Av: Bibba Benum, pensjonert bedriftsfysioterapeut og spesialist i ergonomi og arbeidshelse MNFF
Jeg ser tilbake på ca. 40 års virke innenfor forebyggende helsearbeid både i kontorbedrifter, forskningsinstituttet SINTEF (11 år) og erfaring fra en felles BHT (19 år) som omfattet alt fra næringsmiddelindustri, verksteder til offentlige institusjoner.
Det startet for alvor med følgende historie. I 1966 arbeidet jeg på et fysikalsk institutt i nærområdet til mye industri. Jeg erfarte at pasientene mine kom tilbake med de samme muskelplagene med en syklus på ca. 3 til 6 mnd. Etter samtaler med pasienter var det særlig fra et arbeidssted, hvor jeg hadde stor rekruttering. Pasientene mente at plagene deres hadde sammenheng med jobben. Derfor ringte jeg personalsjefen, og spurte om jeg kunne få se på arbeidsplassene. Etter befaring skjønte jeg raskt at her måtte endringer til, hvis disse pasientene ikke skulle bli mine evige kunder. Det endte med at jeg ble deltidsansatt i bedriften, og min yrkeskarriere i fremtiden ble forebyggende helsearbeid og BHT.
Forebygging gjennom HMS-arbeid og god ergonomi
Forebyggende helsearbeid med vekt på muskel skjelett plager er tidkrevende og vanskelig, og forekomsten av plager er stor i arbeidslivet. Ifølge statistikk fra Stami (1) oppga 68 prosent i 2019 at de har hatt muskel- og skjelettplager den siste måneden. 38 prosent oppga at plagene er arbeidsrelaterte.
Godt HMS arbeid skapes gjennom forståelse av belastninger i miljøet, hva som skal til for å redusere disse, og at alle aktører ser hvordan de kan bidra. God ergonomi er å skape helse og trivsel og unngå feil- eller overbelastninger. Fysioterapeuter har fra grunnutdanningen kunnskap om faktorer som påvirker helsen og forebygger muskelskjelettsykdom.
Derfor er vi viktige rådgivere i det forebyggende/helsefremmende arbeidet i BHT. Vi vet at årsakene til arbeidsrelaterte sykdommer er multifaktoriale (1), og at forebyggende arbeid krever stor grad av samarbeid mellom mange aktører både ledere, ansatte, BHT og flere typer fagfolk.
Partene i samarbeidet
Vår felles BHT var opptatt av å fungere etter lovverket, og å dekke de tjenestene som vi skulle bistå arbeidsgiver med. Bedriftene har krav til å utarbeide planer for forbedringer av arbeidsmiljøet og blant annet tilrettelegge arbeidsmiljøet etter de ergonomiske basisprinsippene med helhetlig vurdering av alle faktorer som påvirker brukeren. Derfor ble det en oppgave å bevisstgjøre alle i arbeidsmiljøet til å se de problemstillingene som fantes og hvilke muligheter det var til å løse disse.
Selv var jeg opptatt av å være til stede på arbeidsplassen til brukerne og foreta kartlegginger, slik at vi sammen med ledelsen kunne tilrettelegge for bedre ergonomi. Kommunikasjon og tillit er viktige faktorer for å oppnå dette.
Ledelsen har ansvar for utbedring av arbeidsmiljøet. Deres bidrag til bedring i miljøet er kunnskap om drift, økonomi og organisasjon. De ansatte er eksperten på jobben, de kjenner belastningene og kan bidra med informasjon om hva de ville ha endret. BHT sitt bidrag er generell kunnskap om belastninger, som kan gi helseskader, og å gi råd om gode forebyggingstiltak. Sammen kan vi finne gode løsninger.
Samarbeid og tiltak
For å få best effekt av forebyggende helsearbeid er min erfaring, at det er viktig å delta på et tidlig stadium i alle sammenhenger. Dette gjelder alt fra arbeidsplassutforming, opplæring, byggeprosjekt, ombygging, innkjøp og organisering.
AML stiller krav til arbeidsgiver om systematisk HMS arbeid, redusere risiko og forebygge helseplager. Fraværet på grunn av muskel- og skjelettplager var stort i de bedriftene jeg arbeidet i. Opplæringsplaner for bedre arbeidsteknikk ble det nødvendig å utvikle. Filosofien var, at skal vi holde oss friske uten belastningsplager, må forholdene i arbeidsmiljøet bli mest mulig optimale. Og vi må sørge for at det blir mest mulig variasjon i løpet av dagen, gode arbeidsstillinger, muskelbruk og rytme.
BHT sammen med ledelse, ansatte laget opplæringsplaner for bedriftene, slik at de ansatte fikk innføring i hvordan de kunne ta vare på seg selv i arbeidssituasjonen. Budskapet ble «Jobb smart – da kan du forebygge og hindre belastningsskader» (4). Etter vi hadde hatt opplæringer kom det ofte innspill med gode ideer fra brukerne om hvordan arbeidsplassen kunne forbedres.
Jeg undret meg ofte over hvorfor noen arbeidstakere klarte tunge, ensformige – repetitive jobber hele yrkeskarrieren uten å få muskelskjelettplager. Undringen og samtaler med andre førte i 1991 til et pilotprosjekt med SINTEF, hvor vi så på mulige årsaker til belastningslidelser hos slakteri– og kontorpersonale (5). Dette førte til at vi senere, også sammen med SINTEF, i eget prosjekt kunne finne svar på hva som må til, for at du kan ha en fysisk tung jobb på slakteri hele livet.
Byggeprosjekter
Et område som engasjerte meg, og hvor jeg tror vi kan gjøre et meget godt forebyggende arbeid, ble deltagelse i byggeprosjekter. Hvorfor viser følgende hendelse: I AMU på SINTEF i 1980 fikk vi papirer på en ombygging av en avdeling til vurdering og godkjenning. Når hovedverneombudet og jeg skulle på befaring på byggeplassen var hele bygget ferdig. Vi følte oss som gisler. Det var ingen mulighet for påvirkning, men signering på deltagelse i prosjektet var ønskelig. Læringen av dette var, at skal vi få god HMS i byggeprosjekt, må vi komme oss med tidlig i prosjektene og der beslutningene tas.
Min interesse for å delta på et tidlig stadium i alle byggeprosjekt, store eller små, ble vekket. Spørsmålet var og er, hvorfor skal vi kun overlate planlegging av bygg til fageksperter som arkitekter, ingeniører og VVS folk? De har spisskompetanse og bred erfaring fra prosjekter. Men de har ikke den spesielle erfaring som brukere, ledelse og
BHT har fra arbeidsmiljøet. Ved å utføre analyser av belastninger i arbeidsmiljøet kan vi sette brukerkrav til HMS og bidra til bedre prosjekter. Alle faktorer i arbeidsmiljøet må vurderes, sammen med investeringer og driftsutgifter både på kort og lang sikt. Da får bedriftene mer fleksible HMS løsninger (3). For å delta i slike prosjekter må vi vise hva vi kan bidra med, og at vi har lyst til å delta. En begynnelse kan være å stille spørsmål om hvilke HMS krav de har i prosjektet.
Erfaringen er, at det setter i gang diskusjoner, som gir bedre arkitektoniske og tekniske løsninger som forbedrer prosjektene.
«Det mest effektive forebyggende arbeid utføres i utbyggingsfasen. Beslutninger som fattes i denne fasen, er noe en stort sett må leve med i hele feltets levetid.» Oljedirektoratet, ca. 1999.
Klatreutstyr for å skifte lyspærer og rengjøre. Enkelt renhold blir sjelden vurdert i prosjektene.
Varemottak til dagligvarebutikk.
Her må endring til.
Jeg ser tilbake på ca. 40 års virke innenfor forebyggende helsearbeid både i kontorbedrifter, forskningsinstituttet SINTEF (11 år) og erfaring fra en felles BHT (19 år) som omfattet alt fra næringsmiddelindustri, verksteder til offentlige institusjoner.
Dårlig HMS vurdering i innkjøp av utstyr har kostet bedriftene store summer. Og de ansatte har måtte leve med de unødige helsebelastningene som innkjøpet medfører. Som oftest blir pris avgjørende faktor for de innkjøpsvalg som foretas. Ergonomiske faktorer som brukervennlighet, tilpasningsmuligheter, renhold og vedlikehold blir sjeldent vektlagt. Rådgiving fra BHT ved innkjøp av utstyr er høyst påkrevd for å unngå helsebelastninger. BHT bør sammen med ledelsen og brukerne lage HMS kriterier, som kan brukes i innkjøpsprosessen. I den felles BHT tjenesten jeg arbeidet i laget vi HMS håndbøker/sjekklister med kravspesifikasjoner for de forskjellige typer innkjøp. Et eksempel på dette er kriteriebok og sjekkliste for kjøttindustrien (Brapro – Kjøtt). En slik liste kan både selger, ledelse og ansatte benytte, når de vurderer salg/kjøp av nytt utstyr.
Ettertanke
Min refleksjon, etter et langt, spennende, morsomt og forebyggende arbeid med ergonomi, er at arbeidsmiljøarbeid ofte blir forbundet med tiltak for å forebygge at sykdom og skade oppstår. Men etter min mening betyr forebyggende/ helsefremmende innsats mye mer enn det.
Arbeidsmiljøet er viktig for å begrense konsekvensene av eksisterende helseproblemer, for rehabilitering av personer med helseutfordringer, som har stått utenfor arbeidslivet, og for valg mellom pensjonering eller å stå lenger i arbeid. Virksomhetenes arbeid og innsats på disse områdene bidrar derfor både til å forebygge og redusere sykefravær og frafall, og til å legge til rette for inkludering av grupper som står utenfor arbeidslivet. I tillegg kommer de positive økonomiske konsekvensene, som et slikt arbeid får for virksomhetene og for samfunnet.
En grunnleggende forutsetning for en forebyggende/helsefremmende arbeidsplass er systematisk HMS arbeid, som reduserer risikoen for sykdom og ulykker. Som ansatt i BHT blir vi ikke alltid «invitert med» i prosjekter. For mange av bedriftene er det ikke innlysende at helsepersonell skal ha en plass i innkjøps- byggeprosjekter, opplæring osv. Men da er det viktig å invitere seg selv ved å spørre – hvordan har dere tenkt å bruke BHT i dette prosjektet? Vår oppgave er å stille spørsmål. Løsningene må bedriftene finne.
Sitat fra Sesotho «Visdommen bor ikke bare i et hus»
Litteratur
- NOA, stami.no/helse-og-fravær
- Veiersted Kaj Bo m.fl. Mekaniske eksponeringer som årsak til muskel skjelett plager, STAMI rapport nr. 6, 2017
- Benum, Gustavsen, Larsen, Mathisen og Rokne. Å bygge en arbeidsplass, Gyldendal 2007. Ikke i salg lenger. Eksemplar kan fås ved henvendelse via mobil 90952163
- Benum, Haugen, Rostad og Sjøvold; «Skjærer hele livet – jobb smart «, Kjøttindustriens fellesforening
- Bolstad, Benum, Rokne og De Francisco; «Mulige årsaker til belastningslidelser hos slakteri -og kontorpersonell. En sammenlignende studie», SINTEF STF23 A 91043
