Høy aktivitet i 2023 (Nytt fra NFF)

Offentlig spesialistgodkjenning

NFF har gjennom søknad, ulike skriftlige innspill og diverse møter, både formelle og mer uformelle, argumentert for offentlig spesialistgodkjenning av fysioterapeuter. Vi har dessverre ikke fått noen lovnader om at vi kommer til å bli prioritert for offentlig spesialistgodkjenning enda. Det vi vet, er at foran oss i løypa står både ABIOK-sykepleiere (anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie) og kliniske psykologer.

En helhetlig gjennomgang av autorisasjon, lisens og offentlig spesialistgodkjenning vil som en følge av en bestilling fra Stortinget (romertallsvedtak II), bli behandlet i Nasjonal helse- og sykehusplan. Vi regner med at forbundets søknad har blitt vurdert i forbindelse med dette arbeidet. Dette er en av grunnene til at vi venter spent på denne stortingsmeldingen.

Helsedirektoratet – møter med helsedirektøren, høringer og arbeidsgrupper

Helsedirektoratet er også en viktig nasjonal leverandør av både pasientforløp, veiledere og retningslinjer – for å nevne noe. Helsedirektoratet blir derfor en viktig samarbeidspartner for NFF. De siste årene har vi hatt årlige møter med helsedirektøren og representanter fra direktoratets ulike avdelinger. Dette oppleves som viktige møter, der NFF får anledning til å løfte frem ulike tema og der Helsedirektoratet både informerer og til dels utfordrer.

I år har NFF gitt høringssvar til Helsedirektoratet på

• nasjonal veileder om barn og unges psykiske helse
• nasjonalt pasientforløp for langvarig utmattelse uten kjent årsak inkludert CFS/ME
• veileder til forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger
• nasjonale faglige råd om samhandling og oppfølging av pasienter med amyotrofisk lateralsklerose (ALS)
• kapitlet om artrose i Aktivitetshåndboka. Helsedirektoratet reviderer og digitaliserer Aktivitetshåndboka, et arbeid som ble påbegynt i 2022.

Unio – Psykososialt arbeidsmiljø

Som dere kjenner til, deltar NFF i UNIOs kontaktgruppe for IA og arbeidsmiljø. Her får vi mulighet til å spille inn til UNIOs deltagelse i ulike fora på dette området. Faggruppe for arbeids- og folkehelse bidrar alltid positivt når vi spør om synspunkter til dette arbeidet.

I år vil vi særlig trekke frem arbeidet med å få på plass bedre regulering av det psykososiale arbeidsmiljøet. I dette arbeidet har UNIO inntatt en sterk stemme og et resultat av dette vil en forskriftsbestemmelse, enten i form av ny forskrift eller i form av eget kapittel i en eksisterende forskrift, bli sendt på formell høring på nyåret. Allerede nå har faggruppa bidratt med innspill til det foreløpige forskriftsutkastet, som formelt sett kommer fra Arbeidstilsynet. Vi har også fått informasjon om, at parallelt med dette foregår det også en prosess for å se på en styrking av bestemmelsen om psykososialt arbeidsmiljø § 4-3 i arbeidsmiljøloven.

Sintef-rapport om relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger

På oppdrag fra Unio har Sintef i løpet av året utført et forskningsprosjekt om relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger i yrker, hvor man jobber for og med mennesker. Yrkene som inngår i studien er sykepleiere, politi, fysioterapeuter, grunnskolelærere og barnehagelærere. NFF har deltatt både i referansegruppe og som informanter. Resultatene baserer seg på fokusgruppeintervjuer, intervjuer av ansatte og ledere og spørreundersøkelser blant medlemmene. Rapporten ble lagt frem på Unio-konferansen 5. desember.

Emosjonelle jobbkrav brukes om de følelsesmessige kravene som stilles til en arbeidstaker i møte med andre. Høye emosjonelle krav oppleves særlig i yrker der ansatte skal vise empati og engasjere seg følelsesmessig med andre.

Fysioterapeuter mener de har en meningsfull jobb med et viktig samfunnsoppdrag, samtidig som halvparten opplyser at det er belastende å konstant være til stede følelsesmessig for pasientene.

I likhet med de andre yrkesgruppene i studien, fortalte fysioterapeutene at de savner en systematisk kartlegging av emosjonelle krav og belastninger. Flere av dem fortalte at det kan være vanskelig å fange opp ulike belastninger. En av fysioterapeutene uttrykte det slik:

«Jeg tror mange har behov for å prate om belastningen man står i, men det er ikke noe system for det, så mange lar det være».

Fysioterapeuter opplever også generelt svært høye krav og stor grad av ansvarsfølelse knyttet til rollen. De opplever å ha et stort individuelt ansvar knyttet til vurderinger og behandlinger.

Fysioterapeutene skiller seg også noe ut fra de andre yrkesgruppene:

• Blant annet opplever langt færre fysioterapeuter enn sykepleiere, politi og lærere å bli mobbet eller truet på jobb.
• Færre fysioterapeuter vurderer å slutte i jobben, enn det som er tilfellet for de andre yrkesgruppene.
• Fysioterapeuter opplever i mindre grad enn de andre yrkesgruppene at hensynet til pasientene går på bekostning av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Forskningsrapporten bidrar til å sette søkelys på hvordan relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger påvirker ansattes arbeidshverdag. Dette vil også inngå i det tidligere nevnte forskriftsarbeidet.

• Forskningsrapporten kan lastes ned.

Medlemskap i Folkehelseforeningen

I år har NFF blitt medlem av Folkehelseforeningen. Folkehelseforeningen arrangerer den årlige Folkehelsekonferansen og medlemskap gir redusert deltakeravgift, noe som nå er en medlemsfordel for alle NFFs medlemmer. I 2024 vil konferansen bli arrangert i Tønsberg den 24. og 25. oktober med forkonferanser den 23. Mer informasjon på konferansens nettside.

Prosjektmidler fra stiftelsen Dam gjennom Folkehelseforeningen

Det er snakk om tre typer søknader: forsknings-, utviklings-, og helsesøknader. Folkehelseforeningen vil prioritere prosjekter for befolkningsrettede tiltak og prosjekter innen miljø og helse. Eksempler på relevante temaer er: Gode nærmiljø, universell design, mestring og trivsel for alle barn og unge, reduserte sosiale helseforskjeller blant barn og unge, deltakelse i arbeidslivet, innsats der folkehelse- og levekårsutfordringene er størst, samordnet folkehelsearbeid og FNs bærekraftmål.
Les mer om søknadskrav og -frister hos Folkehelseforeningen.

Politikerdebatt om statsbudsjettet: Folkehelseforeningen inviterer også sentrale helsepolitikere til å debattere statsbudsjettet. I år var temaet Et helsefremmende statsbudsjett? Forbundsleder Gerty Lund deltok på arrangementet.
 

Deltagelse i Nasjonalt nettverk for bedre uteområder i skoler og barnehage

I år valgte forbundet å delta i Nasjonalt nettverk for bedre uteområder i skoler og barnehage. Faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi, ved skolefysioterapeut Vegard Søberg Kristiansen, representerer forbundet i nettverket. Les mer om nettverket og  om nettverkssamling i Stavanger.

Arendalsuka

Uka byr på cirka 1700 arrangementer. I år var forbundsleder Gerty Lund debattdeltaker både i Aktørnettverkets debatt om rehabilitering og Kvinnehelsealliansens debatt om kvinners stemme blir hørt. Dette i tillegg til aktivt engasjement i de mange debattene og i de mer uformelle politikermøtene, som finner sted i løpet av disse hektiske dagene. 

Gjør 15 kloke valg 
16. oktober lanserte forbundet 15 anbefalinger i forbindelse med Gjør kloke valg-kampanjen. I tillegg til faggruppe for arbeids- og folkehelse, har også faggruppene for onkologi og lymfologi, kvinnehelse, barne- og ungdomsfysioterapi, psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi utarbeidet anbefalingene.

De i alt 15 anbefalingene er publisert på klokevalg.org

Dette er noe av det fag- og helsepolitiske arbeidet forbundet har gjort i 2023. I tillegg kommer det omfattende arbeidet som gjøres av forbundsleder, regionledere, tillitsvalgte og andre medlemmer med å synliggjøre forbundets synspunkter – gjennom ulike politikermøter, debattinnlegg og konferanser.