarbeidet, men det er ikke et krav. Begrensede ressurser skal ikke være til hinder for å komme med ideer og forslag til standardiseringsprosjekter.

Standardiseringsarbeidet baseres på følgende hovedprinsipper:

• Åpenhet: Alle berørte interesseparter som bedrifter, myndigheter, forbrukere, forskningsinstitusjoner og arbeidstakere kan delta i standardiseringsarbeidet.
• Frivillighet: Standardiseringsarbeidet er basert på frivillig deltakelse fra de berørte parter. Selve arbeidet foregår etter regler og retningslinjer som alle må følge.
• Konsensus: Standarder skal utarbeides med det som mål å komme fram til størst mulig grad av enighet, men ikke nødvendigvis enstemmig oppslutning om det endelige resultatet.

– Hva med HMS? Hva er sammenhengene mellom krav i arbeidsmiljøloven med forskrifter og kravene eller anbefalingene i norske eller ISO-standarder?

Norsk Standard vil alltid være innenfor norsk lov og forskrift, men vil kunne operasjonalisere og konkretisere hva som blir praksis ute i bedriftene. Med ISO-standarder er det ikke like rett fram, de blir også i en del tilfeller adoptert som Norsk Standard og har da betegnelsen NS-ISO. Hvis de først er adoptert som europeiske standarder vil de få betegnelsen NS-EN-ISO. Standarder er frivillige å bruke for bedrifter, men de vil ofte si mer om krav og anbefalinger utover det lovverket krever. F.eks. vil de si hva som ligger i et krav om forsvarlighet på et område og hva som er anbefalt.

Tusen takk til deg, Marit Sæter, direktør for kommunikasjon, for at du stilte opp og svarte på spørsmålene våre. Etter som vi skjønner er dere ved Standard Norge også villige til å bidra til en artikkel nr. 2. Denne vil blant annet omhandle

• generell informasjon om standarder innen arbeidsmiljø samt
• aktuelle kurs og webinarer som Standard Norge har.