Av: Ingrid Bogholm Nystad. Fysioterapeut i Friskliv og mestring i Narvik. ingrid.nystad@narvik.kommune.no Bakgrunn Narvik kommune er en langstrakt kommune, med flere små tettsteder utenfor bykjernen. Fra kommunesenteret tar det 1,5 time å kjøre til for eksempel Kjøpsvik som ligger helt sør. Friskliv og mestring har i dag kontorsted på tre ulike lokalisasjoner: Kjøpsvik, Ballangen og Narvik. Likevel opplever vi å ikke være nært nok, da god folkehelse skapes i lokalsamfunnene – og vi mister mange i det de må kjøre langt for et aktivitetstilbud. Med midler fra blant annet Nordland Fylkeskommune og Midtre Hålogaland Friluftsråd gikk vi høsten 2022 i gang med et prosjekt med mål om mer aktivitet i nærmiljøene. Vi ønsket å skape noe som inneholdt fysisk aktivitet og et sosialt treffpunkt for alle. Som de fleste andre kommuner har vi begrenset med ressurser. Derfor var vi avhengige av et nært samarbeid med frivillige, såkalte Frisklivsvenner, for å skape disse treffpunktene. De frivillige ble rekruttert våre gjennom “kontaktannonser”, tidligere deltagere, foreninger og bekjentskaper. Hva er en Frisklivsvenn? En Frisklivsvenn er en frivillig som ukentlig inviterer til aktivitet i sitt nærmiljø. Aktiviteten er åpen for alle som ønsker å være med, og innholdet bestemmes av den enkelte Frisklivsvenn og gruppa som er med. Som ivrige fysioterapeuter var grunntanken vår at det skulle være en form for styrke- eller kondisjonstrening på aktivitetene. Men vi innså fort at dette var å forlange for mye av de frivillige. For å få til kontinuitet og frivillige som ønsket å bidra, var det viktig å ta bort eventuelle hindringer som gjorde det vanskelig å gjennomføre. Derfor har hele tiden Frisklivsvennene fått bestemme innholdet på det de inviterer til. Vår rolle som ansvarlig for dette tiltaket har vært å hjelpe dem i gang, samt støtte dem i den jobben de utfører. Vi har i dag 10 grupper fordelt over hele kommunen. Det gjør at vi på en uke kan ha ca. 75 stk. i aktivitet drevet av frivillige. Og hver enkelt gruppe er unik på måten de velger å gjennomføre. I Beisfjord er det ca. 50/50 med kvinner og menn som deltar. Aldersspennet er fra 50 til 80 år, med hovedvekt på 65-70 år. På det jevne deltar ca. 15 stykker ukentlig på dette. De har en fast ukedag, klokkeslett og sted de møtes. Det gjør at det krever lite organisering og er tilgjengelig for alle. Når de møtes avtaler de hvilket turmål de skal nå. De som foretrekker et høyere tempo går litt lengre. De avslutter alltid med medbrakt lunsj og kaffe rundt bålet i en av bygdas gapahuker, grillhytter eller bålplasser. Flere av deltagerne betegner dette treffpunktet med aktivitet og hygge som ukas høydepunkt. I Kjeldebotn har de tilgang på en gymsal. Der møtes det cirka 8 til 12 damer til ukentlig sirkeltrening etterfulgt av kaffe, sjøbad og badstue. Når det blir varmt i været, legger de ut på tur i marka i nærområdet etterfulgt av det samme. Alle Frisklivsvenn-gruppene legger ut en enkel aktivitetsrapport på deres facebook-side i etterkant, gjerne med noen bilder og enkel beskrivelse. Dette gjør at de som sitter hjemme får et innblikk i hva de går glipp av og kanskje blir med neste gang. Hvordan følger Friskliv og mestring opp dette i dag? I dag, tre et halvt år etter oppstarten, er prosjektperioden over. Vi har vi klart å beholde de frivillige, og tatt prosjektet inn i ordinær drift, da det krever lite ressurser. For at tilbudet skal være tilgjengelig for flest mulig, har vi brukt vår Facebook-konto: Friskliv og mestring i Narvik for å fremme tilbudet. Vi har også laget undergrupper som Frisklivsvennene administrerer og bruker for å informere og invitere til aktivitetene. Slik kommer det tydelig frem at dette er et tilbud som “eies” av kommunen, men driftes av de frivillige. Det er med på å skape tillit hos deltagerne. Vi følger opp våre Frisklivsvenngrupper cirka annen hver måned med et besøk på deres aktivitet. Her bidrar vi inn med økning av helsekompetanse, forslag til aktiviteter og motivasjon til å fortsette det gode arbeidet som gjøres. I januar og september inviterer vi også til nettverkssamling for alle Frisklivsvennene. Her er det viktig med god tid for erfaringsutveksling, problemløsninger, påfyll av kunnskap, mat og profileringsartikler med Frisklivsvenn. Slik blir våre Frisklivsvenner sett, og føler seg verdsatt med den innsatsen de gjør i sitt lokalsamfunn. En annen positiv bivirkning er at de automatisk er blitt gode ambassadører for vår tjeneste. Besøk gjerne våre nettsider, og ta kontakt om du har lyst å utveksle erfaringer. Aktuelle nettsider: · https://www.narvik.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/helsehjelp/friskliv-og-mestringstjenesten/frisklivsvenn/ · https://www.facebook.com/frisklivogmestringnarvik/ · https://www.detgodelivinord.no/verktoykassa/historier-fra-nordland/gjor-narvik-sunnere/ Oversikt over våre Frisklivsvenn-grupper. Friklivsvenn Kjeldebotn har gjennomført en økt i gymsal med ball og styrkeøvelser. Erfaringsutveksling på nettverkssamling for Frisklivsvenner. Her er Frisklivsvenn Ankenes og Narvik i tett dialog. Erfaringsutveksling på nettverkssamling for Frisklivsvenner. Her er Frisklivsvenn Ankenes og Narvik i tett dialog.
Arbeidsmiljø og helse blant fysioterapeuter
Arbeidsmiljø, jobbengasjement og mental helse blant fysioterapeuter i spesialist- og kommunehelsetjenesten Steffen Torp er fysioterapeut og professor i helsefremmende arbeid ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Han har i mange år arbeidet i bedriftshelsetjenester og har vært med på å starte og drive masterstudiet i helsefremmende arbeid ved USN. Han forsker i hovedsak på arbeidsinkludering og sammenhenger mellom arbeidsmiljø og helse. E-post: steffen.torp@usn.no Susanne Hagen har tidligere arbeidet som bedriftssykepleier, og i dag er hun ansatt som førsteamanuensis i helsefremmende arbeid ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Universitetet i Sørøst-Norge. Hennes virkeområde er innen en masterutdanning i Samfunn og Helse hvor hun har i flere år hatt ansvar for undervisning knyttet til arbeidshelse. Susanne forsker i all hovedsak på sammenhenger mellom arbeidsmiljø og helse, samt sosiale ulikheter i helse i et bredt folkehelseperspektiv. E-post: susanne.hagen@usn.no Denne artikkelen er basert på følgende to publiserte artikler: – Hagen, S, Bergheim LTJ, Torp S (2024). Exploring job demands and resources influencing mental health and work engagement among physical therapists: A cross-sectional survey of Norwegian physical therapists. Physiotherapy Theory and Practice (ahead of print) – Torp S & Bergheim LTJ (2023). Working environment, work engagement and mental health problems among occupational and physical therapists. Scandinavian Journal of Occupational Therapy, 30(4), 505-519. Bakgrunn Fysioterapeuter spiller en viktig rolle i norsk helsevesen – både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Deres jobbsituasjon kjennetegnes gjerne av en-til-en kontakt med pasienter over lengre tid. Dette innebærer at fysioterapeuter ofte møter høye emosjonelle krav som kan medføre stress og helseplager (Pniak et al., 2021; Salles & d’Angelo, 2020; Starr et al., 2020; Strand, 2007). Samtidig rapporterer fysioterapeuter relativt høy selvbestemmelse i jobben (refs), noe som ifølge Jobbkrav-kontrollmodellen (Karasek & Theorell, 1990) kan bidra til at fysioterapeuter håndterer de høye kravene relativt godt. Sammenliknet med sykepleiere og leger er det gjort lite forskning knyttet til fysioterapeuters arbeidsmiljø og helse, og i den forskningen som er gjennomført er fysioterapeuter ofte slått sammen med andre yrkesgrupper som for eksempel ergoterapeuter. I Statens arbeidsmiljøinstitutts oversikter over arbeidsmiljø og helse i ulike yrkesgrupper er dette tilfelle (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse, 2021). Jobbsituasjon og – innhold til ulike yrkesgrupper i helsevesenet bestemmes i stor grad av politiske føringer for både organisering av tjenester, jobbinnhold og personalpolitikk. En viktig politisk reform de siste ti årene har vært Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 (2008–2009), 2009) hvor målsettingen har vært å redusere tiden pasienter oppholder seg på sykehus, samt å overføre et større ansvar til kommunehelsetjenesten for oppfølging etter behandling på sykehus. Nært knyttet til samhandlingsreformen er også innføringen av Folkehelseloven (Helse- og omsorgsdepartementet, 2012) som pålegger kommunene å arbeide langt mer helsefremmende og forebyggende enn de tidligere har gjort. Det er å forvente at disse reformene har (hatt) betydning for fysioterapeuters arbeid, arbeidsmiljø og muligens helse. Ifølge Jobbkrav-ressursmodellen (Bakker & Demerouti, 2007; Hagen & Torp, 2012) bestemmes jobbrelaterte mentale helseplager i første rekke av høye jobbkrav der utbrenthet fungerer som en «mediator» mellom krav og sykdom/helseplager. Utbrenthet og sykdom/helseplager blant ansatte kan ha en negativ effekt på kvaliteten av de produkter og tjenester som produseres i virksomheten. Modellen hevder også at positive organisatoriske utfall som produktivitet og kvalitet påvirkes positivt av arbeidstakeres jobbengasjement. Ifølge modellen er det i første rekke jobbressurser som sosial støtte, selvbestemmelse og meningsfulle arbeidsoppgaver som bestemmer arbeidstakeres jobbengasjement. Jobbengasjement kan anses som et mål for arbeidsrelatert «positiv helse», dvs. helse definert som noe annet enn fravær av sykdom (Mæland, 2009; Torp, 2013; Torp et al., 2013). Man kan derfor si at arbeidsrelatert helse påvirkes gjennom to relaterte, men ulike prosesser; en patogen prosess som fører til utbrenthet og helseplager og en salutogen eller helsefremmende prosess som fører til «positiv helse» og gode jobbprestasjoner (Figur 1). En underliggende antakelse i denne prosessen er at positive følelser ofte er relatert til å være kreativ og forsøke ut nye ting. Jobbressurser, jobbengasjement og gode jobbprestasjoner styrker hverandre gjensidig gjennom såkalte «gain spirals». Dette betyr at arbeidstakere med mange jobbressurser vil bli engasjerte og gjøre en god jobb som igjen medfører at vedkommende vil forsøke å skaffe seg og jobben enda flere ressurser. Figur 1: Revidert og forenklet jobbkrav- ressursmodell (Bakker & Demerouti, 2007) Hensikten med studiene som presenteres her (Hagen, Bergheim, & Torp, 2024; Torp & Bergheim, 2022), var (med utgangspunkt i jobbkrav-ressursmodellen) å undersøke sammenhenger mellom fysioterapeuters (og ergoterapeuters) arbeidsmiljø og deres jobbengasjement og mentale helseplager. I tillegg ønsket vi å undersøke om det var forskjeller mellom fysioterapeuter ansatt i henholdsvis spesialist- og kommunehelsetjenesten med hensyn til de samme faktorene. Vi undersøkte også om det var forskjell mellom fysio- og ergoterapeuters arbeidsmiljø, engasjement og helseplager. Metode De to studiene bygger på data hentet fra en masteroppgave i helsefremmende arbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge (Jacobsen, 2021). Denne undersøkelsen ble gjennomført som en tverrsnittstudie blant 273 fysioterapeuter og 170 ergoterapeuter som arbeidet i spesialist- eller kommunehelsetjenesten i ulike deler av Norge. Data ble innhentet ved bruk av et anonymt elektronisk spørreskjema, hvor det ble benyttet en modifisert versjon av Survey for helsefremmende arbeidsplasser (SHEFA) (Bakken & Torp, 2012; Grimsmo & Torp, 2009) med spørsmål om jobbkrav (generelle krav, rollekonflikt og fragmenterte arbeidsoppgaver), jobbressurser (meningsfulle arbeidsoppgaver, selvbestemmelse, forutsigbarhet, mulighet for å bruke sine sterke sider, leder-feedback, sosial støtte), mentale helseplager, sykefravær, sykenærvær og jobbengasjement. Resultat Undersøkelsen viste at fysioterapeuter rapporterte signifikant lavere jobbkrav (bl.a. generelle jobbkrav og fragmenterte arbeidsoppgaver) og mindre mentale helseplager enn ergoterapeutene. Mens ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten opplevde å ha mer tilgang på jobbressurser, høyere sykefravær og høyere sykenærvær enn sine kolleger i spesialisthelsetjenesten var det ingen slike forskjeller i arbeidsmiljø og helse mellom fysioterapeutene i de to sektorene. Forekomst av mentale helseplager blant fysioterapeutene (samlet som èn gruppe) viste sammenheng med både høye generelle krav, mye fragmenterte arbeidsoppgaver, lite forutsigbare arbeidsoppgaver og lav sosial støtte fra kolleger og ledere. Jobbressurser var i større grad viktig for å være engasjert på jobben enn de var for mentale helseplager. For jobbengasjement var det faktorene meningsfulle arbeidsoppgaver, mulighet for å bruke sine sterke sider og sosial støtte som var viktigst. Ingen av
Hva er samfunnsoppdraget til Standard Norge?
Av: Inger Lise Liahjell Saue, styret for faggruppen, bedriftsfysioterapeutHMS-tjenesten (BHT), inger.lise@hms-tjenesten.no Husker du Standard Norge intervjuet på NRK1 på programmet Lindmo, høsten 2023? Direktøren Jakob Mehus ble intervjuet i beste sendetid på NRK1. Bakgrunnen var at Standard Norge feiret 100 årsjubileum i 2023. I intervjuet ble det delt kunnskap om standarder og standardisering på en folkelig måte. Dette fikk faggruppen med seg. Vi fikk lyst til å ta kontakt med Standard Norge for å høre mere generelt om hvordan Standard Norge arbeider, også i forhold til HMS. Og de stilte også opp for oss. Vi fikk anledning til å sende noen spørsmål, som vi har fått svar på fra direktør for kommunikasjon Marit Sæter. –Kan du fortelle litt generelt om Standard Norge? Vi utvikler og forvalter standarder i Norge, og har enerett på å utgi Norsk Standard. Vi er den ledende aktøren på nasjonal og internasjonal standardisering i Norge. Sammen med kundene utvikler vi løsninger som gir økt effektivitet, større konkurransekraft og redusert risiko i bedrifter og samfunnet. Vi er et nøytralt bindeledd mellom involverte parter og en pådriver i globale nettverk. Medlemmene våre er både næringsliv, myndigheter, interesseorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og andre. Rundt 4800 norske eksperter er med i standardiseringsarbeid i regi av Standard Norge på nasjonalt eller internasjonalt plan. Rundt 90 ansatte sørger for at dette arbeidet går sin gang. Standard Norge utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet. Vi fastsetter årlig ca. 1 200 nye Norsk Standard, og de aller fleste er laget i Europa. –Hva er samfunnsoppdraget til Standard Norge – og hvorfor er det behov for dette? Standarder finnes overalt. Hvis du leser dette innendørs, så er du omgitt av tusenvis av standarder. Se ut vinduet, og du titter nye tusenvis av dem. Det er standarder som gjør at du kan lese denne teksten på samme måte som alle andre tekster du har lest på en datamaskin eller mobil. Det finnes nemlig standarder for bokstavelig talt alt; fra ovner, romraketter, bankkort og dører, til mindre håndfaste ting som eldreomsorg og datasikkerhet. Hvis du skulle ønske å starte din egen butikk, trenger du rutiner og systemer som det også finnes standarder for, og som gjør oppstarten og driften enklere. Det finnes standarder for hvordan man skal sikre oljeplattformer, for hvordan en leder kan ivareta et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen, for hjelmer, konvolutter osv. Samfunnet er bygget på standarder. Hadde vi ikke hatt dem, ville hverdagen blitt utrolig tungvint. Forestill deg at alle bensinpumper kom i forskjellige størrelser, eller at alle heiser brukte forskjellige symboler, eller at skruer og mutre ikke lenger passet sammen. Standarder fremmer faktisk innovasjon! For når alle bruker det samme utgangspunktet, så kan en god idé bli gjennomført enklere, noe som igjen gjør det enklere å bygge samfunnet vårt på en trygg, sikker, bærekraftig og lønnsom måte. Å utvikle en standard er ikke noe som styres av staten, som mange tror. I Norge er standardisering noe som gjøres av både private og offentlige aktører i samspill, og Standard Norge leder denne prosessen fram mot endelig standard. På mange områder er det en nær sammenheng mellom det offentlige regelverket og standarder. –Til hvilke hovedområder lager dere norske standarder? Standard Norge fastsetter standarder på en rekke felter og innenfor mange sektorer. Innen bygg og anlegg er det naturlig nok mange standarder, med det er det også innenfor helse, bærekraft, ledelse, digitalisering og samferdsel for å nevne noen. I 1923 ble Norsk Industriforbunds Standardiseringskomité konstituert, og Norsk Standard som merkevare ble etablert. Den første standarden som kom, var NS 1 Kondensatorforskruning for 19 mm rør. En annen av de første standardene som ble grepet tak i er NS 20 Metriske papirformater, og dermed fikk vi A-formatet som bidro til orden i dokumentene. –Hvordan arbeider dere fram norske standarder – og hvor kommer internasjonale standarder inn i dette arbeidet? Standardiseringsarbeidet foregår i prosjekter. Et standardiseringsprosjekt kan være å utarbeide en ny standard basert på behov i markedet. Andre ganger dreier det seg om å revidere en eksisterende standard. Et eksempel på det siste er når ny teknologi gjør at en standard må endres. Å lage en standard foregår etter en bestemt prosess, fra en idé eller et forslag og fram til en ferdig standard. Dette arbeidet er delt inn i ulike stadier. En idé eller et forslag kan i prinsippet komme fra hvem som helst. Generelt er det forventet at forslagsstiller deltar i det praktiske standardiseringsarbeidet, men det er ikke et krav. Begrensede ressurser skal ikke være til hinder for å komme med ideer og forslag til standardiseringsprosjekter. Standardiseringsarbeidet baseres på følgende hovedprinsipper: Åpenhet: Alle berørte interesseparter som bedrifter, myndigheter, forbrukere, forskningsinstitusjoner og arbeidstakere kan delta i standardiseringsarbeidet. Frivillighet: Standardiseringsarbeidet er basert på frivillig deltakelse fra de berørte parter. Selve arbeidet foregår etter regler og retningslinjer som alle må følge. Konsensus: Standarder skal utarbeides med det som mål å komme fram til størst mulig grad av enighet, men ikke nødvendigvis enstemmig oppslutning om det endelige resultatet. – Hva med HMS? Hva er sammenhengene mellom krav i arbeidsmiljøloven med forskrifter og kravene eller anbefalingene i norske eller ISO-standarder? Norsk Standard vil alltid være innenfor norsk lov og forskrift, men vil kunne operasjonalisere og konkretisere hva som blir praksis ute i bedriftene. Med ISO-standarder er det ikke like rett fram, de blir også i en del tilfeller adoptert som Norsk Standard og har da betegnelsen NS-ISO. Hvis de først er adoptert som europeiske standarder vil de få betegnelsen NS-EN-ISO. Standarder er frivillige å bruke for bedrifter, men de vil ofte si mer om krav og anbefalinger utover det lovverket krever. F.eks. vil de si hva som ligger i et krav om forsvarlighet på et område og hva som er anbefalt. Tusen takk til deg, Marit Sæter, direktør for kommunikasjon, for at du stilte opp og svarte på spørsmålene våre. Etter som vi skjønner er dere ved Standard Norge også villige til å bidra til en artikkel nr. 2. Denne vil blant annet omhandle generell informasjon om standarder innen arbeidsmiljø samt aktuelle kurs og webinarer som Standard Norge
Arbeid i spesialisthelsetjenesten med kreftoverlevers tilknytning til arbeidslivet
Av: Kjersti Hauge Tofte Faksvåg, Lærings- og mestringssenteret, Avdeling samhandling, brukermedvirkning og helsekompetanse, MoH, Vestre Viken – kjerstitf@gmail.com En kvalitativ undersøkelse av fysioterapeuters erfaringer, nov. 2024 Student ved Master i samfunn og helse, Helsefremmende arbeid, Universitetet i Sørøst-Norge Bakgrunn: Mange i arbeidsfør alder får kreft og overlever heldigvis grunnet tidlig diagnostisering og avansert behandling, men flere plages med seneffekter og usikkerhet i tilknytning til deltagelse i arbeidslivet. Helsepersonell, deriblant fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten, har for mange kreftoverlevere en sentral rolle i rehabiliteringsprosessen tilbake til hverdagsfunksjon etter kreftbehandling. Formål: Hensikten med studien var å undersøke tematisering av kreftoverleveres arbeidslivstilknytning i tidlig rehabiliteringsfase, særlig med tanke på oppfølging fra fysioterapeut, som er lite utforsket. Med utgangspunkt i målet om likeverdig helsetjenester, er det av interesse å tilføre kunnskap om elementer i rehabiliteringen som har betydning for kreftoverleveres arbeidslivstilknytning. Metode: Kvalitative data ble utviklet gjennom 7 semistrukturerte dybdeintervju av fysioterapeuter med erfaring fra arbeid med kreftoverlevere i spesialisthelsetjenesten, tilhørende 6 ulike sykehus i 3 helseforetak i Norge. Dataanalysen var inspirert av Clark & Brauns (2022) tematisk analyse. Funn: Denne studien identifiserte tre temaer: 1) Uklar rolle. Fysioterapeutene beskrev en uklar rolle i arbeidet med kreftoverleveres arbeidslivstilknytning, og arbeidslivsspørsmål ble tematisert ulikt. Det ble vist til en usikkerhet om hvem som har denne rollen i spesialisthelsetjenesten. 2) Skreddersydde tjenester. Fysioterapeutene pekte på betydningen av tidlig tematisering av arbeidslivstilknytning, muligheten for forlenget oppfølging utover «pakkeforløp», samt fleksibilitet i systemene som tillater individuell tilnærming i arbeidet med å støtte kreftoverlevere tilbake til arbeidslivet. 3) Betydningen av tilgang på kompetanse om kreft og arbeid i de støttede tverrsektorielle tjenestene ble vektlagt. Tilgang på kompetanse og tjenester som kan fremme kreftoverlevers arbeidslivstilknytning ble beskrevet av flere av fysioterapeutene som tilfeldig og lite systematisert. Dialog med arbeidsgiver og NAV var i hovedsak via kreftoverlever selv. Konklusjon: Fysioterapeutene etterlyser tydeliggjøring av roller og økt søkelys på tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, der deres kompetanse om kreft og arbeid kan være vesentlig i arbeidet med kreftoverleveres tilbakegang til arbeidslivet. Behovet for arbeid med økt helsekompetanse i vertikale og horisontale tjenester, samt det å utfordre de eksisterende strukturene i utviklingen av likeverdige tjenester trer frem som fremmende element i arbeidet med kreftoverleveres arbeidslivstilknytning og livskvalitet. Nøkkelord: Helsefremmende arbeid, helsepersonell, fysioterapeuter, spesialisthelsetjenesten, kreftoverlever, arbeid, spesialisthelsetjenesten, kreft, arbeidslivstilknytning, tilbakegang til arbeidslivet.
Rammeverket Act, Belong, Commit – nyttig ved endringsarbeid?
Innlegg om det australske rammeverktøyet Act Belong Commit Home – Act Belong Commit | Promoting Positive Mental Health in WA, anbefalt av den norske regjering som verktøy i fremme av psykisk helse, . Presentert på Folkehelseforeningen sin årlige konferanse, Folkehelsekonferanse 2024: Mobilisering for fremtida – Vestfold fylkeskommune, i parallellsesjon viet erfaringer med ABC. Presenterende forfatter: Helga K. Kaale1, 1. lektor ved Høgskulen på Vestlandet, Helga.Kristin.Kaale@hvl.no. Tlf. 472 53 831 Forfattere: Jacob Arntsen1, Martine Minde Fyhn1, Irene-Charlotte Fjell Kjønnerød1, Adina Bo Larsen1, Kjetil Nordås2, Julia Fanebust Paulsen1, Sigrid Selås Stavang1, Peder Solberg Aakvåg1. 1: Høgskulen på Vestlandet 2: Dale Oen Academy, Øygarden Bakgrunn Dale Oen Academy (DOA) tilbyr et alternativt skoleår for ungdom som ønsker å modnes og bli bedre rustet til å mestre hverdagen. Stiftelsen har som mål å bygge selvtillit gjennom å teste egne grenser, lære nye ferdigheter, oppleve glede, og nå personlige mål. Det legges vekt på å ta utfordringer, som det reflekteres over, for å utvikle ferdigheter med betydning for å mestre livet og finne glede i hverdagen. Som del av emnet Helsefremmende og forebyggende arbeid deltok fysioterapeutstudenter ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) i akademiets aktiviteter, noen dager våren 2023. Studentene samlet samtidig data for å kunne beskrive og diskuterer DOAs metoder. Studentenes faglige fundament for studien var: Innsikt i ungdommers psykiske helse, helsebegrepet, salutogenese som helsefremmende teori, og rammeverket Act, Belong, Commit, utviklet i Australia, til bruk i arbeid med psykisk helse. Problemstillingen var: Kan rammeverket Act, Belong, Commit bidra til utvidet forståelse av Dale Oen Academys endringsarbeid med ungdom? Metode Studien har et kvalitativt design. Det ble gjennomført et feltarbeid hvor studentene deltok sammen med ungdommene i dagliglivssituasjoner og spesielle aktiviteter. Det ble gjort observasjon av og intervjuer med ungdommene, og samtaler med akademiets ansatte. Det ble gjort en empiristyrt innholdsanalyse av data, som så ble diskutert opp mot rammeverket Act, Belong, Commit. Resultater Ungdommenes bakgrunn har mange fellestrekk: De har slitt med skolen, venner, motivasjon, oppvåkning om morgenen. Noen har slitt med rusmisbruk, og noen med mobbing. Man kan kanskje si at ungdommene hadde for lite positiv Act, Belong, Commit i livene sine? DOAs målsetting er å bygge karakter, ikke gi karakterer som den vanlige skolen. Læringen følger en karaktertrapp, hvor hvert trinn representerer en premiss for neste trinn. Trinnene er; mestring, trygghet, åpenhet og ærlighet, kjennskap, veiledning og karakterbygging. Det kan se ut som at hvert trinn representerer minst en av faktorene Act, Belong, Commit. Ungdommene sier de har lært: Viktigheten av gode venner. At de er tøffere enn de trodde. At det går an å komme seg gjennom vanskelige dager på en helt annen måte enn før. De ansatte måler betydelig endring i ungdommenes selvbilde, fremtidstro, mestringsforventning og lykkefølelse. Settes dette inn i ABC-rammeverket, har ungdommene opplevd tilhørighet, mens de gjorde aktiviteter de syns er meningsfulle, og som har endret deres holdning til livet. Konklusjon Rammeverket Act, Belong, Commit synes å fange opp noen viktige element ved ungdommenes læring ved Dale Oen Academy; deres utgangspunkt, arbeidsprosess og endring. Rammeverket kan i neste omgang være nyttig ved planlegging og kvalitetssikring av helse- og mestringsfremmende tiltak.
Aktuelt om arbeids- og folkehelse (desember 2024)
Av: Jørn Holm, redaktør Temaer kan overlappe innenfor overskriftene. Fra myndighetene Godt arbeidsmiljø – god forvaltning av formuen, arbeidsministeren ifm. STAMI sin faktabok for 2024 Kartlegging av kunnskap og holdninger om HMS, arbeidstilsynet.no, 09.12.2024 – Det å ville hverandre vel, bygger en sterk organisasjon, arbeidstilsynet.no, 12.12.2024 De er jo utlendinger, nrk.no, 05.12.24, om useriøse arbeidsforhold Flere unge voksne får billigere tannhelsehjelp – regjeringen.no, 05.12.24 Folkehelse Hjernetåke etter korona overrasker, nrk.no, 02.12.24 NTNU, CERG – Kondiskalkulatoren, oppsummeringer av artikler om fysisk aktivitet og trening Yrkesskade Høyesterettsdaom 2024, at yrkeskadedekning ikke gjelder i pauser på hjemmekontoret Går ut fra at alle lyver, norskbyggebransje.no, 04.07.24, intervju m Ebba Wergeland om dokumentasjonskrav for yrkesskade NAV kriterier med svak vitenskapelig dokumentasjon, Ramazzini 2024 / NR. 1, s. 12 Det finnes ikke et trygt nivå av kvartsstøv i arbeid – STAMI, 04.12.24 Diverse Hvor varm blir en brannkonstabel? – SINTEF, 09.12.24 Kunstneres arbeidsmiljø, Ramazzini 2024 / NR. 2, NAMF Arbeidsmedisin og politikk, Ramazzini 2024 / Nr. 1 Øystein varslet mot ledelsen på sin egen arbeidsplass, frifagbevegelse.no, 10.08.24 Spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren om virkemidler for at arbeidstakere med muskel- og skjelettplager kan stå lengre i jobb, regjeringen.no, 13-19.08.24 Ansatte dør på mystisk vis ved batterifabrikk i Nord-Sverige, nrk.no, 10.08.24 Kontorarbeidsplasser Eget kontor gir økt kontroll over arbeidet, 23.11.23, stami.no, Birkeland Nielsen. «På grunn av de gunstige effektene jobbkontroll har, vil kontorløsninger som øker de ansattes opplevelse av kontroll være et viktig arbeidsmiljøtiltak, … Å jobbe i åpne arbeidsområder øker risikoen for å oppleve avbrudd og forstyrrelser. En forklaring på forskjellene i oppfattet kontroll mellom cellekontorer og delte eller åpne landskap kan ifølge forskeren være at distraksjoner og støy kan redusere opplevelsen av kontroll over arbeidssituasjonen og dermed konsentrasjon og flyt i arbeidet. … oppfatningen av kontroll varierer innenfor de ulike kontorkategoriene, noe som kan tyde på at noen ansatte klarer seg bedre enn andre i samme type kontorløsning. − … I det store og hele handler tilrettelegging av kontorløsninger om å ivareta ansattes behov slik at de kan utføre arbeidsoppgavene på en best mulig måte. I og med at vi alle har ulike preferanser og behov, finnes det neppe én kontorløsning som passer for alle, … virksomhetene bør vurdere egenskapene til de ansatte, men også samtidig analysere arbeidet og oppgavene deres når de skal bestemme utformingen av arbeidsplassen.» Kontorlandskap kan gi mindre kontroll og høyere risiko for sykefravær, 09.08.24, stami.no, Hovden Anbefaling av nettsider Ramazzini. Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin Temaserier – Fagbladet
