Forfattere: Jørgen Mikkelsen Bakke, Andrine Heggen, Kine Urberg Johannesen, Thomas Georg Hetland Papatzacos, Emma Charlotte Bjelland Saghaug, Henrik Johan Sørland
Artikkelen sammenfatter eksamensarbeid i gruppe av studenter på 2. år bachelor fysioterapi ved Høgskulen på Vestlandet, levert mai 2022. Veileder var 1. lektor Helga K. Kaale. Arbeidet var eksamen i emnet «Health Promotion and Preventive work».
Innledning
Folkehelsekoordinatorer er en av myndighetenes satsinger i folkehelsefeltet. Derfor var det av vår interesse å finne ut hva denne rollen innebærer, hvilke oppgaver den er tenkt å løse og hva vi som fysioterapeuter kan bidra med i denne rollen. Vi formulerte denne problemstillingen:
“Hva innebærer rollen til en folkehelsekoordinator, og hva kan en fysioterapeut bidra med i denne rollen?”
Metode: For å løse problemstillingen ble det innhentet data fra intervju med folkehelsekoordinatorer med ulik bakgrunn fra tre ulike kommuner. Det ble brukt et semistrukturert intervju som foregikk på teams. Intervjuene ble transkribert og en innholdsanalyse ble gjennomført.
Mulige feilkilder er at resultatene ble hentet fra muntlig tale og informasjonen var da åpen for tolkning. Videre hadde intervjuobjektene lite tid til å reflektere over spørsmålene. Vi anerkjenner at vi har en predisposisjon til fordel for fysioterapeuter som følge av at vi er fysioterapi studenter. Vi hadde lite kunnskap om temaet før vi holdt intervjuene og intervjuobjektene har derfor i stor grad påvirket vårt syn på folkehelsekoordinatorrollen, i tillegg til lover, definisjoner og studier.
Hoveddel
I denne delen presenterer vi noe teori, funnene fra undersøkelsen, samt våre egne refleksjoner. Innledningsvis har vi en kort definisjon av folkehelsearbeid, bakgrunnen for dannelsen av folkehelsekoordinatorrollen, samt betydningen av lovverk, stillingsprosent og organisering. Vi reflekterer rundt lovverket, funn fra undersøkelsen, evaluering av tiltak og fysioterapeuter i rollen.
Folkehelsekoordinatoren
Folkehelsearbeid er definert som “samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.” (Folkehelseloven, 2012, §3).
Folkehelsekoordinatorrollen er ikke en lovpålagt stilling. Å etablere en koordinator for folkehelse ble først anbefalt i St.meld. nr. 16, dette på grunnlag av påstanden om at en vesentlig suksessfaktor for folkehelsearbeid er en tydelig og forpliktende forankring i kommunene. En slik koordinator for folkehelse blir beskrevet som «lim» i det lokale folkehelsearbeidet. (St.meld.nr.16, 2002-2003, p. 76).
I en studie gjort av Hagen et. Al. (2018, s. 7) basert på spørreundersøkelser gjennomført i 2011 og 2014, sammenslått med offisielle data, viser det seg at folkehelsekoordinatorer i 2014 hadde i gjennomsnitt en 34% stilling, noe de videre argumenterer for at ikke er adekvat for å kunne oppfylle kravene denne rollen medfører, som å koordinere, planlegge og utvikle folkehelsetiltak. I tillegg poengterer de at organisering på høyere nivå kan gi folkehelsekoordinator større påvirkningskraft og politisk forankring. De nevner også i studien at noen mener det finnes uklarheter angående kompetansen som kreves i en slik rolle og hva denne rollen innebærer.
I samme studie undersøkes prioriteringen av rettferdig fordeling mellom sosiale grupper i lokale helsefremmende tiltak før og etter loven trådte i kraft. Her fant de ut at kommunene som ansatte folkehelsekoordinator i etterkant av folkehelseloven var nesten fire ganger mindre sannsynlig å prioritere rettferdig fordeling mellom sosiale grupper i lokale helsefremmende tiltak, sammenlignet med kommuner som ikke hadde ansatt folkehelsekoordinator (Hagen et al., 2018, s. 8). Det diskuteres at en forklaring på dette kan være at folkehelsekoordinator-rollen blir brukt som en form for ansvarsfraskrivelse, samt at de ikke er organisert nært nok administrasjonen til å ha tilstrekkelig politisk forankring (Hagen et al., 2018, s. 8-9).
Folkehelsekoordinator er ikke en lovpålagt stilling, noe vi mener gjør det utydelig hvilke arbeidsoppgaver denne rollen innebærer, hvilken kompetanse som kreves, hvor stor stillingsprosent som er gunstig og hvordan de bør organiseres i kommunen.
Intervjuobjektene mener folkehelsekoordinatorene ofte fungere som rådgivere. Videre poengterte de at de arbeider med å sørge for at folkehelseperspektivet blir ivaretatt i forskjellige instanser. Kunnskap om samfunnsarbeid og samfunnsplanlegging ble nevnt som viktige elementer i jobben.
De tre intervjuobjektene har ulike erfaringer med stillingsprosent og plassering i kommunene. De er enige om at en høyere stillingsprosent sentralt i kommunen gir større muligheter til å påvirke og fremheve helseperspektivet enn i en mindre stilling lenger ut i periferien.
Evaluering av tiltak i folkehelsefeltet
Jf. § 5 i folkehelseloven er kommunen lovpålagt å innhente data om folkehelsetilstanden. Videre må dette dokumenteres og presenteres i en rapport hvert 4. år. § 4 og 5 i forskrift om oversikt over folkehelsen. Kommunen er deretter lovpålagt å lage en strategi og en målsetning for hvordan de skal forbedre folkehelsen lokalt, og implementere tiltak basert på målsetningen. § 6, og 7 i forskrift om oversikt over folkehelsen.
Intervjuobjektene forteller at de selv har problemer med å evaluere effekt av tiltak fordi det er vanskelig å knytte spesifikke tiltak opp mot endring i folkehelsen. I vårt arbeid kom det heller ikke frem hvordan dette gjøres i praksis. Det ble nevnt av intervjuobjektene at de må stole på tilgjengelig litteratur og kunnskap for å sikre at tiltakene har den tiltenkte effekten. Det blir også nevnt at studentinvolvering ved bachelor- /masteroppgave rundt evaluering av folkehelsefeltet kan være ønskelig. Ett av intervjuobjektene fremla også problematikk rundt at informasjonen i oversiktsdokumentet av folkehelse gjerne blir utdatert før det blir publisert.
Fysioterapeuter i rollen som folkehelsekoordinator
NFF sin folkehelsepolitiske plattform har et mål for deres folkehelsearbeid om å skape forståelse og gjennomslag for at fysioterapeuter skal bidra i det tverrsektorielle oversikts- og planarbeidet. Videre argumenteres det med at fysioterapeuter har fra grunnutdanningen kunnskap om faktorer som påvirker folkehelsen og hvordan forebygge sykdom og lidelser, og at de derfor i større grad kan og bør ta en rolle i kommunenes planarbeid, både som rådgivere og som ledere.
Intervjuobjektene er positive til fysioterapeuter i rollen som folkehelsekoordinator og at de tilegner seg relevante ferdigheter gjennom utdanningen. Det nevnes at fysioterapeuter ser muligheter ovenfor begrensninger, og arbeider løsningsorientert. Intervjuobjektene mener at ettersom fysioterapeuter jobber med mennesker med nedsatt funksjonsevne blir de mer oppmerksomme på tilrettelegging og universell utforming. Dette gir et innblikk som er viktig når man skal planlegge et samfunn for alle.
Alle informantene sier seg derimot enige i at ytterligere utdanning eller kunnskaper innen sosiale strukturer og planarbeid er nødvendig for fysioterapeuter. Vi kan relatere til påstanden om at fysioterapiutdanningen i seg selv ikke forbereder oss tilstrekkelig for samfunnsarbeid, sosiale strukturer og kommuneplanlegging, men gjennom fag som helsefremmende og forebyggende arbeid og undervisning omkring sykdomspanoramaet, tilegner vi oss kunnskap om faktorer som påvirker folkehelsen og hvordan forebygge sykdom og lidelser, slik det argumenteres for i NFF sin folkehelsepolitiske plattform.
Konklusjon
Selv ved hjelp av litteratur og empiriske funn er det vanskelig å definere en folkehelsekoordinator sin rolle. Dette på grunn av de uklare rammene for hva deres arbeidsoppgaver innebærer fra kommune til kommune. Det er også uklart hvordan evaluering av arbeidet skal gjennomføres, og intervjuobjektene sier selv at de har problemer med dette. Det er tydelig at fysioterapeuters perspektiv er en ressurs i en slik stilling, men at ytterligere kunnskap om samfunnsplanlegging er fordelaktig.
Referanser
Folkehelseloven. (2012). Lov om folkehelsearbeid (LOV-2011-06-24-29). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29?q=folkehelseloven
St.meld. nr. 16 (2002-2003). Resept for et sunnere Norge. Helse- og ungdomsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-16-2002-2003-/id196640
Hagen, S., Øvergård, K. I., Helgesen, M., Fosse, E. & Torp, S. (2018). Health Promotion at Local Level in Norway: The Use of public health coordinators and Health Overviews to Promote Fair Distribution Among Social Groups, Int J Health Policy Manag 2018, 7(9), 807–817. https://dx.doi.org/10.15171/ijhpm.2018.22
