Helsefremmende arbeidsplassers betydning for et bærekraftig arbeidsliv Av: Kristina Nyrud Aasgaard, Nav. krisnyrud@gmail.com. Tar master i helsefremmende arbeid ved USN. Artikkel har utgangspunkt i besvarelse for «settings-faget». Oppsummering Innledning: Arbeidskraften er en viktig ressurs for Norge, og sysselsettingen er høy. For å opprettholde denne veksten og redusere sykefravær, kan det sies at helsefremmende arbeidsplasser er essensielle. Regjeringen har en strategi for et bærekraftig arbeidsliv, og avtalen om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen) fokuserer på å redusere sykefravær og frafall. Lederes medarbeideroppfølging kan spille en stor rolle i å oppnå dette. Hoveddel: Artikkelen benytter et helsefremmende rammeverk med tilhørende verdigrunnlag for å belyse helsefremmende arbeidsplasser. Helsefremmende arbeidsplasser er et resultat av samarbeid, deltakelse og bærekraft, der ledere er viktige aktører. Jobbkrav-ressurs-modellen (JD-R modellen) viser hvordan jobbkrav og jobbressurser påvirker ansattes helse, engasjement og risiko for utbrenthet. Ledere som balanserer disse faktorene, kan bidra til en mer bærekraftig arbeidsplass med høyere produktivitet og lavere sykefravær. Avslutning: Ledere spiller en nøkkelrolle i å skape helsefremmende arbeidsplasser som kan bidra til lavere sykefravær, høyere jobbengasjement og bedre helse for ansatte. Ved å anvende verktøy som jobbkrav-ressurs-modellen (JD-R-modellen) kan ledere bidra til et bærekraftig arbeidsliv, som kan være avgjørende for Norges fremtidige sysselsetting og økonomi. Fremtidig forskning kan ytterligere belyse lederes rolle i å skape helsefremmende arbeidsplasser i bærekraftperspektivet. Nøkkelord: helsefremmende arbeid, arbeidsplass, deltakelse og arbeidshelse Innledning Arbeidskraften er Norges viktigste ressurs. I 2023 var 73 % av alle i alderen 15-74 år sysselsatt i Norge. “Regjeringens strategi for et bærekraftig arbeidsliv tar sikte på å sikre full og produktiv sysselsetting for alle, redusere andelen unge som står utenfor jobb og utdanning, og skape et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle” (16, s. 24). Ifølge STAMI (16) har Norge, sammenliknet med andre industrialiserte land, de siste tiårene hatt en betydelig økonomisk vekst, lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Navs omverdensanalyse viser at det norske arbeidsmarkedet vil ha behov for omstilling fremover og at det vil være mangel på arbeidskraft (12). Demografiske endringer, digitalisering og næringslivsendringer gjør at arbeidskraften i Norge kan stå foran store endringer de kommende årene (16, s. 24). Et godt arbeidsmiljø er en sentral faktor for at flere skal bli inkludert i arbeidslivet, samt for å forhindre sykefravær og frafall (16, s. 5). Tidligere i år ble avtalen om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen) forlenget med fire nye år. Det kommer frem av IA-avtalen at den viktigste innsatsen for å få ned sykefraværet og forhindre frafall fra arbeidslivet gjøres på arbeidsplassen (13, s. 6). Bakgrunnen for denne fagartikkelen er å rette søkelyset mot arbeidsplassen som en sentral arena for å opprettholde sysselsettingen og forhindre sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Ifølge Luxembourgdeklarasjonen kan fokus på de ansattes helse føre til en nedgang i sykefraværskostnader, samt at det kan oppnås en økt produktivitet (9, s. 3). Lillestrømerklæringen, den norske oppfølgeren av Luxembourgdeklarasjonen, fremhever at helsefremmende arbeidsplasser «utvikles gjennom deltakerstyrte prosesser og tar hensyn til den enkeltes behov, ressurser og potensiale» (10). Ifølge verdens helseorganisasjon (WHO) er en arbeidsplass helsefremmende hvis ansatte og ledere kontinuerlig samarbeider om forbedringsprosesser for å beskytte og fremme helse, sikkerhet og velvære for alle ansatte, samt at arbeidsplassen er bærekraftig med hensyn til fysiske, psykososiale og personlige forhold samt videre samfunnsmessig helse og sikkerhet (21, s. 11, egen oversettelse). Hensikt og spørsmålDenne artikkelen vil rette søkelyset mot hvordan ledere kan være med på å skape en helsefremmende arbeidsplass. For å belyse denne tematikken, blir det tatt utgangspunkt i det helsefremmende rammeverket og verdigrunnlaget for settinger knyttet opp mot arbeidsplasser. Det vil særlig bli lagt vekt på verdien om bærekraftighet og en økologisk forståelse av helse. Artikkelforfatter har selv jobbet som leder med personalansvar, og motivasjonen for å skrive denne artikkelen er et bidrag ledere kan benytte seg av i sin arbeidshverdag med medarbeideroppfølging. Ledere kan være med på å påvirke de ansattes helse, skape en bærekraftig arbeidsplass, som igjen kan påvirke sysselsettingen i samfunnet for øvrig. Det rettes en spesiell oppmerksomhet mot jobbkrav og jobbressurser hos ansatte, og hva som skal til for å minske risikoen for utbrenthet og øke sannsynligheten for jobbengasjement (3). På grunn av lengden på artikkelen, legges det ikke vekt på variabler som alder, kjønn, størrelse på virksomhet eller om virksomheten er privat eller offentlig. På bakgrunn av dette blir problemstillingen: Hvordan kan ledere bidra til at arbeidsplassen blir mer helsefremmende for de ansatte, samt bærekraftig for virksomheten og sysselsettingen i Norge? Hoveddel Det helsefremmende rammeverket og verdigrunnlaget Ifølge verdens helseorganisasjon (WHO) skapes og leves helse der mennesker oppholder seg til enhver tid; der de lærer, jobber, leker og elsker (20, s. 4). En setting er et sted eller sosial kontekst hvor mennesker deltar i dagligdagse aktiviteter og der omgivelsene, organisatoriske eller personlige forhold interagerer og påvirker helse og velvære. I settinger både oppstår og løses utfordringer som er relatert til helse (19, s.30). Eksempler på ulike settinger er skoler, sykehus, fengsler og arbeidsplasser. Settingsperspektivet i det helsefremmende arbeidet bygger både på et rammeverk og et verdigrunnlag.Modell 1 viser rammeverket i settingstilnærmingen i det helsefremmende arbeidet. Rammeverket består av en salutogen tilnærming, utvikling gjennom en økologisk modell, et systemperspektiv på settinger som komplekse og dynamiske, et holistisk fokus som baserer seg på en helhetlig tilnærming og at settinger stort sett ikke har helse som sitt hovedanliggende (6, s. 34). Modell 1: Helsefremmende rammeverk for settinger (hentet fra Dooris et al. 2022, s. 35). Se illustrasjonen øverst i artikkel. Denne artikkelen vil hovedsakelig ta for seg den økologiske delen av rammeverket. I artikkelen forstås et økologisk syn på helse ut fra en tilnærming som ser på helsen i et holistisk og vidt perspektiv der det ikke kun er fokus på enkeltårsaker og risikofaktorer (6, s.30). En økologisk tilnærming til helse vil ifølge Bronfenbrenners økologiske modell bestå av ulike nivåer som påvirker hverandre i ulik grad (5, s. 442). Utvikling av helse blir i dette perspektivet sett på som en kompleks interaksjon mellom de ulike nivåene (6, s. 30). Settingstilnærmingen baserer seg også på underliggende kjerneverdier til rammeverket. Disse verdiene er samarbeid, “like muligheter”
Aktuelt om arbeids- og folkehelse
Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) har fortsatt vårt engasjement for å fremme arbeids- og folkehelse gjennom en rekke tiltak og initiativer. Her er en oversikt over noen av de viktigste aktivitetene og prosjektene som har preget året så langt. Samlet av Jørn Holm (red.) Fra myndighetene og STAMI Hva koster sykefravær? NAV sin Fraværskalkulator. 4200 kr per dag i snitt – 230 dagsverk i full stilling – basert på tall for SINTEF 2024. Tallet kan antas å øke gradvis. Prop. 82 L (2024–2025) – regjeringen.no, 04.04.25. Foreslår endringer i folkehelseloven for å styrke beredskapen samt endringer folkehelseloven m.m. (krav til systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, helsemessig beredskap) Prop. 94 L (2024–2025) – regjeringen.no, 04.04.25. Foreslår endringer i aml om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Prop. 80 L (2024–2025) – regjeringen.no, o4.04.25. Foreslår endringer i aml om Arbeidstilsynets virkemidler. Fleire skal få jobbe til dei blir 72 år – regjeringen.no, 28.03.25. Hvis Stortinget vedtar forslaget før sommeren, kan endringene trede i kraft fra 1.1.26. NOU 2025:5 Kvinners arbeidshelse – Bedre kvinnearbeidshelse kan gi milliardgevinst – regjeringen.no. «– Da er vi tilbake til de kombinerte belastningene, som er et hovedfunn i kunnskapsgrunnlaget. Altså at miksen av tunge løft, mye gåing, turnusarbeid og krevende møter med mennesker, øker risikoen for helseplager. – Det tas altfor lite hensyn til disse kombinerte belastningene, som antakelig forklarer hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn.» Hvordan påvirker Arbeidstilsynets virkemidler arbeidsmiljø og helse? – STAMI, 16.12.24 Digdir | Krav og anbefalingar innan digitalisering. Digitaliseringsrundskrivet Nr. D-2/25 – regjeringen.no, 27.05.25. Pålegg og anbefalinger for offentlig sektor som over tid vil påvirke arbeidslivet markant. Enighet om ny IA-avtale – regjeringen.no, 12.02.25. Avtalen legger opp til: Mer arbeid med arbeidsmiljø for å forebygge sykdom. Bedre sykefraværsoppfølging av arbeidstakere og mer vekt på pliktene alle har. Forsterket innsats på den enkelte arbeidsplass. Innhenting av mer kunnskap. Følg med og si ifra!, sikkehetogberedskap.no, 06.02.25 Arbeidstilsynet ber småbedrifter tenke seg om før de velger bedriftshelsetjeneste – Byggmesteren, 30.04.25 Ny handlingsplan skal styrke kampen mot useriøse aktører i arbeidslivet – regjeringen.no Høyeste sykefravær på 16 år – … NRK , 27.02.25, med oversikt over sykefraværet i Norge 2002-2024 – Det er ikke gode betingelser for å inkludere sårbare personer i arbeidslivet vårt – OsloMet, 06.03.25. Økt mentorinnsats viser imidlertid gode resultater. Helse Er din arbeidsplass helsefremmende?, idebanken.org Verdens lykkerapport – FHI, 20.03.25. Blant annet om vi kan bli lykkeligere av felles måltider. Kvinners arbeidshelse: – Graviditet, amming og overgangsalder kan føre til sykefravær, sykepleien.no, 01.04.2025. Debat: Brasiliens skolemadssystem er et mønstereksempel for Danmark, skolemonitor.dk, 06.04.24 Røyk, snus, vape og kreft – Kreftforeningen. Flere unge røyker, nrk.no, 30.05.25. Positiv ledelsesadfærd ser ud til at mindske risikoen for depression og angst, nfa.dk, 31.12.24. Såkalt positiv ledelsesatferd defineres i åtte punkter. Studie med 60 000 personer. Lavere sykefravær med motiverende intervju – OsloMet, 17.01.25. Det samme med systematiske samtaler med fysioterapeut eBehandling for angst og depresjon i hele landet – regjeringen.no, 05.03.2025 Covid-19: Fem år siden Norge stengte – hva har vi lært? – SINTEF, 12.03.25 Sosial ulikhet i arbeidshelse, ramazzini-nr4-24.pdfSom alltid relevante artikler for arbeids- og folkehelse. Blant annet: – «Livets ballspill» (s. 5) av Anniken Sandvik, Seksjon for miljø- og arbeidsmedisin, OUS. Utdrag: «Uten sammenligning for øvrig har man kunnet vise til studier av bavianer der man fant lavere nivåer av kortisol ettersom hvor høy rank dyrene hadde i flokken (5). Tilsvarende teorier som betoner viktigheten av å ha styring og kontroll over egen situasjon kjenner vi fra arbeidsmedisinen via Karasek & Theorells krav-kontroll-modell og Antonovskys modell om salutogenese (6,7).» – «Arbeidsinnvandrere og helse – friske, slitne eller begge deler?» (s. 6-9) av Jakub Stachowski og Johanna Laue, NTNU. Et hovedfokus er psykisk helse og påkjenning, som følge av rammene, overgangen fra annen kultur mv. Ergonomi, kartlegging og risikovurdering Ergonomisk arbeidsmiljø, oppdaterte sider april -25 Vurderingsverktøy for ergonomisk risiko ved manuelt arbeid, oppdaterte sider april -25 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager – Arbeidstilsynet Det er vanskeligere å være bussjåfør enn du tror – SINTEF, 27.03.25 Brostein leggere – maskin for minimum av arbeid på kne, dr.dk, video 1 minutt Fysisk aktivitet og trening Fra benk til benk rundt Havsteinekra – Trondheim 2030.no, 29.05.24 Træning (trening), bfaportalen.dk, dansk bransjefellesskap for arbeidsmiljø, videoer for ulike bransjer ’De små tings lov’: Al bevægelse hjælper – også uden sved på panden, BFA, godtarbejdsmiljo.dk Småøvelser vokser seg større: Hver fjerde dansker tilbydes små motionsaktiviteter på arbejdspladsen, nfa.dk, 12.02.25 Yrkesskade Nå starter slaget om nye yrkessykdommer, sykepleien.no, 20.05.2025. Begrunnede innspill fra NSF. Brannfolk: Flertall på Stortinget for kreft som yrkesskade – Fagbladet.no, 21.05.25 Mye støyskader i bransjen, ny rapport, norskbyggebransje.no, 18.02.2025. «- Tiltak for å påvirke holdninger og atferd, som å bygge en god sikkerhets- og åpenhetskultur, vil kunne forsterke fysiske tiltak, men det har en liten effekt alene, sier Kvernmo. Hun minner om at tiltak bør være integrert i utformingen av maskiner og utstyr, og ikke være avhengig av den enkeltes valg.» Eldre arbeidstakere Arbeidsdeltakelse og arbeidsrelatert eksponering blant eldre arbeidstakere: et livsløpsperspektiv – STAMI, planlagte studier 2025-2028 Suksessfaktorene som får oss til å velge et langt arbeidsliv – SINTEF, «Virksomheter som lykkes inkluderer seniormedarbeiderne aktivt som fagpersoner.» – Når du har gitt mykje til ein arbeidsplass, gjer det vondt å bli vifta vekk fordi du er eldre – OsloMet, 18.12.24 Kontorarbeidsplasser Kontorløsning kan påvirke om man er hjemme eller på jobb når man er syk – STAMI, 25.04.25 Oppdatert kunnskap om hjemmekontor, arbeidsmiljø og helse – STAMI, 07.05.24 Forskning: Høyt under taket i eksamenslokalet? Ikke bra …, khrono.no, 05.07.24 Kvarts Det finnes ikke et trygt nivå av kvartsstøv i arbeid – STAMI, 04.12.24, info og video om Kvartseksponering og helseeffekter https://stami.no/kvarts-oker-risikoen-for-betennelsessykdommer/, 09.09.21, herunder leddgikt og sarkoidose. https://stami.no/kvarts-og-lav-kontroll-i-arbeidet-har-sammenheng-med-sykdommer/, 21.11.24 https://stami.no/store-mengder-stov-og-kvarts-ved-innvendig-rivning/, 22.11.24 Diverse Mer detaljstyring og regulering på vei | DN, 26.05.25 Kurs: IA-bransjeprogram – Rolleforståelse høst 2025, barnehager – for verneombud mv. Ønsker arbeidsmiljølov for studentenes læringsmiljø, khrono.no, 13.11.24 Hellas åpner for seksdagers arbeidsuke, aftenposten.no, 09.07.24 Arbeidsmedisin og politikk, Ramazzini 2024 / Nr. 1 Her er pleiepersonalets mest belastende pasientforflytninger, nfa.dk, 31.03.25. Hva som anses
En fysioterapeut – mange aktive seniorer
Av: Anita Svarstad Greenland, spesialfysioterapeut med master i «Folkehelse og ledelse». Hun jobber i Frisklivssentralen Askøy, en nasjonal utviklingssentral, hvor innovasjon og tjenesteutvikling er en viktig del av arbeidet for å legge til rette for en fremtidig bærekraftig helse og omsorgssektor. Anita er også varamedlem i faggruppen for arbeids – og folkehelse. E- post: anita.svarstad.greenland@askoy. kommune.no Et bærekraftig helsevesen? Verdens helseorganisasjon anslår en økning på én milliard mennesker i alderen 60 år eller eldre innen 2030 (WHO, 2022). I tillegg til det økende antallet eldre mennesker forventes det en global mangel på 15 millioner helsearbeidere innen samme tidsperiode (Liuet al., 2017). Dette representerer en utfordring for helsevesenets langsiktige bærekraft og krever snarlig handling (Grah et al., 2021). Foto: Frisklivssentralen Askøy (2025) Sunn aldring– hvordan oppnår man det? Selv om helsen til eldre påvirkes av livsstilsvalg som tas gjennom både ung- domsår og voksenlivet, så spiller graden av fysisk aktivitet i eldre år en viktig rolle for helse, velvære, funksjonsevne, mobilitet og selvstendighet (WHO, 2023). Til tross for de kjente fordelene ved fysisk aktivitet for sunn aldring, forblir eldre den minst aktivebefolkningsgruppen (Langhammer, Bergland og Rydwik, 2018). Helsepersonell kommisjonen (2023) anbefaler proaktive og forebyggende, helsefremmende tiltak for å fremme sunn aldring. Slike tiltak kan bidra til å lette helseutfordringene knyttet til et aldrende samfunn (NHS England, 2024). Aktiv Senior – et helsefremmende til tak for å fremme sunn aldring I august, 2022, ble “Aktiv Senior” igangsatt som et pilotprosjekt i tre byg- der i Askøy kommune. Tilbudet bygger på ABC – rammeverket, act – belong – commit, hvor kombinasjon av fysisk aktivitet, sosialt samvær og meningsfull daglig aktivitet fremmer både fysisk og psykisk helse, faktorer som kan medvirke til sunn aldring (Helsedirektoratet, 2025). «Aktiv Senior» består av 45 minutter med organisert, funksjonell og effektiv trening, ledet av Frisklivssentralen Askøy, etterfulgt av en sosial samlingsstund i kafetilbudet som er driftet av frivillige. Tilbudene er lokalisert i forskjellige bygder på Askøy og nettopp bygde – nærhet har vist seg å være en viktig fasilitator for deltakelse. Dette ble fanget opp under forarbeid med «Leve hele livet – reformen» hvor transport og ikke minst manglende tidligere erfaring med deltakelse i organisert aktivitet ble identifisert som barrierer for igangsetting og deltakelse i helsefremmende tiltak som «Aktiv Senior» (Askøy Kommune, 2025). Betydningen av slike tiltak støttes av Blackburn et al. (2021). De fremhever at sosial tilhørighet – hvor man blir invitert med på trening og kafe i lokalsamfunnet av andre kjente, opplevelse av meningsfull aktivitet, støtte fra jevnaldrende og følelsen av samhørighet utgjør viktige faktorer i helsefremmende intervensjoner rettet mot eldre mål grupper. Videre påpeker Owusu-Addo et al. (2021) at gruppebaserte kontekster bidrar til å øke effektiviteten og ikke minst skaper bærekraftige intervensjo- ner som tar sikte på å fremme fysisk aktivitet blant eldre. «Aktiv Senior» – ABC i praksis «Aktiv Senior» rekrutterte 50 deltakere i løpet av sin første driftsuke i august 2022. Siden oppstart har deltakertallet økt jevnt, og i 2024 vedtok kommunestyret i Askøy kommune å etablere tiltaket som et varig tilbud. Samme år ble det også gjennomført en kvalitativ studie som undersøkte hvilke faktorer som fremmer eller hemmer deltakelse i intervensjonen, gjennom en masteroppgave (Greenland, 2024). Forskningen viser at organisert fysisk aktivitet og sosial deltakelse i nærmiljøet er sentrale komponenter i helsefremmende arbeid rettet mot eldre (Blackburn et al., 2021). Disse elementene har vist seg å ikke bare initiere kontakt med «Aktiv Senior», men også være avgjørende for å opprettholde deltakelse og engasjement over tid (Greenland, 2024). Dette samsvarer med funnene til Morgan et al. (2019), som peker på at slike tiltak kan bidra til økt mening, sosial inkludering og bedre livskvalitet blant eldre. «Aktiv Senior» er altså et eksempel på ABC i praksis! Aktiv Senior anno 2025 Gjennom samarbeid med frivillige, som har overtatt driften av kafétilbudet, er «Aktiv Senior» per 2025 utvidet til fem lokasjoner. Tiltaket har nå totalt 337 registrerte deltakere som deltar én eller flere dager i uken. De frivillige følges opp av ansatte i Frisklivssentralen med regelmessig kontakt, og halvårlig første- hjelpsundervisning. Partnerskapet med frivillig sektor har bidratt til både kapasitetsøkning ved utvidelse av tilbudet og en mer bærekraftig drift av det helsefremmende tiltaket. Frisklivssentralen Askøy deler nå sine erfaringer med «Aktiv Senior» som et eksempel på et helsefremmende og forebyggende tiltak i tråd med anbefalingene fra Helsepersonellkommisjonen. «Aktiv Senior» er et proaktivt, forebyggende og helsefremmende tilbud som bidrar til å fremme sunn aldring. Slike tiltak kan bli svært viktige fremover for å sikre en bærekraftig helse – og omsorgstjeneste! I samarbeid med frivilligheten kan altså en fysioterapeut legge til rette for mange aktive seniorer! Referanser: Blackburn, N. et al. (2021) Lenke: ‘Older Adults Experiences of a Physical Activity and Sedentary Behaviour Intervention. Bly (2023) Lenke: Illustrasjon ‘Veivalg for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste’. Frisklivssentralen Askøy (2025) Lenke: Lenke Grah, B. et al. (2021) Lenke: Sustainability of health and care systems Greenland, A. (2024) «A qualitative study to investigate the facilitators and barriers to successful participation in the Norwegian health promotion inter- vention “Active Senior”. Studentarbeid. Heim Kommune (2025) Lenke: Illustrasjon: ABC – for god psykisk helse. Helsedirektoratet (2025). Lenke til PDF: «ABC for god psykisk helse: Fylkeskommunal innsats for å øke befolkningens kompetanse om å ivareta og styrke den psykiske helsen» (med regelverk) Helsepersonellkommisjonen (2023) Lenke: ‘NOU 2023:4 Tid for handling’ Langhammer, B., Bergland, A. and Rydwik, E. (2018) Lenke: The Importance of Physical Activity Exercise among Older People Liu, J.X., et al. (2017) Lenke: Global Health Workforce Labor Market Projections for 2030 NHS England (2024). Lenke: Evolving to meet a changing world Owusu-Addo, E., et al. (2021) Lenke: Effective implementation approaches for healthy ageing interventions for older people World Health Organization (2022) Lenke: Ageing and Health World Health Organization (2023). Lenke: Disease prevention and health promotion Fysioterapikongressen 2025. Anita Greenland, ny vara i styret, snakker om hvordan jobbe effektivt i Frisklivssentralen, «Aktivsenior», se artikkel (foto Carolina Lybäck- Forsbacka)
Nytt fra Arbeidstilsynet og Godkjenningsenheten
Arbeidstilsynet har de siste ukene gjennomført samlinger for hjemmetjenesten og sykehjem i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim. Temaet forsamlingene var forebygging av vold og trusler. Arrangementene var fulltegnet og vi har møtt engasjerte ledere, verneombud og tillitsvalgte fra bransjene. Av: Monica Varem Pettersen, leder for seksjon for veiledning Noen av deltakerne kom med tips om å ta temaet vold og trusler med ut i flere aktuelle bransjer. Andre gjorde ”handshakes ” der og da om å gjennomføre kurs/opplæring i regi av IA bransjeprogram sykehjem. IA bransjeprogram sykehjem presenterte arbeidet, tiltakene og resultatene som programmet har jobbet fram siden oppstart. Fra Økern-hjemmet i Oslo kommune fikk vi gode, detaljerte fortellinger om hvordan de jobber med å se beboerne og menneskene bak sykdommen alvorlig demens. Vi fikk også høre om Bergen kommune sitt arbeid for å forebygge vold og trusler. De kom med en ønskeliste til Arbeidstilsynet: Bransjerettede kartleggingsverktøy klare til bruk Eksempler på risikovurderinger fra vår bransje Brukervennlig lett forståelig språk Når interessen for tema er så stor velger vi å kjøre reprise på samlingen i Bergen samt at vi tar turen til Stavanger før ferien. Vi planlegger flere samlinger i løpet av høsten, både fysiske og digitale. Følg med på våre nyhetsbrev og www.arbeidstilsynet.no for informasjon om aktiviteter. Nytt fra godkjenningsenheten for BHT Godkjenningsenheten er godt i gang med tilsyn med BHT. Vi har i løpet av de to siste årene gjennomført 30 dokumenttilsyn og 15 stedlige tilsyn med godkjenningskravene. I tillegg er vi godt i gang med regodkjenning av de 56 bedriftshelsetjenestene som skal søke om ny godkjenning i løpet av 2025. Erfaringene fra både tilsyn og søkeprosessene, er at BHT har utviklet seg i positiv retning både når det gjelder faglig sammensetning og kvalitetssikring av tjenester. Vi ser også at hovedfokuset i bransjen ligger på kjerneoppgaver og BHT sitt samfunnsoppdrag, selv om noen aktører også selger andre tjenester. Videre har vi inntrykk av at BHT har blitt mer synlig blant virksomhetene etter forskriftsendringene. Det har også blitt enklere å få innpass og forståelse for riktig bruk av BHT. Dessverre ser vi også at noen bedriftshelsetjenester har brukt forskriftsendringen til aggressivt innsalg, mersalg og økte priser på tjenestene. I tillegg til tilsyn og søknadsbehandling, har vi en del annet utadrettet arbeid i enheten: Med profesjonene og kompetansesenteret for BHT på Stami har vi to faste samarbeidsmøter i året. Her møter representanter for arbeidsmedisinerne, yrkeshygienikerne, bedriftsfysioterapeutene, bedriftssykepleierne og bedriftsergoterapeutene. Det vi savner i denne gruppen er en egen representant for det psykososiale/organisatoriske fagområdet. Med representanter for de ulike partene i arbeidslivet har vi også faste møter. Her utveksler vi informasjon og diskuterer forvaltningen av ordningen. Vi har også et fagråd som består av representanter fra ulike seksjoner og avdelinger internt i Arbeidstilsynet, samt Stami. Her diskuterer vi blant annet problemstillinger knyttet til forvaltning av regelverket. Til slutt vil vi i Arbeidstilsynet ønske alle en riktig god sommer!
Nytt fra NFF
Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) har fortsatt vårt engasjement for å fremme arbeids- og folkehelse gjennom en rekke tiltak og initiativer. Her er en oversikt over noen av de viktigste aktivitetene og prosjektene som har preget året så langt. Av: Irene Mårdalen, kommunikasjonsleder. Fysioterapikongressen I mars 2025 arrangerte vi Fysioterapi- kongressen. På programmet var det flere foredrag innenfor feltet arbeids- og folkehelse. Faggruppen var også til stede under kongressen og hadde egen stand sammen med alle de andre fag- gruppene i forbundet. Podkast NFF har startet podkasten Fysiopraten. I andre episode intervjuer vi faggruppe- leder Carolina Lybäck-Forsbacka og Irene Kjønnerud. De forteller om arbeidet som faggruppen gjør, samt gir utdypende kunnskap om begge fagfeltene. Lytt til podkasten her Nytt digitalt tidsskrift Faggruppen Arbeids- og folkehelse er også blitt en av tre faggrupper medeget digitalt tidsskrift. Faggruppen har fått omfattende bistand fra forbundets nettsideleverandør til å utarbeide og ferdigstille tidsskriftet. Lanseringen av tidsskriftet ble markert med champagne og gode ord under årsmøtet til faggruppen på Fysioterapikongressen, hvor blant andre generalsekretær Frode Jahren deltok. Høringssvar og lovendringer NFF har vært aktiv i høringsprosesser, spesielt i forbindelse med forslag til endringer i Lov om folkehelsearbeid. Forbundet har arbeidet for å sikre at viktige endringsforslag blir implementert, og har bidratt med innspill fra deres og andre faggrupper. Kurs og etterutdanning NFF har arrangert en rekke kurs og etterutdanningsaktiviteter i 2025. De inkluderer blant annet introduksjons kurs i psykisk helse, kurs for kommunale ledere om tildelingsprosessen, og webinarer om kulturelle utfordringer i møte med alvorlig syke pasienter. Kursene har bidratt til å øke kompetansen blant fysioterapeuter og forbedre kvaliteten på tjenestene de tilbyr. Blant annet disse kurs vil bli tilgjengelig for påmelding i NFFs kurskalender: HM1 – Fysisk arbeidsmiljø – avholdes oktober 2025 HM2 – Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø – avholdes 2026 Arbeids- og folkehelse for fysioterapeuter – avholdes 2026 Her kan du følge med i NFFs kurskalenderfor mer informasjon
Helse og andre begreper
Samlet av Irene Kjønnerud og Jørn Holm (red.), styret Hvordan begreper som helse, folkehelse og arbeidsmiljø forståes og anvendes har betydning for hvordan man kartlegger og vurderer risiko og fremmer forebyggende tiltak. Det gjelder blant annet på overordnet nivå, i kommuner og virksomheter. Her følger lenker til en viktig nasjonal veileder og til noen definisjoner av sentrale begreper. Virkninger på helse og livskvalitet i utredninger og samfunnsøkonomiske analyser – temaveileder til utredningsinstruksen – Helsedirektoratet WHO sin definisjon av helse: «En tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser.» Folkehelselovens definisjoner: «I loven her menes med a. folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. b. folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.» Hva er arbeidshelse? – STAMI «Arbeidshelse er helseforhold som helt eller delvis kan skyldes forhold på jobben. Det er knyttet til hvordan arbeidsmiljø på arbeidsplassen kan forårsake, forverre eller forbedre arbeidstakerens helsetilstand.» Hva er arbeidsmiljø? – STAMI – «Arbeidsmiljø handler om arbeidet, altså først og fremst om det vi gjør på jobben. Arbeidsmiljø er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. Arbeidsmiljø er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass, og krever ulike tilnærminger. Arbeidsmiljø påvirker arbeidstakernes helse, jobbengasjement og virksomhetenes resultater og produktivitet.» Begrepsforklaringer – Helsedirektoratet. Omfatter aktuelle begreper som helse, livskvalitet, sykdomsbyrde, helsetapsjusterte leveår med flere.
