Av: Monica Varem Pettersen, seksjonsleder, avd. for kommunikasjon og brukerdialog Ressurser i det forebyggende arbeidet – vold og trusler Vold og trusler er en arbeidsmiljøutfordring i arbeidslivet, og særlig i de yrkene hvor de ansatte jobber tett på andre mennesker. Forskning fra blant annet Stami viser at vold og trusler er en risikofaktor for skade, psykiske plager og sykefravær. Arbeidstilsynet har i løpet av det siste året prioritert å rette oppmerksomhet mot hjemmetjeneste, sykehjem og undervisning med vold og trusler som tema. Innsatsen fortsetter i 2025. 93 % av skolene som fikk tilsyn i 2024 fikk pålegg om å jobbe bedre med kartlegging, risikovurdering, tiltak og plan for å forebygge vold og trusler. I 123 av 155 tilsyn i sykehjem og hjemmetjeneste er det gitt pålegg om det samme. Mange fikk også pålegg om å bruke bedriftshelsetjenesten i det forebyggende arbeidet. Arbeidstilsynet har utviklet verktøy, webinarer og e-læringer som skal bidra i arbeidet med å motvirke belastninger og skader som følge av vold og trusler. Disse ressursene er tilgjengelig for alle og kan brukes fritt. Webinar: Hvordan kan vi forebygge vold og trusler i skolen? E-kurs: Vold og trusler i skolen: Hjem | Arbeidstilsynet (opprett bruker eller logg inn som gjest) Workshop for verneombud i sykehjem FAKTA I 2024 har Arbeidstilsynet gjennomført følgende arrangementer med tema vold og trusler i arbeidslivet: Veiledningsseminarer i 40 kommuner om forebygging av vold og trusler i skolen 9 digitale møter på teams for ledere, tillitsvalgte og verneombud i hjemmetjeneste og sykehjem I 2025 vil det gjennomføres seminarer for hjemmetjeneste og sykehjem i Tromsø, Trondheim, Oslo og Bergen. Se våre nettsider for tidspunkt og påmelding på nyåret. Det vil også utvikles en egen e-læring. Psykososialt arbeidsmiljø – erfaringssamlinger for BHT 2025 Mange virksomheter synes det er vanskelig å vite hvordan de kan jobbe godt forebyggende med det psykososiale arbeidsmiljøet. Arbeidstilsynet foreslår et tydeligere regelverk som skal være enklere å forstå og følge. Forslaget innebærer endringer i arbeidsmiljølovens § 4-3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet og forslag om endringer i forskrift om utførelse av arbeid, som presiserer og utdyper arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på det psykososiale området. Formålet med forslagene er å tydeliggjøre regelverket om psykososialt arbeidsmiljø, slik at det i større grad bidrar til et godt arbeidsmiljøarbeid og god etterlevelse av regelverkskrav på det psykososiale området. Mer om høringen: Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrift for å tydeliggjøre reglene om psykososialt arbeidsmiljø Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomhetene i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, og vi ønsker å treffe dere i 2025 for å sette tematikken psykososialt arbeidsmiljø på agendaen. Arbeidstilsynet planlegger å gjennomføre erfaringssamling i flere byer. Dette vil vi gjøre i samarbeid med Havindustritilsynet. Samlingene vil foregå fysisk i Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø og Stavanger. Det vil også bli et digitalt alternativ som retter seg direkte mot BHT i etterkant av de fysiske samlingene. Nærmere informasjon om dato og innhold kommer, så følg med på våre nettsider. Nytt fra godkjenningsenheten for BHT Godkjenningsenheten for BHT, jobber jevnt og trutt med tilsyn og annen oppfølging av bransjen. Vi har nå gjennomført rundt 30 tilsyn, fordelt på stedlige, digitale og dokumenttilsyn. Erfaringene fra disse, er at BHT har fulgt opp forskriftsendringene på en god måte, men at det fortsatt er utfordringer knyttet til begrepet tilleggstjenester. Det er derfor viktig å presisere at tilleggstjenester i forskriftens forstand, er alle tjenester som ikke er kjerneoppgaver for BHT. Ulike prismodeller viser at BHT kaller kjerneoppgaver for tilleggstjenester, fordi det er noe virksomheten må betale for utover det som ev. ligger i en grunnpakke for leveranser. Det er viktig å bruke begrepet riktig ettersom forskriften er så tydelig på det. Videre er det et inntrykk at BHT har blitt mer synlig blant virksomhetene etter forskriftsendringene. Det har også blitt enklere å få innpass og forståelse for riktig bruk av BHT. Dessverre har vi også sett at noen BHT-er har brukt forskriftsendringen til å økte prisene på tjenestene, selv om det i praksis ikke er noen regelendringer for virksomhetens bruk av BHT. Neste år er det «søke-år» for mange bedriftshelsetjenester. Vi venter 56 søknader fra etablerte BHT-er. Det vil si at vi etter 2025 har hatt oppfølging av nærmere 90 av 140 godkjente BHT-er, enten med tilsyn eller søknadsbehandling. Vi har også etablert et nytt søknadsskjema, som ligger i Altinn. Det skal gjøre det litt enklere i søknadsprosessen. Der veiledes det også om hva slags dokumentasjon det forventes vedlagt. Lykke til videre med det gode arbeidet dere gjør!Monica Varem Pettersen, seksjonsleder, avd. for kommunikasjon og brukerdialog
Utvikling av kompetanse
i arbeids- og folkehelse for fysioterapeuter – en løypemelding Utgangspunktet Etter- og videreutdanning Videre utvikling – hva ønsker du? Helga K. Kaale, 1. lektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), medlem i Faggruppen for arbeids- og folkehelse, varamedlem i styret med oppgaver knyttet spesielt til kursutvalget og fagtidsskriftet Utgangspunktet – deler av bildet På faggruppen sitt jubileumsseminar i mars 2023 presenterte 1. amanuensis ved HVL Tove Ask og undertegnede noen tanker om «Fysioterapeuters roller i arbeids- og folkehelsefeltet. Hvilken kunnskap og kompetanse krever fremtiden?» og «Hvor står og går vi som fysioterapeuter?» Tankerekken startet med Folkehelseinstituttet sin beskrivelse av befolkningens helsesituasjon: Antall eldre øker. Det er slutt på at befolkningen blir stadig friskere. Sykdomsbildet er fortsatt dominert av ikke smittsomme sykdommer. Økningen i psykiske plager hos ungdom, og økende sosial ulikhet, bekymrer spesielt. (1,2) Tankerekken fortsatte med Helsedirektoratet (3) og Arbeids- og velferdsdirektoratet (4) sine vurderinger av hva som er nødvendige satsinger: Alle som utvikler og tilbyr helsetjenester trenger å ha bedre oversikt over befolkningens helsetilstand. De trenger også å ha med seg forebyggende og helsefremmende perspektiver og verktøy i alle oppgaver de jobber med (3). Flere må i arbeid. Vi må fremme arbeidsdeltakelse og redusere sykefravær. Komplekse problemer krever sammensatte og tverrfaglige løsninger. Godt samarbeid mellom NAV og helsetjenesten er viktig (4). Tove Ask mfl. sin forskning bidrar til innsikt i hvor langt fysioterapeuter har kommet med å finne sin plass i arbeidshelsefeltet (11, 12). I en kvalitativ studie av privatpraktiserendes erfaring med å inkludere arbeidsperspektivet (11) fant de at: Pasienten er i sentrum: Når fysioterapeuten vurderer totalbelastning og avklarer målsetting. Når tålegrensen finnes og bygges opp. Det er usikkerhet rundt fysioterapeutens plass i en arbeidsrettet tilnærming. Det er begrenset tverrfaglig samarbeid, og egen rolle oppleves som uavklart. Fysioterapeutene erfarer å ha god basiskompetanse, men har behov for mer kunnskap om trygdeemner og regelverk, samt standardiserte vurderingsverktøy. I en spørreskjema-undersøkelse til privatpraktiserende fysioterapeuter om deres inkludering av arbeidsperspektivet (12), sendt ut til 2650 medlemmer i NFF, med 519 svar, fant de at: 91 % syns de har en viktig rolle i sykefraværsarbeidet. 88% etterspør ofte pasientenes arbeidssituasjon. 75% er trygge eller ganske trygge på sin rolle i å vurdere arbeidsevne. Kontakten med fastleger ble vurdert som god, men sporadisk. Fysioterapeutene ønsker at fastlegene og NAV involverer dem oftere, og på et tidligere stadium. Tankerekken avrundet med at det er behov for mer utforsking av roller og arbeidsmodeller, tverrprofesjonelt samarbeid og samhandlingsmodeller, inklusive hvilke digitale systemer som kan tenkes å være nyttige i feltet. NFF sentralt følger opp nevnte endringer, føringer, kunnskap og spørsmål i sine politiske plattformer i arbeid og helse (5) og folkehelse (6). Basert på disse plattformene utvikler og tilbyr Faggruppe i arbeids- og folkehelse kurs og diskuterer hvordan faggruppen kan bidra til annen etterutdanning på ulike arenaer, som Folkehelsekonferansen i oktober 2024 og Fysioterapikongresseni mars 2025. Også utdanningsmiljøene jobber med å svare på behovet for mer kompetanse i arbeids- og folkehelsearbeid (8.10). Når det gjelder grunnutdanning uteksamineres i disse dager det andre kullet, fra alle de fire utdanningene i Norge, som har gjennomført grunnutdanning etter nye forskrifter (8,10). Her er det betydelig sterkere fokus på arbeids- og folkehelse, enn det som var tilfelle i den gamle rammeplanen fra 2004. I «Om ergonomi» nr. 2/2022 ble det gitt ett eksempel på hvordan bachelorutdanningene arbeider med disse temaene. Hvordan utdanningsmiljøene jobber med videreutdanninger kommer jeg tilbake til sist i artikkelen. Noen prinsipper for kompetanseutvikling ligger til grunn for både grunn-, etter- og videreutdanning: Kompetanseutvikling skal være basert på gyldig og relevant kunnskap fra de likeverdige kunnskapsformene forskning, egen profesjonelle erfaring og brukerkunnskap (7). Det er vedtatte læringsutbytter som skal styre arbeids- og vurderingsfor-mene i utdanning. Læringsutbytter, som kategoriseres i kunnskap, ferdig-heter og generell kompetanse, (8) legger opp til jobbing med reelle case, konkrete verktøy og refleksjon i diskusjon og skriftlig arbeid. Det som gis av input har som hovedhensikt å stimulere til praktisk arbeid og refleksjon. Det er en fordel når ulike kompetansedeler henger sammen og bygger på hverandre. Ifølge sentrale profesjonsteoretikere er det en utfordring å få fragmentert profesjonskunnskap til å henge sammen (9), og i neste omgang utøves koordinert i tverrprofesjonelle tilnærminger (10). I fortsettelsen presenteres noen etter-og videreutdanningstilbud i arbeids- og folkehelsefeltet med vekt på NFF og faggruppens tilbud. Gjennomgangen presenterer ikke en fullstendig oversikt. Les mer om etter- og videreutdanning her
Etter- og videreutdanning (juni 2024)
NFF tilbyr tre nye kurs Arbeidslivets spilleregler og primærhelsetjenestens rolle Synsergonomi på arbeidsplasser Arbeid- og folkehelse for fysioterapeuter – Et godt og virksomt liv i arbeid 1) Arbeidslivets spilleregler og primærhelsetjenestens rolle Ansatte og selvstendig næringsdrivende i primærhelsetjenesten har en viktig rolle i veiledning og rådgivning av pasienter som har problemstillinger knyttet til helse og arbeidsliv. En forutsetning for å kunne gi kvalifiserte råd og veiledning, er blant annet oppdatert kunnskap om arbeidslivets regelverk, organisatoriske forhold i arbeidslivet, roller, ansvar og myndighet i dette arbeidet. Dette kurset skal gi relevant og aktualisert kunnskap på dette feltet, noe som i sin tur vil kunne bidra til å oppfylle intensjonen til et inkluderende arbeidsliv, redusere sykefravær og trygge de av arbeidslivets aktører som trenger råd og hjelp fra sine behandlere om forhold som angår arbeidslivet. Les mer Målgruppe: Fysioterapeuter, leger, psykologer, manuellterapeuter, kiropraktorer og andre som gir råd til pasienter som er i arbeid, som er sykmeldte og ønsker gjeninntreden i arbeidslivet, eller som har arbeidsrelaterte sykdommer eller skader Ansatte i primærhelsetjenesten som ønsker oppdatert kunnskap om arbeidslivets spilleregler Ansatte i NAV og Arbeidslivssentrene Ansatte i bedriftshelsetjenesten og andre som jobber med HMS-rådgivning 2) Synsergonomi på arbeidsplasser Arbeid foran en skjerm er i dag vanlig i mange ulike yrker. Skjermarbeid setter store krav til synsapparatet og til atarbeidsplassen har gode synsforhold. I tillegg er det andre yrker med ekstra synskrevende arbeidsoppgaver og det er arbeidstakere som har synsutfordringer som krever tilrettelegging. Gode, tilrettelagte lys- og synsforhold forebygger arbeidsrelaterte helseplager og er derfor en viktig del av et helhetlig arbeidsmiljø. Vanlige helseplager kan f.eks. være synsforverring, stressrelaterte plager, hodepine eller muskelsmerter. Fysioterapeuter som jobber med arbeid og helse blir ofte involvert i problemstillinger som omhandler syn, helse og belysning på arbeidsplassen. Det kan være en del av en helhetlig ergonomisk kartlegging. Les mer Målgruppe: Fysioterapeuter som jobber med arbeid og helse, ergonomi og oppdrag hos bedrifter/ virksomheter, eller som har interesse for feltet. 3) Arbeid- og folkehelse for fysioterapeuterEt godt og virksomt liv i arbeid Samfunnet trenger arbeidstakere som fungerer best mulig. Dette kurset gir deltakerne innføring i kartlegging, vurdering og tiltak for å fremme arbeidsrelatert funksjon og arbeidsevne. Øvrig innføring i tiltak og evaluering for å fremme folkehelse, herunder knyttet til fysisk aktivitet, livsstil og livsmestring, samt med fokus på forebyggende tiltak. Det er særlig fokus på viktige aktører innenfor arbeids- og folkehelse, rammefaktorer, perspektiver og arbeidsmåter. Etter gjennomført kurs skal fysioterapeutene ha oversikt og kunnskap til å samarbeide tverrfaglig med ulike aktører innenfor arbeids- og folkehelse, og på tvers av sektorer. Les mer Målgruppe: Fysioterapeuter som jobber med arbeidshelse, arbeidsrettet rehabilitering, bedriftshelsetjeneste, frisklivssentraler, avtalefysioterapeuter, kommunefysioterapeuter, samt fysioterapeuter i øvrige posisjoner innenfor arbeids- og folkehelse for voksne. Fysioterapeuter med interesse for folkehelse, arbeidshelse, og forebyggende og helsefremmende arbeid, og som ønsker å tilegne seg kompetanse på området.
Aktuelt fra styret (juni 2024)
På vegne av styret: Carolina Lybäck-Forsbacka, Faggruppeleder Nytt styre for 2024 samlet på UiB i Bergen. Bilde: Oppe fra venstre Irene, Ines, Bente. Nedre rad fra venstre: Anja, Carolina, Jørn. Savnes på bildet: Inger-Lise Kjære faggruppemedlem, Da er vi allerede et godt stykke inn i en ny styreperiode og halvveis inn i 2024. Det er mye på gang i faggruppen og i NFF. Blant annet pågår en stor organisasjonsutvikling der målet er å finne alternativer til organisering som styrker fysioterapeuters posisjon i helsetjenesten, øker organisasjonsgraden i forbundet og samler alle fysioterapeuter. Fra faggruppens side deltar faggruppeleder i diskusjoner og innspillsrunder. Saken skal opp på forbundets landsmøte i november. Se også artikkelen Nytt fra NFF. Årsmøte 2024 ble avholdt i mars. Samme dag ble det arrangert en digital fagdag med god oppslutning og engasjement fra faggruppemedlemmer og andre interesserte. Tema denne gangen var prosjektarbeid generelt og byggeprosjekter spesielt. Det er tydelig at mange BHT-er opplever pågang i forbindelse med BHTs signering av deltagelse i byggeprosjekter, når virksomheten/bedriften skal søke om Arbeidstilsynets samtykke. Hvordan den enkelte BHT praktiserer dette synes å variere, men også i hvilken grad BHT-en involveres i byggeprosjekter som sådan. Kan hende har organiseringen av BHT (privat, medlemseiet eller egenordning) betydning for i hvilken grad bedriften ber om bistand fra BHT? Det som også utpekte seg, var behovet for enda klarere retningslinjer og informasjon fra Arbeidstilsynet på hva som forventes og hvordan bistanden skal dokumenteres. Vi har blitt informert om at videre utvikling av deres veiledning pågår. At det er et behov for mer kursing og erfaringsutveksling rundt bedriftsfysioterapeuters arbeid med byggesaker fremkom også, og dette håper vi faggruppen skal kunne spinne videre på i fremtiden. Når det gjelder Nordisk nettverk har faggruppen fortsatt å delta med faggruppeleder og nestleder i møter med våre søsterorganisasjoner i de andre nordiske land. Foreløpig er vi på «bli-kjent»-stadiet hvor vi utveksler informasjon om systemer og ordninger rundt BHT, arbeidshelse og sykefravær i de nordiske land. Vi håper på sikt å kunne utvide samarbeidet rundt for eksempel kurs og seminarer. Apropos etter- og videreutdanning; dette kan du lese mye mer om i denne utgaven. Faggruppen er med og arrangerer flere nye kurs til høsten. Spre ordet og meld deg på. NFFs kurs er alltid åpne for både medlemmer og ikke medlemmer. I tillegg er faggruppens kurs også åpne for andre profesjoner, som for eksempel ergoterapeuter som også jobber i en del BHT-er. I kulissene planlegges nå for fullt Fysioterapikongressen 2025. Hold av 13.-15. mars på Gardermoen. Der vil faggruppens årsmøte bli avholdt og mange av sesjonene/foredragene vil være svært aktuelle for de med interesse for arbeidsog folkehelse. I 2025 blir det derfor ikke arrangert eget fagseminar/fagdag for faggruppen vår. Faggruppen håper at vi blir en stor gjeng fra dette feltet som er samlet der. Faggruppen arrangerer samlingspunkter for oss med felles interesser. Til høsten arrangeres Folkehelsekonferansen i Vestfold – ses vi der? Møt opp på NFF sin stand hvis du vil snakke med oss i faggruppen. Faggruppen har på vegne av NFF gitt sitt høringssvar til ny forskrift for røyk- og kjemikaliedykkere. Det blir spennende å se hva som blir utfallet av høringsrunden og hvilket testbatteri man til slutt velger å gå for. Som vanlig til slutt, vi setter pris på alle tilbakemeldinger og innspill fra dere medlemmer til hva styret bør jobbe med og fokusere på! Vi ønsker alle medlemmer en riktig god sommer med tid til å roe ned og fylle på med energi!
Ekspertbistand – hva er det og hvorfor tilbyr NAV dette?
Av: Ilga Svane, IA-rådgiver, NAV Arbeidslivssenter Vestland, ilga.svane@nav.no I Norge har vi et sykefravær i verdenstoppen og samtidig en sykelønnsordning som er mer generøs enn noe annet land. Forskjellene i sykefraværet er imidlertid store mellom bransjer og fylker. Arbeidsgivere betaler ut ca. 14 milliarder kroner årlig i sykepenger! Det er en økning i psykiske lidelser generelt, noe som gjenspeiles i oversiktene for alle næringer. Spesielt i begynnelsen av pandemien økte sykefraværet innen helse- og sosialtjenester. Langtidssykefraværet utgjør den største delen av sykefraværet i Norge, og da øker også risikoen for varig frafall fra arbeidslivet. Det er behov for at flere bidrar i jobb og så lenge som mulig for å opprettholde velferdsstaten vår. Inneværende IA avtale fra 2019 og som nå har varighet ut 2024, har som mål å bidra til å redusere sykefraværet med ti prosent og å redusere frafallet fra arbeidslivet. I avtalen er det blant annet målrettet innsats mot lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær. I den anledning ble det utformet et nytt tilskudd som heter ekspertbistand. Formålet er å hindre at ansatte som er gjentakende, hyppig og langvarig syke skal falle ut av arbeidslivet. Begrepene «lange» og «hyppig gjentagende» må vurderes skjønnsmessig, og arbeidstakerens og arbeidsgiverens vurdering skal tillegges stor vekt står det i forskriften. Maks sats er 23.100 kr som arbeidsgiver per 01.01.24 kan søke om per ansatt. Refusjon gis ut fra faktiske, dokumenterte utgifter fra ekspert. Kan kun søkes om for enkelt ansatte og eksempel ikke brukes på grupper, utstyr eller til behandling, slik som tilretteleggingstilskuddet kunne. Med kravene til hyppighet mv. kan ekspertbistand heller ikke brukes forebyggende i tidlig fase. Hva mener vi med hyppig? For at fraværet skal anses som hyppig gjentakende må arbeidstakeren ha hatt fravær flere ganger enn én. Det er det legemeldte fraværet som legges til grunn, ofte i tillegg til økt eller hyppig bruk av egenmeldinger. Forskriften sier at «Om det kun har vært to fravær, bør minst et av fraværene være av en viss varighet for at kriteriene for ekspertbistand er oppfylt.» Ekspertbistand er altså en støtteordning som skal hjelpe arbeidstaker og arbeidsgiver med å løse et problem som fører til sykefravær. Hensikten er å få inn en nøytral ekspert som har kompetanse på sykefravær og arbeidsmiljø for å kunne se på en fastlåst situasjon med nye øyner. Eksperten vil forhåpentligvis kunne bedre situasjonen og få til en utvikling som øker nærværet. Målsettingen er at eksperten bidrar med sin kompetanse og veiledning til å avklare problemet som fører til sykefravær. Og foreslå tiltak som gjør arbeidstakeren i stand til å utføre arbeidet sitt. Hvis ikke det blir mulig, kan ekspert bistå med å komme i et annet arbeid hos samme eller en annen arbeidsgiver. Det er ikke alltid så lett for ledere å foreslå for medarbeidere at kanskje ikke dette yrket lenger kan tilpasses den enkeltes helsesituasjon. Det kan være lettere for en utenforstående å snakke om og motivere for endring. Det er ikke alltid at saken løses fullt og helt med ekspertbistand, men kanskje det kan bidra til å skape bevegelse i en fastlåst sak. Ansvaret er plassert ut til arbeidsgiver og arbeidstaker, som sammen finner en ekspert som kan bistå. NAV finansierer eksperten. Ledere får bistand til å få fortgang i å løse problematiske sykefraværssaker som ofte er tidkrevende. Hvilke saker brukes dette på? Tilskuddet brukes i saker som: arbeidsplassvurderinger, avklaring, karriereveiledning, konflikt, inkludering, endring / omstilling som medfører manglende mestring og sykefravær, eller fordi man er rådville og ikke vet hvordan man skal komme videre for å finne en løsning. Bistand fra eksperten skal primært gis på arbeidsplassen og støtte opp under samhandlingen mellom arbeidstakeren og arbeidsgiveren. Eksperten skal kunne tilby kartlegging av muligheter og begrensninger knyttet til arbeidsforholdet og løsningsrettet bistand for å finne frem til aktuelle arbeidsoppgaver. Bistanden bør baseres på råd og veiledning. Bistanden kan også inneholde andre elementer, for eksempel observasjon, deltakelse på møter med NAV osv., men ikke behandling. Hva menes med ekspert? Under ekspertbistand kan en rekke ulike eksperter brukes, avhengig av problemstillingen som skal løses. Eksperten skal ha en offentlig godkjent utdanning eller autorisasjon på sitt fagområde og kan ikke være ansatt i virksomheten som søker bistanden. Ekspertbistanden skal resultere i en rapport som beskriver årsaken til sykefraværet og foreslår tiltak for tilbakeføring til arbeid Eksempler på eksperter som kan brukes inkluderer: fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier, psykolog, karriereveileder, ekspert på arbeidsevne- og arbeidsplassvurdering eller HMS rådgiver. Mer informasjon: Tilskudd til ekspertbistand – nav.no Utfyllende regler – Forskrift om tilskudd til ekspertbistand
Nytt fra NFF (Juni 2024)
Av: Kari Bente Sørlie, seniorrådgiver, NFFs seksjon for kommunikasjonog helsepolitikk Kjære faggruppemedlem, Høringer og innspill I år har NFF foreløpig gitt høringssvar og innspill til: Partiprogrammene for neste stortingsperiode Registrering av aktivitet i privatfinansiert helse- og omsorgstjeneste Stortingsmeldingen om opptak til høyere utdanning Stortingsmeldingen om profesjonsnære utdanninger over hele landet Nasjonal helse- og samhandlingsplan Rapport fra ekspertgruppen perspektiv i prioriteringer Stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester Ny test av fysisk kapasitet for røyk- og kjemikaliedykkere (faggruppen arbeids- og folkehelse) Nasjonal helse- og samhandlingsplan Det knyttet seg særlig stor spenning til Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Denne skulle kommet før jul, men først 1. mars ble den lagt frem av daværen- de helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Det er gledelig at regjeringen denne gangen ser ut til å ha forstått at det er nødvendig å satse mer på forebygging og har gitt Helsedirektoratet oppdrag i den forbindelse. NFF har blitt invitert inn i dette arbeidet og vil delta med forbundsleder Gerty Lund. I planen sier også regjeringen blant annet at den vil: inkludere flere med helseutfordringer i arbeid, styrke arbeidsrettet rehabilitering og bidra til et bedre arbeidsmiljø gjennom,– et forsterket samarbeid mellom helsesektoren og arbeids- og velferdssektoren– satsing på effektive samhandlingsmodeller og utprøving av nye modeller for tjenestesamhandling– at arbeidsinkludering i større grad inkluderes som behandlings- og/eller rehabiliteringsmål i helse- og omsorgstjenesten– å styrke og samordne kompetanse og kvalitet innen arbeid og helse– å styrke det strategiske samarbeidet mellom arbeidsmiljø- og helsemyndighetene Et tredje område fra planen som kan trekkes fram her, er at regjeringen nå ønsker å vurdere offentlig spesialistgodkjenning av fysioterapeuter. Dette ser vi som et foreløpig og delvis positivt svar på NFFs søknad om offentlig spesialistgodkjenning. Møte med statssekretær Hopsø Forbundsleder Gerty Lund hadde et møte med statssekretær Hopsø i Arbeids- og inkluderingsdepartementet i april, der hun benyttet anledningen til å redegjøre for NFFs politikk på området arbeid og helse – og selvsagt informere om fysioterapeuters roller i dette arbeidet. Ny IA-avtale Dagens IA-avtale går ut i 2024 og partene i arbeidslivet og regjeringen forbereder seg nå til å forhandle om ny IA-avtale. Unio deltar i dette arbeidet og NFF holdes orientert og får mulighet til å komme med innspill blant annet gjennom vår deltagelse i Unios kontaktgruppe for IA og arbeidsmiljø. Brev til Tonje Brenna om behov for bedre psykososialt arbeidsmiljø Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet har over flere år lagt ned mye arbeid i å få på plass et forsterket regelverk for å sikre bedre psykososialt arbeidsmiljø. Dette arbeidet resulterte i forslag til regelendringer som var klare for å sendes ut på bred høring, men så ble dette brått stoppet av partene på arbeidsgiversiden. Som et svar på dette, sendte i april Unio et brev, signert av Unios leder og forbundslederne, til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna. Der ba de regjeringen om «å intensivere arbeidet med å få etablert en egen forskrift og en oppdatert bestemmelse i arbeidsmiljøloven om det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette vil ikke bare bidra til å bedre forståelsen og håndteringen av psykososiale risikofaktorer, men også fremme et helsefremmende arbeidsliv med lavere frafall og et mer produktivt arbeidsliv».
