Av: Hilde Heber, HMS-rådgiver/fysioterapeut, Falck Norge AS, Stavanger(per 2025 pensjonist med enkeltpersonforetak Ergonomispesialisten) – Interessekonflikter: Ingen. Jeg hadde lenge tenkt at vi burde prøve EXO skjelett for å forebygge og redusere smerter på norske arbeidsplasser og foreslått dette for Astrid Aadnøy, Vice President HSEQ, HR & Communications i Moreld Apply. Høsten 2021 ble de med i IA Bransjeprogram for leverandørindustrien, og Astrid foreslo igangsetting av et prosjekt med uttesting av EXO skjelett. Moreld Apply søkte og mottok støtte fra IA Bransjeprogram. Jeg har vært med som fagperson i prosjektet, og ble bedt om å undersøke aktuelle leverandører. Det ble starten på en spennende reise. Siden det var lite erfaring fra bruk av utstyret i Norge, søkte jeg på nettet og fant flere leverandører. Ottobock i Tyskland som produserer og leverer Paexo Skeleton framsto som den mest seriøse leverandøren, og hadde også flest ulike typer Skeletons; for både skulder, nakke, rygg og samt støtte for rygg, håndledd og tommel. Paexo Skeleton trenger hverken strøm eller batteri. Vi fikk tok kontakt med salgssjef i Ottobock, Europa. Han ba oss om å gjøre risikovurderinger i forkant av bestillingen for å finne ut hvilke arbeidsoperasjoner som innebærer størst risiko for muskel- og skjelettplager i nakke og rygg, og som dette utstyret egner seg best for. Vi måtte sende risikovurderinger sammen med bilder av relevante oppgaver, slik at Ottobock kunne hjelpe til med å vurdere om skjelettene ville redusere belastningen ved de valgte oppgavene. Moreld Apply utfører vedlikeholdsarbeid offshore, og det er en del arbeid over skulderhøyde, blant annet i forbindelse med skifting av lysrør og kabeltrekking. Vi bestilte derfor Paexo Shoulder til utprøving i dette arbeidet. Forskning viser at Paexo Shoulder reduserer belastning på skuldrene ved arbeid over skulderhøyde. Elektrisk arbeid over skulderhøyde med bruk av Paexo shoulder (Fra Ottobocks nettside) Muskelaktivitet i muskelen som belastes mest ved arbeid over skulderhøyde (Deltoid/ Kappemuskel) reduseres med 54 – 87%. Det er også redusert belastning på annen muskulatur rundt skulder. Belastning på skulderledd reduseres også med 54 – 87%. Det er også redusert belastning på andre ledd i skulderområdet (mot skulderblad og kravebein.) Belastningen reduseres mest når vinkel i skulder er ca. 90 grader (lengst vektarm). Paexo Shoulder veier 1,9 kg og likner mest på og oppleves som en bæremeis, og festes rundt overarmer, bryst og hofter. Vekten fra armene overføres direkte til hoftene. Det oppleves som om noen står bak og løfter armene opp og at en har armlen ved arbeid i og over albuhøyde. Hjelpekraften kan tilpasses vekten av egne armer pluss eventuelt verktøy som er i bruk. Det er ikke målt økt belastning i annen muskulatur eller ledd ved bruk av Paexo Shoulder. Brukeropplevelser ble vurdert ved bruk av spørreskjema (se under). Samtlige brukere ga full score på alle punkter ved vurdering av Paexo Shoulder. Det kan være en utfordring å bruke Paexo Shoulder i trange områder, da «vingene» kan henge seg opp. Det kan bestilles en lett jakke til å ha over. Arbeid over skulderhøyde innebærer vanligvis at vi legger hodet bakover. Paexo Shoulder kan kombineres med Paexo Neck som er en lett, liten nakkestøtte som veier 290 gram. Denne kan stilles inn i ulike vinkler og festes på skuldrene med remmer ned til belte. Flere brukere med plager i nakke-/skulderområdet opplevde at de ved bruk av Paexo Shoulder og Neck kunne jobbe over skulderhøyde uten å kjenne smerter. Paexo Neck kan også brukes ved andre oppgaver hvor en sitter med hodet bøyd bakover, for eksempel ved bruk av truck i høyden. På Moreld Applys lager hvor de oppbevarer og sender utstyr offshore, foregår en del stående løft, samt framoverlent arbeid ved plukking av varer i pallekasser. Vi ønsket derfor å prøve Paexo back. Forskning viser at Paexo Back reduserer belastning på leddene i nedre del av korsryggen reduseres med ca. 20 – 21 % ved framoverlent arbeid og stående løft. Belastningen på leddene er høyest akkurat i det en løfter vekten opp, i framoverbøyd stilling. Det er også da det er størst reduksjon i belastning ved bruk av Paexo Back, se figur. Det er ikke målt økt belastning i andre ledd ved bruk av Paexo Back. Tilbakemelding fra brukerne er positive. De merker at belastning og smerter i korsryggen er redusert, og at de blir mer bevisst arbeidsstillingen, samt unngår uheldige arbeidsstillinger som vridning. Ottobock er klare på at Paexo Back kun skal brukes der det ikke er hensiktsmessig med bruk av løftehjelpemidler. Belastningen på hofter og lår vil ikke øke, men bruk av Paexo Back vil bety at en bruker andre muskler. Dette kan medføre noe stølhet i lår og hofter, så det er viktig å starte forsiktig. Belastning på nedre del av rygg ved løft av 10 kg, uten (grå kurve) og med (svart kurve)Paexo back (T. Schmalz et al.) Det kan være en utfordring å bruke Paexo Back i trange områder. Da kan Paexo Soft Back, et ryggbelte i behagelig materialet som kan strammes til i to omganger, være et alternativ ved mye stående arbeid på hardt underlag og lettere løft. Brukerne på lageret som har testet dette har gitt svært god tilbakemelding. De har opplevd umiddelbar smertedemping, og at de unngår uheldige arbeidsstillinger, som vridning. Samtlige ansatte på lageret bruker nå Paexo Soft Back. Ved framoverlent arbeid og mange løft under 20 kg i forbindelse med henting av utstyr og pakking av kasser for utsendelse offshore. Erfaring fra uttestingen er at det er viktig å bruke tid til opplæring, slik at brukerne blir motiverte og blir gode «ambassadører» som er oppriktig interesser i å bruke utstyret. Vi har god erfaring med å involvere leverandøren av Paexo skjelett i forbindelse med opplæring og oppfølging underveis. Praktiske e-læringskurs for bruk av utstyret er viktig supplement. Ottobock har hatt tett oppfølging, startet med å komme til Norge for intern opplæring i Moreld Apply, fulgt opp av regelmessige teamsmøter hvor de har etterspurt bruk og brukeropplevelse. Ottobock har utviklet enkle spørreskjema hvor brukere blir spurt om brukeropplevelser ved bruk Paexo skeleton; det stilles spørsmål om utforming, vekt, tilpasning, komfort, hvor enkelt
Folkehelsekoordinatorrollen og fysioterapeuters forutsetninger
Forfattere: Jørgen Mikkelsen Bakke, Andrine Heggen, Kine Urberg Johannesen, Thomas Georg Hetland Papatzacos, Emma Charlotte Bjelland Saghaug, Henrik Johan Sørland Artikkelen sammenfatter eksamensarbeid i gruppe av studenter på 2. år bachelor fysioterapi ved Høgskulen på Vestlandet, levert mai 2022. Veileder var 1. lektor Helga K. Kaale. Arbeidet var eksamen i emnet «Health Promotion and Preventive work». Innledning Folkehelsekoordinatorer er en av myndighetenes satsinger i folkehelsefeltet. Derfor var det av vår interesse å finne ut hva denne rollen innebærer, hvilke oppgaver den er tenkt å løse og hva vi som fysioterapeuter kan bidra med i denne rollen. Vi formulerte denne problemstillingen: “Hva innebærer rollen til en folkehelsekoordinator, og hva kan en fysioterapeut bidra med i denne rollen?” Metode: For å løse problemstillingen ble det innhentet data fra intervju med folkehelsekoordinatorer med ulik bakgrunn fra tre ulike kommuner. Det ble brukt et semistrukturert intervju som foregikk på teams. Intervjuene ble transkribert og en innholdsanalyse ble gjennomført. Mulige feilkilder er at resultatene ble hentet fra muntlig tale og informasjonen var da åpen for tolkning. Videre hadde intervjuobjektene lite tid til å reflektere over spørsmålene. Vi anerkjenner at vi har en predisposisjon til fordel for fysioterapeuter som følge av at vi er fysioterapi studenter. Vi hadde lite kunnskap om temaet før vi holdt intervjuene og intervjuobjektene har derfor i stor grad påvirket vårt syn på folkehelsekoordinatorrollen, i tillegg til lover, definisjoner og studier. Hoveddel I denne delen presenterer vi noe teori, funnene fra undersøkelsen, samt våre egne refleksjoner. Innledningsvis har vi en kort definisjon av folkehelsearbeid, bakgrunnen for dannelsen av folkehelsekoordinatorrollen, samt betydningen av lovverk, stillingsprosent og organisering. Vi reflekterer rundt lovverket, funn fra undersøkelsen, evaluering av tiltak og fysioterapeuter i rollen. Folkehelsekoordinatoren Folkehelsearbeid er definert som “samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.” (Folkehelseloven, 2012, §3). Folkehelsekoordinatorrollen er ikke en lovpålagt stilling. Å etablere en koordinator for folkehelse ble først anbefalt i St.meld. nr. 16, dette på grunnlag av påstanden om at en vesentlig suksessfaktor for folkehelsearbeid er en tydelig og forpliktende forankring i kommunene. En slik koordinator for folkehelse blir beskrevet som «lim» i det lokale folkehelsearbeidet. (St.meld.nr.16, 2002-2003, p. 76). I en studie gjort av Hagen et. Al. (2018, s. 7) basert på spørreundersøkelser gjennomført i 2011 og 2014, sammenslått med offisielle data, viser det seg at folkehelsekoordinatorer i 2014 hadde i gjennomsnitt en 34% stilling, noe de videre argumenterer for at ikke er adekvat for å kunne oppfylle kravene denne rollen medfører, som å koordinere, planlegge og utvikle folkehelsetiltak. I tillegg poengterer de at organisering på høyere nivå kan gi folkehelsekoordinator større påvirkningskraft og politisk forankring. De nevner også i studien at noen mener det finnes uklarheter angående kompetansen som kreves i en slik rolle og hva denne rollen innebærer. I samme studie undersøkes prioriteringen av rettferdig fordeling mellom sosiale grupper i lokale helsefremmende tiltak før og etter loven trådte i kraft. Her fant de ut at kommunene som ansatte folkehelsekoordinator i etterkant av folkehelseloven var nesten fire ganger mindre sannsynlig å prioritere rettferdig fordeling mellom sosiale grupper i lokale helsefremmende tiltak, sammenlignet med kommuner som ikke hadde ansatt folkehelsekoordinator (Hagen et al., 2018, s. 8). Det diskuteres at en forklaring på dette kan være at folkehelsekoordinator-rollen blir brukt som en form for ansvarsfraskrivelse, samt at de ikke er organisert nært nok administrasjonen til å ha tilstrekkelig politisk forankring (Hagen et al., 2018, s. 8-9). Folkehelsekoordinator er ikke en lovpålagt stilling, noe vi mener gjør det utydelig hvilke arbeidsoppgaver denne rollen innebærer, hvilken kompetanse som kreves, hvor stor stillingsprosent som er gunstig og hvordan de bør organiseres i kommunen. Intervjuobjektene mener folkehelsekoordinatorene ofte fungere som rådgivere. Videre poengterte de at de arbeider med å sørge for at folkehelseperspektivet blir ivaretatt i forskjellige instanser. Kunnskap om samfunnsarbeid og samfunnsplanlegging ble nevnt som viktige elementer i jobben. De tre intervjuobjektene har ulike erfaringer med stillingsprosent og plassering i kommunene. De er enige om at en høyere stillingsprosent sentralt i kommunen gir større muligheter til å påvirke og fremheve helseperspektivet enn i en mindre stilling lenger ut i periferien. Evaluering av tiltak i folkehelsefeltet Jf. § 5 i folkehelseloven er kommunen lovpålagt å innhente data om folkehelsetilstanden. Videre må dette dokumenteres og presenteres i en rapport hvert 4. år. § 4 og 5 i forskrift om oversikt over folkehelsen. Kommunen er deretter lovpålagt å lage en strategi og en målsetning for hvordan de skal forbedre folkehelsen lokalt, og implementere tiltak basert på målsetningen. § 6, og 7 i forskrift om oversikt over folkehelsen. Intervjuobjektene forteller at de selv har problemer med å evaluere effekt av tiltak fordi det er vanskelig å knytte spesifikke tiltak opp mot endring i folkehelsen. I vårt arbeid kom det heller ikke frem hvordan dette gjøres i praksis. Det ble nevnt av intervjuobjektene at de må stole på tilgjengelig litteratur og kunnskap for å sikre at tiltakene har den tiltenkte effekten. Det blir også nevnt at studentinvolvering ved bachelor- /masteroppgave rundt evaluering av folkehelsefeltet kan være ønskelig. Ett av intervjuobjektene fremla også problematikk rundt at informasjonen i oversiktsdokumentet av folkehelse gjerne blir utdatert før det blir publisert. Fysioterapeuter i rollen som folkehelsekoordinator NFF sin folkehelsepolitiske plattform har et mål for deres folkehelsearbeid om å skape forståelse og gjennomslag for at fysioterapeuter skal bidra i det tverrsektorielle oversikts- og planarbeidet. Videre argumenteres det med at fysioterapeuter har fra grunnutdanningen kunnskap om faktorer som påvirker folkehelsen og hvordan forebygge sykdom og lidelser, og at de derfor i større grad kan og bør ta en rolle i kommunenes planarbeid, både som rådgivere og som ledere. Intervjuobjektene er positive til fysioterapeuter i rollen som folkehelsekoordinator og at de tilegner seg relevante ferdigheter gjennom utdanningen. Det nevnes at fysioterapeuter ser muligheter ovenfor begrensninger, og arbeider løsningsorientert. Intervjuobjektene mener at ettersom fysioterapeuter jobber med mennesker med nedsatt funksjonsevne blir de mer oppmerksomme på tilrettelegging og universell utforming. Dette gir
Arbeidstilsynet med kampanje for å førebygge muskel- og skjelettplager
Av: Andrea Helene Haugnes, seksjon for arbeidsmiljøfag, og Ragnhild Bergsmyr, seksjon for veiledning og kommunikasjon, Arbeidstilsynet. Siste veka i oktober var den europeiske arbeidsmiljøveka. Arbeidstilsynet markerte ho ved å starte ei brei kampanje som skal bidra til å førebygge muskel- og skjelettplager på norske arbeidsplassar. Det er det mange gode grunner til: Tilsyna våre viser at altfor få arbeidsgivarar jobbar systematisk med å førebygge muskel- og skjelettplager. Kvart år tapar Noreg 10 millionar dagsverk som følge av muskel- og skjelettlidingar, ifølge tall frå NAV. Muskel- og skjelettplager er det vanlegaste arbeidsrelaterte helseproblemet i Europa. Tenk heile arbeidsmiljøet Mange tenker at muskel- og skjelettplager berre har fysiske årsaker, som tunge løft eller at kontorstolen er feil innstilt. Men muskel- og skjelettplager og sjukefråvær kan – over tid – også skuldast heilt andre typar jobb-belastningar, som at tilsette ikkje kan påverke korleis dei løyser arbeidsoppgåvene. Eller at leiaren ikkje har avklart forventningar, ansvar og oppgåvefordeling på arbeidsplassen. Arbeidsgivarar må med andre ord sjå på heile arbeidsmiljøet for å minske risikoen for at tilsette utviklar helseproblem. Dette er bodskapet for kampanjen. Du kan treffe på kampanjen i mange ulike kanalar … … og det kan arbeidstakarar, arbeidsgivarar og andre også! I november vil kampanjen dukke opp i fleire sosiale media. Innlegga lenker til ei kampanjeside med samtalekort (snakkepakke) som har som mål å få i gang praten om temaet på arbeidsplassen, ikkje minst mellom arbeidstakarar og arbeidsgivar. For det er ingen tvil om kven som har ansvaret for at arbeidet ikkje skal føre til helseproblem – det ligg hos arbeidsgivaren. Samtalekorta skal gjere det enklare å snakke om ting som kan føre til muskel- og skjelettplager, og kan brukast i små og større grupper. I kampanjeperioden kan du finne og laste ned snakkepakka på nettsida Snakk sammen. Her kan du også sjå kampanjefilmen. Bodskapet har også gått som annonseartiklar i fleire store nettaviser, som nyheit på arbeidstilsynet.no og i nyheitsbrevet vårt, og på Facebook og LinkedIn. Her har vi sett søkelyset på den europeiske arbeidsmiljøveka og lenka til nettsida vår om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Og du: Dersom du kjem over ei kampanjeannonse, så lik og del! Storsatsing i Arbeidstilsynet I Arbeidstilsynet prioriterer vi arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager i dei overordna måla våre og i mange av aktivitetane våre: no: Vi har oppdatert nettsida om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Tilsyn: Vi har vore på 1265 tilsyn med tema arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og har avdekt brot hos 7 av 10 verksemder. EU-OSHA: Muskel- og skjelettplager var tema for den europeiske arbeidsmiljøveka (i veke 43) og for den førebyggande kampanjen i regi av EU-OSHA, som har vart sidan 2020. EU-OSHA er EUs informasjonsorgan for tema knytt til helse og sikkerheit på arbeidsplassen. KIA (Arbeidstilsynets seksjon for kunnskapsformidling – inkluderande arbeidsliv) rettleier utvalde bransjar for å førebygge blant anna muskel- og skjelettplager. RVO (regionale verneombod) rettleier for å førebygge slike plager i bransjane hotell-, restaurant og reinhald og bygg og anlegg.
Prosjekt for NHO Bransjeprogrammet
Av: Hein Dag Torgersen, bedriftsfysioterapeut i Bedriftshelsen AS Lage en ergonomiveileder for Næringsmiddelindustrien Prosjektgruppen bestod av Eli Rongved, Mariann Hartvigsen, Henning Røe, Christian Eidsvåg, Hein Dag Torgersen og Chris Amundsen. Her var representanter fra 3 godkjente bedriftshelsetjenester, sammensatt av faglig kompetanse innenfor ergonomi (fysioterapeuter) og HMS-rådgivere. Gruppen arbeidet frem en ergonomiveileder, en mal for risikovurdering samt en Spill-APP for næringsmiddelindustrien i 2021, som en del av IA-bransjeprogrammet. Prosjektleder fra NHO i fht bransjeprogrammet var Anne Brit Slettebø, men etter hvert overtok Caroline Dyrnes denne rollen. Det er laget en ergonomisk veileder som er myntet på de som arbeider i virksomheter innenfor Næringsmiddelindustrien, men er også anvendelig for andre bransjer. Tanken bak er å gi en enkel innføring i ergonomi som kan være med på å gi kunnskap om temaet, til de som jobber i næringen og er utsatt for utvikling av muskel- og skjelettplager. Link til NHO sin hjemmeside Arbinn For å kunne kartlegge ergonomiske forhold i bedriften er det også laget ergonomiske risikovurderinger, så det skal være mulig å finne ut hvor «skoen trykker» mest i virksomheten. Dette vil kunne hjelpe til med å rette inn tiltak på de steder det er mest risiko og at man kan prioritere ressurser og tiltak på rett plass. Link til risikovurderinger I Næringsmiddelindustrien er det mange fremmedspråklige arbeidstakere. Det kan bety at det kan være vanskelig å tilegne seg ergonomisk kunnskap gjennom å lese den ergonomiske veilederen. Det er derfor også laget et spill på en app, der man kan tilegne seg ergonomisk kunnskap ved spillet og kunne konkurrere om poeng overfor seg selv eller mot andre. Vi mener at dette kan være en tilnærming til ergonomien på en enkel og kanskje morsom måte. Dette kan også brukes i et introduksjonsprogram i virksomhetene som ansetter nye og vil gi dem ergonomisk kunnskap helt fra starten i deres yrkeskarriere. Link til appspillet Lager også en «BHT-sjekkliste» for Næringsmiddelindustrien Pr. dags dato er den samme prosjektgruppen i gang med et nytt prosjekt overfor NHO og Bransjeprogrammet opp mot Næringsmiddelindustrien. Prosjektleder fra NHO er Caroline Dyrnes. Denne gangen dreier det seg om å lage en «BHT-sjekkliste», som betyr å gi råd til næringen om å velge en BHT som kan bistå på de rette HMS-områdene. Det lages en kravspesifikasjon der det kommer fram hva en BHT bør kunne bistå bedrifter i disse næringene med. Dette skal gjøre det lettere og gi mulighet for et mer kvalifisert valg av BHT. Resultat at dette prosjekt vil bli lagt inn på NHO sine hjemmesider Arbinn, og være tilgjengelig der. Dette prosjektet startet i begynnelsen av 2022, og er stipulert fullført i løpet av 2022. Artikkel hos NHO, Gjør god BHT bedre.
