Forfattere: Kjønnerød, Irene-Charlotte Fjell; Andersen, Rikke D; Andersen, Sivert H.F; Astvaldsdottir, Asdis O; Båsen, Eskild H; Sanden, Marianne; Sele, Ingrid H; Vindels, Thorvald H
Artikkelen sammenfatter eksamensarbeid i gruppe av studenter på 2. år bachelor fysioterapi ved Høgskolen på Vestlandet, levert mai 2022. I-C. F. Kjønnerød var veileder og har laget sammenfatningen for gruppen. Arbeidet var eksamen i modulen FYS220, Health promotion and preventive work.
1.0 Innledning og bakgrunn
Frisklivssentraler (heretter FLS) er en kommunalt organisert helsetjeneste og kan være svar på kommunenes plikt til å tilby helsefremmende og forebyggende tjenester (Lovdata, 2011; Helsedirektoratet, 2019). Kommunene har organisatorisk plassert FLS ulikt, under for eksempel kultur, idrett eller helse. Helsedirektoratet har utarbeidet veileder for FLS, der målet er å sikre kvalitet og komme med anbefalinger til etablering, organisering og innhold (Helsedirektoratet, 2019). Tilbudet i FLS skal være strukturert, tilpasset og tidsavgrenset og inneholde fysisk aktivitet, kosthold og tobakksslutt. Tilbud for å fremme psykisk helse er også anbefalt. Hvordan innholdet på FLS legges opp, varierer lokalt, regionalt og nasjonalt og med stabens fagbakgrunn. SSB gjorde en undersøkelse i 2019 på hvor mange av landets kommuner som hadde tilbud til innbyggerne om livsstilsendring og mestring av helseplager. På det tidspunktet, hadde om lag 60 % av landets kommuner FLS, og over 80 % av befolkningen tilgang til FLS. Antall stillinger var 306 (Thonstad, Ekornrud, & Stølan, 2020).
I dette prosjektarbeidet ble det gjennomført en kvalitativ undersøkelse med to FLS som cases, med mål å finne ut om innretting av tilbud som veileder for FLS anbefaler (Helsedirektoratet, 2019) kunne fremstå ulikt ut fra ansattes fagbakgrunn eller rolle. Det var spesielt interessant å finne ut om tilbudet fremsto ulikt med og uten fysioterapeuter ansatt på FLS, hva eventuelle ulikheter består i og om fysioterapeuters kunnskap kan brukes bedre eller annerledes på FLS.
Følgende problemstilling ble formulert:
«Hvordan nytte en fysioterapeuts ressurser og kunnskap på en frisklivssentral?»
1.1 Begrepsavklaringer
Helsefremmende arbeid er forstått som prosesser som setter personer i stand til å få økt kontroll over helsen, sånn at den kan bli bedre (WHO, 1998). Likere fordeling er sentralt i arbeidet og Ottawacharteret presenterte fem strategiske mål for helsefremmende innsats; helsefremmende politikk, støttende omgivelser, styrke samfunnsinnsats, utvikle personlige ferdigheter og reorientere helsetjenestene (WHO, 1986).
Forebyggende arbeid omhandler helsetjenestenes bidrag til folkehelse. Fokus er atferdsendring og å gjøre omgivelsene tryggere og bedre for helsen. For å klare dette, må samfunnet identifisere og redusere fysiske og psykososiale risikofaktorer og samtidig fremme faktorer som bedrer helsen (Lovdata, 2011).
Rolle blir forstått som summen av normer og forventninger forbundet med en oppgave, posisjon, relasjon eller sosial gruppe (Tjora, Skirbekk, & Tjernshaugen, 2021).
Fysioterapeutrollen er overordnet å ta vare på personer fra ulike samfunnsgrupper, i alle aldre, som lever med ulike funksjonsnivå og medisinske tilstander. Fysioterapeuten skal ha bred kompetanse i å gjenvinne, opprettholde og utvikle bevegelse og funksjon, for å fremme livskvalitet, mestring og deltakelse (Lovdata, 2019)
2.1 Casepresentasjon
Undersøkelsen hadde to cases med tre informanter. Senter 1 med to informanter, er en middels stor distriktskommune med interkommunalt FLS og fysioterapeut i staben. Senter 2 med én informant, er en større kommune, uten fysioterapeut i staben. Casene ble valgt basert på om de har eller ikke har fysioterapeut, i tillegg til å være ulikt geografisk lokalisert. Av anonymitetshensyn blir ikke FLS beskrevet ytterligere her.
2.2 Gjennomføring og etterarbeid
Det ble gjennomført to intervjuer. Det ene over Teams, det andre fysisk. Intervjuene ble transkribert umiddelbart og gruppen analyserte intervjuene noe felles og noe hver for seg. Før intervjuene gjorde gruppen nettsøk for å øke kunnskapen om FLS og de deltok på seminar for å lære om oppgaver og ulik organisering av FLS. Studentgruppen fant etter intervjuene at fysiske intervjuer er å foretrekke når man kan, fordi man ellers går glipp av spontane ansiktsuttrykk, følelsesuttrykk og det kan tilkomme misforståelser.
2.3 Etiske utfordringer
Informantene signerte informert samtykke, der relevant informasjon om oppgaven sto beskrevet og mulighet for å trekke seg var nedskrevet. Blant etiske utfordringer som ble tydelige, var behovet for å være omtrentlig i beskrivelse av FLS, blant annet med innbyggertall i kommunene og faglig sammensetting i stab. Studentgruppen er fysioterapeutstudenter og kan bli farget av eget syn på hva som er god fagutøvelse, noe gruppen og veileder diskuterte jevnlig.
3.0 Funn
De to FLS hadde ulike arbeidsmåter og tilbud og tilbudene var ulike både i innhold og struktur. I tillegg hadde de ansatte ulik faglig bakgrunn.
Inklusjon og henvisning var dels overlappende og dels ulikt. Veileder for FLS sier at det skal være lav terskel for å ta kontakt og frisklivsresept kan være aktuell henvisningsmåte (Helsedirektoratet, 2019). Senter 1 brukte både direkte kontakt og henvisning fra NAV og fastlege, mens Senter 2 vektla direkte kontakt.
Senter 1 rapporterte ønske om å inkludere flere sårbare grupper i sine tilbud og at individuell tilpasning kunne hjelpe flere deltakere. Senteret vektla fysioterapeutbakgrunn i staben som fordel for å tilpasse tilbudene. Senter 2 formidlet at fysioterapeut i staben ville dreie tilbudet mer mot diagnoser og individuell tilrettelegging, noe de ønsket skulle bli tatt andre steder. Samtidig formidlet senteret at de mener de ikke treffer alle målgrupper, deriblant personer med overvekt, personer med lav sosioøkonomisk status og generelt menn.
Senter 1 har fysioterapeuter i staben, men stillingstittelen er noe annet. De ansatte observerer at ulik faglig bakgrunn gjenspeiles i hvordan arbeidsoppgavene blir løst, mer enn at de har ulike oppgaver. Senter 2 har stor variasjon i utdannelse og erfaring i staben. I intervjuet formidles det at senteret ønsker å endre veilederen sånn at kurs og tilbud mer kan tilpasses de ansattes kunnskap. Senter 2 sier videre at om de skulle ansatt fysioterapeut, er tilleggskvalifikasjoner mer interessante enn grunnutdannelsen.
4.0 Diskusjon
Organisering av FLS skal speile befolkningen i kommunen og tilgjengelige ressurser. FLS trenger å jobbe tverrfaglig og tverretatlig og ansatte anbefales å ha høyere utdanning innen helse (Helsedirektoratet, 2019). I så måte kan fysioterapeuter i staben styrke FLS’ troverdighet i befolkningen og politiske myndigheter. Fysioterapeuter i staben kan være hensiktsmessig for å sikre tilstrekkelig kunnskap om kropp, helse og funksjon (Norsk Fysioterapeutforbund, 2012). Samtidig må fysioterapeuter tilpasse sin praksis til rammene for FLS, der gruppetilbud på tvers av diagnoser og funksjon i stor del er virket. Med fysioterapeuters kompetanse på tilrettelegging av aktivitet og trening, kan det være mulig løsning for å kunne møte veilederens forventning om å være et lavterskeltilbud (Helsedirektoratet, 2019).
Helsetjenesten må tilpasses alders- og målgrupper og andre lokale forhold (Helsedirektoratet, 2019). Kommunene er gjennom Folkehelseloven forpliktet til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (Lovdata, 2011). Kommunene kan bruke oversiktsarbeidet til å spisse tilbud og tiltak lokalt, samtidig gir veilederen kunnskapsbaserte anbefalinger om innhold FLS skal ha (Helsedirektoratet, 2019). Undersøkelsen fant at Senter 1 har vesentlig flere stillinger pr. innbygger enn Senter 2, noe som kan være med og forklare at Senter 2 har mindre mulighet til individuell oppfølging som tillegg til grupper.
Mange som henvises til FLS har overvekt og følgeplager av overvekten, deriblant smerter i muskler og ledd (Benschop, Kaufmann, & Dahl-Michelsen, 2021). Fysioterapeuter har en kjent rolle i helse og kan med sin tilstedeværelse trygge flere i å delta på FLS. Samtidig er det viktig at fysioterapeuter promoterer hva faget kan og kan bidra med, for å sikre legitimitet også i fremtiden (Sandison, 2019). Det kan tenkes at flere vil henvise deltakere til FLS når man vet det er en kjent profesjon man møter i tilbudet, men det trengs det flere undersøkelser for å finne ut.
I denne undersøkelsen ble det rapportert bredere sammensetning av deltakere på Senter 1 enn Senter 2. Det kan være grunnet at det er fysioterapeuter ansatt, siden fysioterapeuter med kompetanse på dosering, intensitet, progresjon og tilrettelegging kan være gode til å sette sammen personer med ulike tilstander i samme gruppe. Samtidig kan det være faktorer som ulik promotering, ulik befolkningssammensetning og kommunestørrelse som har innvirkning – eller helt andre ting. Det er det aktuelt å undersøke mer senere. Senter 2 formidlet at de hadde mange middelaldrende kvinner som deltakere, deriblant mange som brukte FLS som ekstra treningssenter. Samtidig hadde senteret færre fra lavere sosioøkonomiske lag, færre unge og færre menn blant sine deltakere. Det kan tale for å gjøre endringer i rekruttering heller enn å endre veilederen, siden FLS skal gi tilbud til dem som har vansker med å finne arenaer for aktivitet, mestring og endring.
5.0 Konklusjon
Viktige funn i undersøkelsen, var ulik tolkning av veileder for FLS og ulike personalressurser i de to FLS. Disse funnene alene kan ha virket inn på at Senter 1 kunne drive mer individuell tilpasset aktivitet, mens det ikke var gjennomførbart i Senter 2. Senter 1 mente at fysioterapeutkompetansen var fordelaktig for å nå flere sårbare grupper og gi tilrettelagte tilbud, mens Senter 2 mente fysioterapeuter i staben ville bli for mye fokus på diagnoser.
FLS lokalt kan trenge å tilpasse virksomheten til de ansattes utdannelse, grunnet begrensede ressurser og ulik befolkningssammensetning. Samtidig er det anbefaling om kompetanse og utdannelse hos ansatte i veilederen for FLS (Helsedirektoratet, 2019). Det kan bli problematisk for formålet med FLS om innretning av tilbud og tjenester skal være tilpasset stabens interesser, mer enn stabens kunnskap og innbyggernes behov. FLS har stort potensiale og yter viktige tjenester til befolkningen.
Fysioterapeuter besitter en kjent rolle, som med fordel kan utnyttes mer og på flere områder. Det krever innsats på flere nivå og arenaer, og også at fysioterapeuter selv bruker tid på å promotere kunnskapen faget kommer med.
6.0 Implikasjoner for videre arbeid
Flere undersøkelser av drift og tilbud ved FLS er nødvendige for å forstå mer om organisering og utførelse av arbeidet som gjøres i FLS. Det kan også være hensiktsmessig å undersøke videre om tilbud og etterspørsel for FLS lokalt samsvarer og hvis ikke, hva som kan gjøres av justeringer. Det blir nødvendig fremover å rette mer innsats mot sårbare grupper, for å redusere sosial ulikhet i helse.
Fysioterapeutstudenter kan under veiledning eller som del av praksis drive grupper på FLS. Dette kan være blant flere løsninger i trange budsjettsituasjoner og gi rom for samarbeid på tvers av praksis og undervisning.
Referanser
Benschop, E., Kaufmann, M., & Dahl-Michelsen, T. (2021). Fysioterapeuters forståelser av overvekt i klinisk fysioterapipraksis: En intervjustudie. Fysioterapeuten(5-2021), 48-53. Informasjon hentet her
Helsedirektoratet. (2019). Veileder for kommunale frisklivssentraler. Hentet fra Helsedirektoratet (2019). Veileder for kommunale frisklivssentraler: etablering, organisering og tilbud (IS-1896). Helsedirektoratet. Hentet her
Larsen, A. (2017). En enklere metode: veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Bergen: Fagbokforlaget.
Lovdata. (2011). Folkehelseloven . Lov om folkehelsearbeid (LOV-2011-06-24-29). Hentet her
Lovdata. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (LOV-2011-06-24-30). Lovdata. Hentet her
Lovdata. (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning (FOR-2019-03-15-410). Hentet her
Norsk Fysioterapeutforbund. (2012). www.fysio.no. Hentet her
Sandison, C. (2019). Isn’t a physiotherapist just a glorified massage therapist? Hentet her
Thonstad, M., Ekornrud, T., & Stølan, S. (2020). Frisklivssentraler og tilsvarende helsefremmende tilbud i norske kommuner 2019: Analyse av tilbud for livsstilsendringer og mestring av sykdom (ISBN 978-82-587-1257-9). Statistisk Sentralbyrå. Hentet fra ssb.no
Tjora, A., Skirbekk, S., & Tjernshaugen, A. (2021). Hentet fra Rolle. Store Norske Leksikon.
WHO. (1986). Hentet fra WHO (1986, 21.11). Ottawa Charter for Health Promotion – Mer informasjon finner du her
WHO. (1998). Health promotion glossary. World Health Organization. . Division of Health Promotion, Education, and Communication. World Health Organization. Hentet her
