Samlet av Irene Kjønnerud og Jørn Holm (red.), styret
Hvordan begreper som helse, folkehelse og arbeidsmiljø forståes og anvendes har betydning for hvordan man kartlegger og vurderer risiko og fremmer forebyggende tiltak. Det gjelder blant annet på overordnet nivå, i kommuner og virksomheter. Her følger lenker til en viktig nasjonal veileder og til noen definisjoner av sentrale begreper.
- Virkninger på helse og livskvalitet i utredninger og samfunnsøkonomiske analyser – temaveileder til utredningsinstruksen – Helsedirektoratet
- WHO sin definisjon av helse: «En tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser.»
- Folkehelselovens definisjoner: «I loven her menes med a. folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. b. folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.»
- Hva er arbeidshelse? – STAMI «Arbeidshelse er helseforhold som helt eller delvis kan skyldes forhold på jobben. Det er knyttet til hvordan arbeidsmiljø på arbeidsplassen kan forårsake, forverre eller forbedre arbeidstakerens helsetilstand.»
- Hva er arbeidsmiljø? – STAMI – «Arbeidsmiljø handler om arbeidet, altså først og fremst om det vi gjør på jobben. Arbeidsmiljø er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. Arbeidsmiljø er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass, og krever ulike tilnærminger. Arbeidsmiljø påvirker arbeidstakernes helse, jobbengasjement og virksomhetenes resultater og produktivitet.»
- Begrepsforklaringer – Helsedirektoratet. Omfatter aktuelle begreper som helse, livskvalitet, sykdomsbyrde, helsetapsjusterte leveår med flere.
