Folkehelse – en viktig del av fysioterapeutstudiet ved Høgskulen på Vestlandet

Aron Antonovskys bøker om ressursers betydning for helse er også sentrale. En av dem er Antonovsky, A (2012) Helsens mysterium. Den salutogene modellen¹⁹. 

Om innretning av helsefremmende og forebyggende arbeid, og hvordan man skal legge opp arbeidsprosessene, finner vi nyttig stoff om i bøker som: Mæland JG (2021), Forebyggende helsearbeid²⁰. Naidoo J. og Wills J. (2016), Foundations for Health Promotion²². STAMI (2018), Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018²¹.

Aktuell og oppdatert forskning og erfaring fra aktører i feltet blir også benyttet. Det siste kommer vi tilbake til. En femte og svært verdifull del av kunnskapsfundamentet er gjesteforelesninger, holdt av kollegaer som jobber i arbeids- og folkehelsefeltet, hvor de gir eksempler på hvordan de omsetter dette fundamentet til praksis. 
 

Målsettinger

Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning¹⁴ har disse læringsutbyttene for generell kompetanse i folkehelse. Det finnes også læringsutbytter for teori og ferdighet:   

• har innsikt i hvilken betydning meningsfylt aktivitet og arbeidshelse har for helse
• har innsikt i sammenhenger mellom helse, utdanning, arbeid og helse
• kan planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer god folkehelse, arbeidsinkludering og sosial deltakelse i et mangfoldig samfunn
• kjenner til utviklingstrekk i samfunnet med betydning for organisering av helsevesenet og utøvelse av fysioterapi

Utdanningen har videre laget noen mål for hvor og hvordan kompetansen kan anvendes, forankret i Høgskulen på Vestlandet sin strategi for 2019 – 2023²³. Visjonen er at «kunnskapen skal bygge mennesker og samfunn». Utdanningene skal være «profesjons- og arbeidslivsrettet», og arbeidsprinsippene skal være «samspel, berekraft og nyskaping».

Ulike roller i folkehelsefeltet

Emnet ønsker å forberede studentene til bredden av roller i folkehelsefeltet:

• Eksisterende og fagspesifikke fysioterapeutroller, der helsefremmende og forebyggende arbeid utgjør deler av- eller hele jobben. Noen eksempler: Bedriftsfysioterapeuter. Avtalefysioterapeuter som har helsefremmende og forebyggende bevegelse, fysisk aktivitet / trening og veiledning som del av sitt tilbud. Kommunefysioterapeuter som jobber med barn og ungdom, eller med hverdagsrehabilitering og fallforebyggende arbeid for eldre. Idrettsfysioterapeuter. Fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten som har lærings og mestringskurs som del av sitt tilbud.
• Eksisterende, men generelle yrkesroller, som også andre profesjoner kan inneha, som: Stillinger ved frisklivssentraler. Folkehelsekoordinatorer. Medarbeider ved lærings- og mestringssentre. Rådgivere og planleggere.
• Nye roller som med fordel kan skapes, fordi fysioterapikunnskapen er nyttig på svært mange felt.

Innovativ praksis

Fysioterapeuter har gjort mye bra helsefremmende og forebyggende arbeid i mange år! Men folkehelsefeltet trenger også ny og kreativ bruk av fysioterapikunnskap. Vi har så langt definert innovasjon som å bruke fysioterapikunnskapen:

• På nye måter, som vi gjør i samarbeidet med Dale Oen Academy, rusrehabiliteringstilbudet Arna Aktiv og Gatefotballen i Frelsesarmeen, der vi utforsker hvordan fysisk aktivitet kan brukes i prosesser med å bygge mennesker i en helsefremmende setting.
• For nye målgrupper, som i samarbeidet med Møhlenpris IL – og deres tilbud til minoritetsungdom. Eller i samarbeid med breddeidrettstilbud som jentefotballen i Fana IL.
• Sammen med nye instanser, som i prosjekter med byarkitekten i Bergen, hvor vi utforsker hvordan bymiljøet kan tilrettelegges for- og brukes til helsefremmende aktivitet.
• På nye arenaer, som i samarbeid med frivilligsentraler, fengsler, IL for psykisk syke, der fokuset er hvordan motivere – og legge til rette for fysisk aktivitet med helse og mestring som mål.

På alle nivå 

Helsefremmende og forebyggende arbeid er relevant på alle nivå: Mikronivå med klinisk virksomhet for individ og grupper. Mesonivå med innhold, arbeidsmetoder og organisering av tjenester. Makronivå som retter seg mot befolkningen gjennom prosesser på kommune- og samfunnsnivå. 

Studentene er, som mange fysioterapeuter kanskje, mest innstilt på å jobbe på klinisk nivå, med enkeltpersoner og grupper, slik man gjør i behandling, habilitering og rehabilitering. For å forberede til arbeid også på tjenestenivå, jobber vi litt med ledelse og utviklingsmetodikker som prosjekt og kvalitetssikring / internkontroll. Som forberedelse til arbeid på kommune og samfunnsnivå jobber vi litt med hvordan fysioterapeuter kan bidra i utarbeiding av planer og deretter implementering av vedtak.

Arbeidsmåter i emnet

Prosjektarbeid er egnet for sammensatt læring, og for utvikling av tiltak og tjenester. Emnet er delt i tre prosjekt, de to siste er utadrettete samarbeid med ekstern oppdragseier.    

1. Fysisk aktivitet og trening: Testing og statistiske analyse – og bruk av testdata. Planlegging, tilrettelegging av aktivitet og trening for ulike målgrupper.
2. Folkehelse i arbeidslivet: Kartlegging av en arbeidsplass. Skriving av rapport med funn og tanker om sammenhenger og mulige tiltak, som så formidles tilbake til arbeidsplassen. Viktige begrep og tilnærming er forebygging og ergonomi, ressurser og utfordringer. Men også motivasjon, fysisk aktivitet og helsefremming.
3. Folkehelse i dagliglivet: Bistå en målgruppe (brukergruppe og / eller fagpersoner) som ønsker hjelp til å utvikle sitt helsefremmende-/forebyggende arbeid. Fokus kan etter hvert bli å: Kartlegge ønsker om endring. Utvikle- eller forbedre et tiltak. Lage materiell som kan brukes i rekruttering eller motivering. Veilede i hvordan man drifter et tiltak. Evaluere – eller drøfte et tiltak opp mot gjeldende kunnskap. Viktigste begreper er helsefremming, forebygging, målgruppe, samarbeid, ressurs, endringsarbeid, helsekompetanse, motivasjon, mestring, fysisk aktivitet og kosthold. Det skrives rapport fra dette prosjektet, som også presenteres muntlig i et åpent seminar der oppdragseierne er spesielt invitert. Skriftlig rapport og muntlig eksamensseminar utgjør eksamen i emnet. De eksterne sensorene er kollegaer fra praksisfeltet med erfaring fra ledelse, utvikling og planlegging av fysioterapitjenester.

Samarbeid i grupper. Prosjektene løses i grupper på 5-7 studenter, med variasjon i kjønn, erfaring og kanskje perspektiver. Det beriker samarbeidet i gruppene at dette er en innvekslingsmodul, der vi også har studenter fra universitet og høyskoler vi samarbeider med. Vi skulle svært gjerne jobbet mer tverrprofesjonelt i emnet, som en enda bedre forberedelse til det samarbeid mellom faggrupper, tjenester og etater, som folkehelsearbeid trenger. Vi arbeider med å få dette til.   

Empirisk innhenting av brukerkunnskap. I tillegg til fundamentet nevnt over; statistikk, politiske føringer og fagkunnskap, henter vi inn svært viktig brukerkunnskap; hva målgruppene ønsker og er motiverte for, og deres innsikt i hva som trengs for å få det til. I arbeidshelseprosjektet skjer kartleggingen strukturert og følger anerkjente prinsipper fra Arbeidstilsynet og fra Grunnkurs i arbeidsmiljø for verneombud og deltakere i arbeidsmiljøutvalg. I prosjektet folkehelse i dagliglivet gjør alle gruppene feltlignende arbeid, og velger de metoder som egner seg best for deres felt; lese dokumenter som er sentrale for målgruppen, snakke med dem og observere dem i deres daglige aktivitet. I noen prosjekter er det også nyttig å gjøre en spørreskjemaundersøkelse. 

Tidligere i artikkelen nevnte vi eksempler på prosjekt der målgruppen er slutt-brukergrupper. Nedenfor presenterer to studentgrupper selv sine prosjekt, der målgruppen var fagpersonene som står midt i utvikling av folkehelsearbeid. De to problemstillingene studentgruppene jobbet med var:

• «Gjør rede for arbeidet til en folkehelsekoordinator og hva en fysioterapeut kan bidra med i denne rollen»
• «Hvordan nytte en fysioterapeuts ressurser og kunnskap på en frisklivssentral?»

Om noen ønsker kontakt har vi mail adresser;

Helga.Kristin.Kaale@hvl.no  og Irene-Charlotte.Fjell.Kjonnerod@hvl.no

Helga Kristin Kaale, 1. lektor, og Irene-Charlotte Fjell Kjønnerød, høyskolelektor ved bachelorutdanning fysioterapi, HVL