1) Kunnskapsbasert praksis … 2) Studentpraksis … 3) Motivation … 4) Rammeverket Act Denne årlige nasjonale konferansen blir arrangert av Norsk forening for folkehelse (Folkehelseforeningen), sammen med sentrale samarbeidspartnere som Folkehelseinstituttet og Stiftelsen DAM, og lokal kommune, fylkeskommune og Universitet. Folkehelseforeningen er en medlemsbasert tverrfaglig nasjonal forening med målsetting om å: Bidra til utvikling og formidling av kunnskap Være en arena som tydelig fremmer folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid Være en troverdig samarbeidspartner i det politiske arbeidet Folkehelseforeningen har mange arrangement i løpet av året, men konferansen er det største. I 2024 ble den arrangert i Tønsberg 24.-25. oktober, med 800 deltakere. Temaet for konferansen var «Vi mobiliserer for framtida», videre delt opp i syv undertema, der to av dem var: Arbeidsliv for alle Det gode liv = livskvalitet og helse Det var mange fysioterapeuter blant deltakerne, blant annet de fire som holdt innlegg på bakgrunn av sammendragene nedenfor. Nytt av året var at NFF hadde stand på konferansen. Det bidrog til mange gode samtaler om hva fysioterapeuter kan bidra med i folkehelsefeltet. I 2025 er konferansen lagt til Kristiansand 16.-17. oktober. Tittelen er «Prioriteringer for gode liv». Påmeldingen er åpnet. Det samme er oppfordringen om å sende inn abstract. Så kom igjen folkens!
Kunnskapsbasert argumentasjon for helsefremmende kommunepolitikk
Kjønnerød, Irene 1) Kaale, Helga Kristin 1) Greenland, Anita Svarstad 2) Strandbakke, Sigrid 1) Aasheim, Silje Hauge 1) (1) Høgskulen på Vestlandet, 2) Askøy kommune). Folkehelsekongressen, okt. 2024 Innledning Hver høst behandles kommende års kommunebudsjett. Frisklivssentralens tilbud er ofte oppe til diskusjon. Våren 2023 samarbeidet Frisklivssentralen på Askøy samarbeid med bachelorutdanningen i fysioterapi ved Høgskulen på Vestlandet. En studentgruppe kartla mulige konsekvenser av nedleggelse av tilbudet Aktiv Senior, et aktiviserings -og sosialiseringstilbud for eldre i kommunen. Resultater av kartleggingen ble presentert i kommunestyremøte høst 2023. Problemstilling: Hvilke konsekvenser kan avslutning av Aktiv Senior som aktivitets -og sosialiseringsarena ha for kommunen, på kort og lang sikt? Metode Feltobservasjon på aktivitetstilbudets tre lokasjoner, gjort gjennom deltakelse i Aktiv senior, instruktørrolle i Aktiv senior og utfyllende samtaler med deltakere. Spørreskjema til deltakerne av aktivitetstilbudet, med svarprosent på 31, 47 respondenter. Spørsmålene omhandlet deltakernes livssituasjon og tanker om tilbudet på FLS, både i innhold, geografi og økonomisk kostnad. «Kroppen min fungerer bedre. Jeg kan jobbe mer i hagen», deltaker Aktiv Senior – Foto: Irene Kjønnerød Analyse QALYs, spesielt kost-nytte ved endring av livsstilsrelaterte sykdommer, inaktivitet, funksjonsnedsettelse og hjelpebehov i den eldre befolkningen. Resultat 75 % av respondentene var kvinner og 25 % menn. 75 % alder 60-74 år og 25 % alder 75-90 år. 94 % av respondentene var veldig fornøyde med tilbudet Det er viktig at tilbudet ledes av helsepersonell Deltakerne får bedre balanse og fysisk utholdenhet Det sosiale var svært viktig 17 % opplevde vesentlig smertelette og 41 % noe smertelette 81 % av deltakerne mente deres aktivitetsnivå ville reduseres om tilbudet forsvinner QALY 1 QALY var i 2017 1,3 mill. NOK. Endring fra inaktiv til aktiv livsstil for alder 60-69 gir økning i QALYs på 3,52 år, og for alder 70-79 økning på 2,87 år. Besparelse ved økning i QALY ble forventet 4,58 og 3,73 mill. NOK for alder 60-69 og 70-79 år. Diskusjon/konklusjon Økende andel eldre i befolkningen gir økende behov for offentlige tjenester. Kan hjelpebehovet utsettes, er det gunstig både økonomisk og menneskelig. Ved å jobbe helsefremmende og forebyggende i store grupper sånn frisklivssentralen gjør, kan behov for individuell behandling reduseres, og med det kan tilbudene bidra til å løse kommende kapasitetsutfordringer i det offentlige. Aktiv Senior gir mulighet til å øke aktivitetsnivå blant eldre i kommunen. Avsluttes tilbudet, synes korttidsvirkninger å bli mindre sosialisering, mer ensomhet og inaktivitet. I lengre perspektiv ses reduksjon i QALYsog større behov for individuelle helsetjenester, som øker press på helsetjenesten. Referanser – Helsedirektoratet (2022). Folkehelse i et livsløpsperspektiv: Helsedirektoratets innspill til ny folkehelsemelding. Fra Helsedirektoratet – Helsedirektoratet (4. juli 2023. Faglige råd. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/voksne-og-eldre – Strøm, S., Rasmussen, I., & Furuholmen, J. (14.08.2017. Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet? Fra https://www.vista-analyse.no/site/assets/files/6402/va-rapport_2017-14_fysisk_inaktivitet-_hva_koster_det_samfunnet_2.pdf
Utvikling av kompetanse i arbeids- og folkehelse for fysioterapeuter – en løypemelding (juni 2024)
Av: Helga K. Kaale, 1. lektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), medlem i Faggruppen for arbeids- og folkehelse, varamedlem i styret med oppgaver knyttet spesielt til kursutvalget og fagtidsskriftet Utgangspunktet Etter- og videreutdanning Videre utvikling – hva ønsker du? Utgangspunktet – deler av bildet På faggruppen sitt jubileumsseminar i mars 2023 presenterte 1. amanuensis ved HVL Tove Ask og undertegnede noen tanker om «Fysioterapeuters roller i arbeids- og folkehelsefeltet. Hvilken kunnskap og kompetanse krever fremtiden?» og «Hvor står og går vi som fysioterapeuter?» Tankerekken startet med Folkehelseinstituttet sin beskrivelse av befolkningens helsesituasjon: Antall eldre øker. Det er slutt på at befolkningen blir stadig friskere. Sykdomsbildet er fortsatt dominert av ikke smittsomme sykdommer. Økningen i psykiske plager hos ungdom, og økende sosial ulikhet, bekymrer spesielt. (1,2) Tankerekken fortsatte med Helsedirektoratet (3) og Arbeids- og velferdsdirektoratet (4) sine vurderinger av hva som er nødvendige satsinger: Alle som utvikler og tilbyr helsetjenester trenger å ha bedre oversikt over befolkningens helsetilstand. De trenger også å ha med seg forebyggende og helsefremmende perspektiver og verktøy i alle oppgaver de jobber med (3). Flere må i arbeid. Vi må fremme arbeidsdeltakelse og redusere sykefravær. Komplekse problemer krever sammensatte og tverrfaglige løsninger. Godt samarbeid mellom NAV og helsetjenesten er viktig (4). Tove Ask mfl. sin forskning bidrar til innsikt i hvor langt fysioterapeuter har kommet med å finne sin plass i arbeidshelsefeltet (11, 12). I en kvalitativ studie av privatpraktiserendes erfaring med å inkludere arbeidsperspektivet (11) fant de at: Pasienten er i sentrum: Når fysioterapeuten vurderer totalbelastning og avklarer målsetting. Når tålegrensen finnes og bygges opp. Det er usikkerhet rundt fysioterapeutens plass i en arbeidsrettet tilnærming. Det er begrenset tverrfaglig samarbeid, og egen rolle oppleves som uavklart. Fysioterapeutene erfarer å ha god basiskompetanse, men har behov for mer kunnskap om trygdeemner og regelverk, samt standardiserte vurderingsverktøy. I en spørreskjema-undersøkelse til privatpraktiserende fysioterapeuter om deres inkludering av arbeidsperspektivet (12), sendt ut til 2650 medlemmer i NFF, med 519 svar, fant de at: 91 % syns de har en viktig rolle i sykefraværsarbeidet. 88% etterspør ofte pasientenes arbeidssituasjon. 75% er trygge eller ganske trygge på sin rolle i å vurdere arbeidsevne. Kontakten med fastleger ble vurdert som god, men sporadisk. Fysioterapeutene ønsker at fastlegene og NAV involverer dem oftere, og på et tidligere stadium. Tankerekken avrundet med at det er behov for mer utforsking av roller og arbeidsmodeller, tverrprofesjonelt samarbeid og samhandlingsmodeller, inklusive hvilke digitale systemer som kan tenkes å være nyttige i feltet. NFF sentralt følger opp nevnte endringer, føringer, kunnskap og spørsmål i sine politiske plattformer i arbeid og helse (5) og folkehelse (6). Basert på disse plattformene utvikler og tilbyr Faggruppe i arbeids- og folkehelse kurs og diskuterer hvordan faggruppen kan bidra til annen etterutdanning på ulike arenaer, som Folkehelsekonferansen i oktober 2024 og Fysioterapikongressen i mars 2025. Også utdanningsmiljøene jobber med å svare på behovet for mer kompetanse i arbeids- og folkehelsearbeid (8.10). Når det gjelder grunnutdanning uteksamineres i disse dager det andre kullet, fra alle de fire utdanningene i Norge, som har gjennomført grunnutdanning etter nye forskrifter (8,10). Her er det betydelig sterkere fokus på arbeids- og folkehelse, enn det som var tilfelle i den gamle rammeplanen fra 2004. I «Om ergonomi» nr. 2/2022 ble det gitt ett eksempel på hvordan bachelorutdanningene arbeider med disse temaene. Hvordan utdanningsmiljøene jobber med videreutdanninger kommer jeg tilbake til sist i artikkelen. Noen prinsipper for kompetanseutvikling ligger til grunn for både grunn-, etter- og videreutdanning: Kompetanseutvikling skal være basert på gyldig og relevant kunnskap fra de likeverdige kunnskapsformene forskning, egen profesjonelle erfaring og brukerkunnskap (7). Det er vedtatte læringsutbytter som skal styre arbeids- og vurderingsformene i utdanning. Læringsutbytter, som kategoriseres i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, (8) legger opp til jobbing med reelle case, konkrete verktøy og refleksjon i diskusjon og skriftlig arbeid. Det som gis av input har som hovedhensikt å stimulere til praktisk arbeid og refleksjon. Det er en fordel når ulike kompetansedeler henger sammen og bygger på hverandre. Ifølge sentrale profesjonsteoretikere er det en utfordring å få fragmentert profesjonskunnskap til å henge sammen (9), og i neste omgang utøves koordinert i tverrprofesjonelle tilnærminger (10). I fortsettelsen presenteres noen etter- og videreutdanningstilbud i arbeids- og folkehelsefeltet med vekt på NFF og faggruppens tilbud. Gjennomgangen presenterer ikke en fullstendig oversikt. Etter- og videreutdanning NFF tilbyr tre nye kurs høsten 2024 Arbeidslivets spilleregning og primærhelsetjenestens rolle Ansatte og selvstendig næringsdrivende i primærhelsetjenesten har en viktig rolle i veiledning og rådgivning av pasienter som har problemstillinger knyttet til helse og arbeidsliv. En forutsetning for å kunne gi kvalifiserte råd og veiledning, er blant annet oppdatert kunnskap om arbeidslivets regelverk, organisatoriske forhold i arbeidslivet, roller, ansvar og myndighet i dette arbeidet. Dette kurset skal gi relevant og aktualisert kunnskap på dette feltet, noe som i sin tur vil kunne bidra til å oppfylle intensjonen til et inkluderende arbeidsliv, redusere sykefravær og trygge de av arbeidslivets aktører som trenger råd og hjelp fra sine behandlere om forhold som angår arbeidslivet. Målgruppe Fysioterapeuter, leger, psykologer, manuellterapeuter, kiropraktorer og andre som gir råd til pasienter som er i arbeid, som er sykmeldte og ønsker gjeninntreden i arbeidslivet, eller som har arbeidsrelaterte sykdommer eller skader Ansatte i primærhelsetjenesten som ønsker oppdatert kunnskap om arbeidslivets spilleregler Ansatte i NAV og Arbeidslivssentrene Ansatte i bedriftshelsetjenesten og andre som jobber med HMS-rådgivning Tidspunkt: tirsdag 17.september 2024 kl.9:00-13:15 Sted: Digitalt i Teams/zoom, lenke sendes til de påmeldte via e-post Påmeldingsfrist: 10.09.2024. Mer informasjon finner du via lenken øverst. Synsergonomi på arbeidsplasser Arbeid foran en skjerm er i dag vanlig i mange ulike yrker. Skjermarbeid setter store krav til synsapparatet og til at arbeidsplassen har gode synsforhold. I tillegg er det andre yrker med ekstra synskrevende arbeidsoppgaver og det er arbeidstakere som har synsutfordringer som krever tilrettelegging. Gode, tilrettelagte lys- og synsforhold forebygger arbeidsrelaterte helseplager og er derfor en viktig del av et helhetlig arbeidsmiljø. Vanlige helseplager kan f.eks. være synsforverring, stressrelaterte plager, hodepine eller muskelsmerter. Fysioterapeuter som jobber med arbeid og helse blir ofte involvert i problemstillinger som omhandler syn, helse og belysning på arbeidsplassen. Det kan
Rekruttering av yrkesaktiv befolkning til tiltak ved frisklivssentraler
– en studie med kombinerte metoder Forfattere: Ane Brekke, Josef Malik Camberali, Jon Håvard Hagland, Lisa Ljoså, Mariann Rosnes, Irene-Charlotte Fjell Kjønnerød og Helga Kristin Kaale. Artikkelen sammenfatter et prosjektarbeid i gruppe gjort av studenter på 2. år ved bachelorutdanning i fysioterapi ved Høgskolen på Vestlandet, levert mai 2023. Arbeidet var eksamen i emnet FYS220, Health promotion and preventive work. Sammenfatningen er laget av Helga K. Kaale, 1. lektor, ansvarlig for emnet og veileder for gruppen. 1. Høringer og innspill «Arbeids- og folkehelse – hvordan kan vi bruke hverandre?» var tittelen på faggruppens jubileumsseminar våren 2023. Vi jobbet videre med dette spørsmålet i et prosjekt, hvor vi samarbeidet med en frisklivssentral (FLS), som var bedt om å bistå kommunen i deres arbeid med å få ned sykefraværet. FLS så positivt på forespørselen, men hadde erfart at rekruttering av yrkesaktive voksne til tiltak ved FLS er en utfordring. Problemstillingen vår ble derfor: «Hvilke utfordringer møter Frisklivssentraler når de vil rekruttere yrkesaktive voksne, og hvordan kan disse utfordringene løses?»
Tas fysisk aktivitet nok på alvor som ressurs i systematisk HMS-arbeid?
Av: Jørn Holm, fysioterapeut, Arbeidstilsynet, basert på eget foredrag Nylig avholdt NIVA webinar og workshop om Physical Activity Paradox. Det var innlegg og diskusjoner med deltakelse av forskere, ergonomer mfl. Opptak av noen innlegg skal bli publisert på NIVA sine sider. En oppsummerende artikkel av professor Holtermann mfl. planlegges. Her er noen kortfattede refleksjoner, og til sist lenker for utdyping og inspirasjon. Med paradoks menes at fysisk aktivitet tilsynelatende kan ha litt ulike helseeffekter, om det foregår på fritiden (positive) eller på arbeidet (negative). På samlingen kom det frem at det neppe finnes et paradoks – at forskjellene, forenklet sagt, kan forklares med de ulike rammer for den fysiske aktivitet /belastning. På fritiden er det frivillig og full egenkontroll på type aktivitet, pauser og restitusjon, i motsetning til på arbeid. Jobbens krav fører lettere til for mye av en type fysisk aktivitet uten tilstrekkelig variasjon og restitusjon – eksempelvis tungt og /eller ensidig gjentatt arbeid. Vi tenker kanskje også annerledes om reaksjoner i muskler og ledd etter trening enn etter en lang jobbdag. Blant spørsmål som melder seg om fysisk aktivitet og HMS-arbeid er: effekter av fysisk aktivitet og trening definerer og bruker alle alltid begrepet fysisk aktivitet likt systematisk HMS-arbeid – er fysisk aktivitet/belastning kun en mulig negativ risikofaktor, eller kan det også være et positivt forebyggende tiltak som helsefremmende tiltak medvirkning og ansvarsfordeling mellom arbeidsgivere og arbeidstakere fremtiden – hva kan være en hensiktsmessig prioritering Effekter. Det er anerkjent at ens fysiske styrke og utholdenhet har betydning for forebygging av muskel- og skjelettplager, og for i hvilken grad arbeid oppleves belastende. Like anerkjent er betydningen av tilstrekkelig variasjon og restitusjon. Positive effekter av fysisk aktivitet og trening er ikke et nylig oppdaget fenomen. Det er beskrevet av Hippokrates og Platon. Kierkegaard har skrevet om betydningen av å gå. Og tidsskrift for leger publiserte for over 20 år siden «Mennesket – skapt for bevegelse». I de senere årtier settes trening også i sammenheng med statistisk sett økt levealder og lavere risiko for forskjellige kreftformer, diabetes og andre sykdommer eller risikotilstander. I tillegg kjennes til positive effekter for opplevelse av energi og konsentrasjon. Spørsmålet er om de forebyggende og helsefremmende effektene er tilstrekkelig kjente og tatt i betraktning innen arbeidslivet. Definisjoner. Ulik bruk av begrepet fysisk aktivitet kan føre til misforståelser og tilsynelatende uenighet. I arbeidssammenheng kan vi bli møtt med synspunkter som «vi gjør mer enn nok fysisk aktivitet på jobben allerede, takk» – underforstått stående, gående, tungt eller ensformig, gjentatt arbeid. Noen mener at fysisk aktivitet er en privat helsesak, som arbeidsgiver ikke har noe å gjøre med. WHO sin definisjon av fysisk aktivitet er, fritt oversatt, «Enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som krever bruk av energi». Innenfor folkehelse og idrettsmedisin er begrepet positivt ladet, grunnet indikasjoner på de mange forebyggende helseeffekter på en rekke områder, ikke bare for muskel- og skjelett. Innenfor arbeidshelse brukes begrepet typisk i forbindelse med vurdering av helsefremmende tiltak etter aml § 3-4. Her vil også kunne inngå betydninger som fysisk anstrengelse eller belastning. Dermed kan begrepet få en negativ klang, som en risikofaktor en bør redusere så mye som mulig. Systematisk HMS-arbeid. Forebygging skal vektlegges og arbeidet skal planlegges og tilrettelegges etter ergonomiske prinsipper – dels generelle prinsipper, men også etter den enkeltes forutsetninger og helst også preferanser. Derfor er det ikke bare innen folkehelse, men også i regi av arbeidsmiljølovens krav til systematisk internkontroll-arbeid, velbegrunnet å tolke at «fysisk aktivitet» skal inngå. BHT kan her ha en viktig rolle. Fysisk anstrengelse, objektivt og subjektivt, er en risikofaktor blant mange, som skal kartlegges og vurderes. Også som forebyggende tiltak kan fysisk aktivitet begrunnes, herunder for restitusjon og å bidra til å vedlikeholde, eventuelt øke våre fysiologiske forutsetninger. Det er i studier fra inn- og utland beskrevet en rekke eksempler på at arbeidet kan organiseres «smart» eller «intelligent». De som står bak forskning og artikler peker eksempelvis på å: finne hensiktsmessig balanse mellom ulike typer fysisk aktivitet (tungt arbeid, ensidig, gjentatt arbeid, pulsnivåer, stående, sittende og gående) bryte opp og rullere på stående arbeid, veksle med sittende mv. variere sittende arbeid med stående eller gående innføre fysisk aktivitet basert på arbeidets art, den ansattes fysiske forutsetninger og preferanser sikre restitusjon før neste «økt», legge inn «pauser» med variert bevegelse, eventuelt styrketrening eller høy puls for å øke sirkulasjonen planlegge, igangsette, evaluere og justere den fysiske aktivitet /belastning. Helsefremmende tiltak. Utover som risikofaktor og forebyggende tiltak kan fysisk aktivitet betraktes og benyttes som et rent helsefremmende tiltak. Økende omfang av stillesittende arbeid er del av bakgrunnen for aml § 3-4. Men fysisk aktivitet kan også brukes til eksempelvis variasjon, restitusjon, sosial aktivitet og som velferdstiltak. Uansett bakgrunnen for fysisk aktivitet kan resultatet bli vedlikehold, kanskje bedring, av helse, trivsel og arbeidskapasitet, og redusert fravær og unødig tidlig avgang fra arbeidslivet. Målet må være å ha overskudd når vi drar hjem fra jobb – og gjerne være i bedre helse enn når vi kom. Arbeidsgiver behøver ikke å begrense tiltaket fysisk aktivitet til arbeidsplassen – og kan for eksempel legge til rette for opplæring i fordeler med og i prinsipper for «smart» trening gi økonomisk støtte til treningsrom, utstyr eller medlemskap i forening, og ikke minst la fysisk aktivitet eller trening telle som en del av arbeidstiden. I planleggingen kan det med fordel også tenkes på menneskets biologiske behov for sosial kontakt, dagslys og for opplevelse av nærhet til naturen. På et av mine tilsyn erfarte jeg at virksomheten rett etter Korona-nedstengingen, for sine kontoransatte som måtte på hjemmekontor, hadde lagt føringer på ½ times fysisk aktivitet per arbeidsdag, fortrinnsvis utendørs i lyset. De ble også tipset om å prate med kolleger enten da eller i lunsjpausen. Medvirkning og ansvar. Arbeidsmiljøloven omhandler arbeidsgivers plikter og arbeidstakernes medvirkningsplikt. Det innbefatter organiseringen av arbeidet og av fysisk aktivitet. Styringsretten til arbeidsgiver begrenses av lov og forskrifter og medvirkning kreves. Vurderinger av risiko og av forebyggende og helsefremmende tiltak er et slikt eksempel. Det kan derfor gjelde type fysisk aktivitet, intensitet, omfang, tidspunkt mv.
