Når det viktigste ikke er å vinne, men å delta Av: Yvonne K. Brager, sykepleier og masterstudent i helsefremmende arbeid, Universitetet i Sørøst-Norge / Artikkel er basert på oppgave på studiet, 2023. Sammendrag Innledning: Et av målene i den nye folkehelsemeldingen er at vi skal være et samfunn som jobber for å fremme helse i hele befolkningen. Arbeidsplassen er en god setting for helsefremmende arbeid, og siden helsen fremmes når en får større grad av selvbestemmelse kan deltakelse være en viktig faktor. Hoveddel: Siden ingen arbeidsplass er lik, og det derfor ikke er én helsefremmende tilnærming som passer alle arbeidsplasser, kan det være hensiktsmessig å bruke et overordnet rammeverk som for eksempel det som kalles «settingstilnærming». Når en benytter en settingstilnærming i helsefremmende arbeid jobbes det ut fra at både (helse-)utfordringer og løsninger ligger i selve settingen, dvs. bedriften eller arbeidsplassen. For at det skal være en god helsefremmende prosess må enhver arbeidstaker delta aktivt, og ledelse, arbeidsplass og samfunn må legge til rette for gunstige forhold og føringer. Deltakelse ses på som en av kjerneverdiene i helsefremmende arbeid, og vil ha positive effekter for både den enkelte ansatte, arbeidsgruppen og arbeidsplassen som helhet. Avslutning: Det er av betydning for hele befolkningen at det legges til rette for deltakelse og helsefremming for alle arbeidstakere, og at flest mulig, på tross av sykdom og utfordringer, kan få mulighet til å bidra i arbeidslivet. Nøkkelord: helsefremmende arbeid, arbeidsplass, deltakelse og arbeidshelse Innledning mars 2023 la regjeringen frem den nye folkehelsemeldingen. Meldingen inneholder blant annet nasjonale folkehelsemål om at helseforskjellene skal reduseres, og at vi skal jobbe for et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen (Meld. St. 15 (2022–2023), s. 13). Helsefremmende arbeid kan dermed ses på som et samfunnsansvar, og ikke kun et spørsmål om individuell livsstil (Kuhn & Chu, 2022, s. 169). Helse kan, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO, 1948), anses som en tilstand av fullstendig psykisk, fysisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom. Arbeidstilsynet (2023) trekker frem at helse kan ses som et psykososialt begrep hvor ressurser, sosial sammenheng, velvære, personlig vekst og evne til å fungere og mestre er viktige faktorer. Formålet med helsefremmende arbeid er, som beskrevet i Ottawa-charteret (WHO, 1986), å fremme helse ved at prosesser igangsettes og gir alle større grad av selvbestemmelse knyttet til egen helse. WHO skiller mellom tre tilnærminger i helsefremmende arbeid; tematilnærming (røyking, trening o.l.), målgruppetilnærming (utsatte grupper som for eksempel barn, eldre og personer med funksjonshemminger) og settingstilnærming (arbeidsplasser, skoler, nabolag o.l.). En setting defineres som «et sted eller sosial kontekst hvor mennesker engasjerer seg i daglige aktiviteter, og både personlige, miljømessige og organisatoriske faktorer samhandler for å påvirke både velvære og helse» (Nutbeam & Muscat, 2021, s. 19). Når det helsefremmende arbeidet rettes mot en setting skapes det forutsetninger om et bedre resultat enn om arbeidet rettes mot én enkelt (livsstils-)faktor (Hanson, 2004, s. 203). Arbeidsplassen anses som en god setting for helsefremming fordi arbeidslivet er organisert og i stor grad har tydelige strukturer og rammer. Det er regler og rutiner for både arbeidsprosesser, kommunikasjon og beslutninger, i tillegg til at det finnes mye kunnskap og lang tradisjon for endringsarbeid (Hanson, 2004, s. 209). Det er også nedfelt mange krav til arbeidsplassen og arbeidsmiljøet i Arbeidsmiljøloven (2006, § 4). De fleste arbeidsplasser burde dermed ha et godt grunnlag for å kunne gjennomgå en helsefremmende prosess (Hanson, 2004, s. 209). I Luxembourg-deklarasjonen for helsefremmende arbeidsplasser trekker European Network for Workplace Health Promotion (2007) frem at det bør være en felles innsats mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og samfunnet for å forbedre det fysiske og organisatoriske arbeidsmiljøet, fremme aktiv deltakelse og styrke faglig og personlig utvikling blant arbeidstakere. Den norske oppfølgingen av Luxembourgdeklarasjonen er Lillestrømerklæringen fra 2002. Erklæringen er et viktig grunnlagsdokument for helsefremmende arbeidsplasser i Norge. Den trekker frem at helsefremmende arbeidsplasser skapes når arbeidsplassen tar hensyn til den enkelte arbeidstakers behov, potensial og ressurser, og at den utvikles gjennom deltakerstyrte prosesser. Kriteriet som er mest sentralt i helsefremmende arbeid er deltakelse (Hanson, 2004, s. 227) og innebærer å kunne medvirke, være med på eller ta del i (Det norske akademi for språk og litteratur, u.å.). Dette innebærer at det individuelle menneskets kunnskap og makt over egen situasjon ses på som en av de viktigste betingelsene for å fremme helse. Når en ser på helsevilkårene som en del av en sosial sammenheng, er det naturlig at menneskene som inngår i sammenhengen må få delta, om noen forandring skal kunne skje (Hanson, 2004, s. 227). Delaktighet innebærer også medansvar, i juridisk betydning, og har dermed stor betydning i en settingstankegang, der de ulike systemnivåene har ulike roller og ansvar. For at den helsefremmende prosessen skal være vellykket, må dermed enhver arbeidstaker ta ansvar og delta i arbeidet (Hanson, 2004, s. 236). Hensikt og spørsmål For å opprettholde et bærekraftig arbeidsliv er det viktig å få kunnskap om hvilke faktorer som har innvirkning på arbeidshelsen, samt hva som skal til for å fremme helse og jobbengasjement (Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2021, s. 12). På bakgrunn av dette ønsker jeg å fokusere på følgende spørsmål: Hvilken betydning har deltakelse i det helsefremmende arbeidet på arbeidsplassen? Hvordan kan det legges til rette for deltakelse? Hoveddel Rammeverk for settingstilnærming Før vi går inn på hvilken helsefremmende betydning deltakelse har på arbeidsplassen kan det være hensiktsmessig å se på et rammeverk for settingstilnærming. Siden én tilnærming ikke passer alle settinger når det planlegges og gjennomføres programmer, er det betydningsfullt å kunne finne og bruke et overordnet rammeverk (Dooris et al., 2022, s. 35). For at den settingsbaserte tilnærmingen skal kunne være effektiv og sammenhengende bør den understøttes av kjerneverdier som deltakelse og empowerment (myndiggjøring), likere fordeling, partnerskap og bærekraft. Tilnærmingen/rammeverket omfatter fem overordnede egenskaper (figur 1). Tilnærmingen bør ha en salutogen (av latin salus= helse, genese= opphav) orientering, som innebærer å sette søkelyset på det som skaper helse og velvære framfor det som skaper sykdom (patogenese). Videre bør tilnærmingen benytte en økologisk modell som forstår utvikling av helse som et avansert samspill av både sosiale, personlige, atferdsmessige
Aktuelt fra styret – Julen står for døren (2024)
På vegne av styret, Carolina Lybäck Forsbacka faggruppeleder Kjære faggruppemedlem, Fra myndighetene Julen står for døren og en høst som har gått i et rasende tempo, er straks over. Foran deg har du den første utgaven av fagbladet med nytt navn: Arbeids- og folkehelse | Tidsskrift for fysioterapeuter. Jeg vil innlede med å dele en stor nyhet, nemlig at tidsskriftet vårt i løpet av kort tid får egen nettside, https://arbeidsogfolkehelsefysio.no/ der en del av artiklene blir publisert. Dere medlemmer får epost med informasjon når lanseringen skjer. Et tilbakeblikk på høsten viser ellers stor aktivitet i faggruppens styre og NFF. Vi har hatt deltagelse på Folkehelsekonferansen med stand, det er arrangert flere kurs i høst, det er levert svar på høringer (endringer vedrørende psykososialt arbeidsmiljø, forslag til ny yrkessykdomsliste samt forslag til endringer i lov om folkehelsearbeid). Høringssvarene som NFF leverer, finner du på fysio.no. I tillegg har styrerepresentanter deltatt på internasjonalt vinterseminar i Finland sammen med andre Nordiske representanter. Mer om dette kommer senere. Faggruppen deltok også med delegat på årets landsmøte i NFF, og mange fikk sikkert via SoMe med seg hendelser og vedtak som ble fattet der. Høsten har også så langt budt på flere spennende arbeidsmiljøprosesser, blant dem høring om endringer i lov og forskrift relatert til psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, og selvsagt den seneste nyheten om brudd i forhandlingene av ny IA-avtale fra 2025. I kjølvannet av det dukker det opp mange spørsmål, som også har implikasjoner på arbeidshverdagen til BHT-ansatte og innvirkning på tjenestene vi tilbyr. Hva vil skje med bransjeprogrammene når det ikke lenger er statlig forpliktelse til finansiering? Hvordan blir sykemeldingsreglene ute i virksomhetene når man ikke lenger er omfattet av utvidet antall egenmeldingsdager som IA-bedrift? Tilskuddsordninger via NAV, slik som ekspertbistand, vil antagelig også bortfalle. Det har konsekvenser for «ekspertene», men vil det også påvirke arbeidsgivers vilje og evne til å følge opp og tilrettelegge? En ting er sikkert, det blir en spennende inngang til 2025 for oss som jobber med arbeidsmiljø. Nå bør hele BHT-Norge være våkne og markedsføre vårt potensiale, og vår naturlige plass på alle arenaer der virksomheters arbeidsmiljø og sykefravær er et tema. BHT kan tilby alt det som ekspertbistand var ment til å dekke, og vi er på banen allerede som en til dels uutnyttet ressurs. Når vi ser fremover er noe av det første som skjer Fysioterapikongressen 2025, som er Norges største happening for fysioterapeuter og arrangeres 13-15.mars på Gardermoen. Fra programmet kan vi blant annet nevne: Workshop om forflytningskunnskap med Per Halvor Lunde Kvinnehelse i arbeidslivet – forebygging av fravær og frafall, hvor det er særlig fokus rettet mot kvinner i overgangsalder Sosial ulikhet og urettferdighet i helse – fysioterapeutenes rolle Helsekompetanse – teori og praksis Fysioterapeutens hverdag – ivaretagelse av seg selv ved arbeid med mennesker. Her kommer Therese Hanvold fra Stami og Kari Randen Hatløy. Hele programmet i detalj finner du på kongressens egen nettside. Faggruppens årsmøte vil også bli avholdt i løpet av kongressen. Vi ønsker alle medlemmer en riktig god jul!
Nytt fra NFF (Desember 2024)
Av: Kari Bente Sørlie, seniorrådgiver, NFF Også dette halvåret har NFF vært involvert i en del aktiviteter som kan være av spesiell interesse for faggruppen, både når det gjelder arbeidshelse og folkehelse. Og faggruppen har som alltid bidratt med svært gode innspill inn i NFFs fagpolitiske arbeid på disse områdene. Innspill og høringer Her følger noen av de innspillene og høringene NFF har levert, men det gjenstår fortsatt noe arbeid før vi tar juleferie. Blant annet gjenstår å ferdigstille høringssvar om endringer i arbeidsmiljøloven, folkehelseloven og innspill til kvinnearbeidshelseutvalget. IA-avtale 2025? Da dette ble skrevet var det usikkert om det ble en ny IA-avtale fra nyttår. Det som derimot er sikkert, er at NFF og Ergoterapeutene har gitt innspill til Unios forhandlere. Blant annet hadde vi, der også faggruppeleder var med, et møte med Unio i det forhandlingene startet. Ett av punktene vi da spilte inn var at skal ekspertbistand ha den ønskede effekten, må tiltaket kunne settes inn tidlig, ikke etter at alt annet er prøvd. Vi satte også søkelys på en uklar grense for når BHT skal benyttes og når ekspertbistand skal benyttes. For det har vist seg at bedrifter med BHT også benytter seg av ekspertbistand i tilfeller der de heller burde benyttet BHT-ordningen. Mer informasjon: evalueringsrapport om ekspertbistand Videre gjorde NFF Unio oppmerksom på den britiske ordningen med fysioterapeuter inn på legekontorene (GP) og praksis med å skrive ut «fit note». Hovedhensikten med en fit note er å gi råd til arbeidsgiver om hvorvidt en ansatt kan utføre sitt arbeid (fit to work), enten helt eller delvis, basert på en medisinsk vurdering. I en slik fit note vurderes det om personene er for syk til å jobbe, eller om personen kan være i stand til å jobbe noe eller med visse tilpasninger som for eksempel endret arbeidstid, redusert arbeidsbelastning eller for eksempel jobbe hjemmefra. Fit note hjelper arbeidsgivere med å vurdere hvordan de kan støtte en ansatt til å komme tilbake i arbeid raskere, kanskje med tilrettelagte oppgaver. Ordningen er ikke ulik norsk sykemeldingsordning, men det er en liten forskjell i at fysioterapeuter foretar slike vurderinger og kan skrive ut fit note. Noe som er gjennomførbart i og med at pasienter skal ha mulighet til å komme til fysioterapeut med muskel- og skjelettplager og -sykdommer på legekontoret. Dette tok Unio videre til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), som viste stor interesse for ordningen. Mer informasjon https://www.gov.uk/government/collections/fit-note https://www.england.nhs.uk/gp/expanding-our-workforce/first-contact-physiotherapists/ Ingen forlengelse av IA-avtalen – regjeringen.no Oppdatert yrkessykdomsliste Takket være et godt innspill fra faggruppa leverte NFF høringssvar på AIDs forslag til revidering av yrkessykdomslista. NFF støttet selvsagt forslaget om å inkludere noen muskel- og skjelettsykdommer på lista og mener at dette er en nødvendig justering for å gi bedre beskyttelse til arbeidstakere med fysisk belastende arbeidsoppgaver. NFF understreket behovet for en regelmessig revidering av listen for å holde den oppdatert i tråd med ny kunnskap om arbeidsrelaterte sykdommer. NFF sa seg i høringssvaret også enig i at psykiske sykdommer som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og depresjon skal innlemmes i yrkessykdomslisten, men påpekte at ikke bare krigsskader kan gi PTSD, det kan også andre traumatiske opplevelser i arbeidslivet gi. Eksempelvis voldshendelser eller alvorlige ulykker. Mer informasjon NFFs høringssvar om sykdomslisten Psykososialt arbeidsmiljø – endringer av arbeidsmiljøloven Partene og Arbeidstilsynet har i lengre tid jobbet for å styrke regelverket om psykososialt arbeidsmiljø, og i oktober sendte Arbeidstilsynet et forslag til endringer av arbeidsmiljølovens paragraf 4-3 og endringer i forskrift om utførelse av arbeid på høring. Høringsfristen er 19. desember, så i skrivende stund er ikke NFFs høringssvar klart enda, men også her har faggruppen levert gode innspill. Som dere kanskje husker utarbeidet Sintef, på vegne av Unio, i fjor en undersøkelse av emosjonelle krav i yrker som jobber med mennesker. Kunnskap herfra har Unio brakt inn i arbeidet med endringene i regelverket. Mer informasjon https://fremtidensarbeidsmiljo.no/, rapport fra Unio Høringsnotatet fra Arbeidstilsynet Endringer i Lov om folkehelse Forslaget til revidert folkehelselov inneholder endringer som skal bidra til å klargjøre ansvar, legger bedre til rette for samarbeid, helhet og systematikk, men inneholder ingen vesentlige endringer i grunnleggende ansvar og oppgaver for kommune, stat og virksomheter. De viktigste endringene i forslaget til revidert folkehelselov er ifølge Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) følgende: Kommunens ansvar for folkehelse, som er spredt flere steder i dagens lov, samles i kapittel 2. Dette omfatter bl.a. at kommunens ansvar innen miljørettet helsevern i dag som står i kapittel 3 flyttes og harmoniseres med det øvrige folkehelsearbeidet. På bakgrunn av koronakommisjonen og utvalgets rapporter tydeliggjøres beredskapsbestemmelsene, herunder at enkelte bestemmelser som var i forskrift flyttes til lov, samt krav til forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap. Det systematiske folkehelsearbeidet justeres på to måter. Det stilles nye krav til at forslag til tiltak inngår i det kommunale og fylkeskommunale beslutningsgrunnlaget. Kravet om evaluering av folkehelsearbeidet tydeliggjøres. Fylkeskommunens oppgaver etter folkehelseprogrammet lovforankres, som grunnlag for at tilskuddet legges inn i rammen etter programperioden. To nye hensyn løftes fram spesielt. Dette gjelder kravet om å vurdere hensynet til barns beste, og å vurdere situasjonen for den samiske befolkningen Staten får det samme kravet som kommuner og fylkeskommuner om å beskytte, fremme og utjevne helse i befolkningen. Forslaget inneholder krav til systematisk folkehelsearbeid for statlige helsemyndigheter. Mer informasjon Høringsnotatet fra HOD Det er klart at NFF må levere høringssvar her, og heldigvis har faggruppen også denne gangen kommet med gode innspill til endringsforslagene. Basert på disse, sender NFF inn et høringssvar før jul. Dette vil deretter bli tilgjengelig på nettsidene våre: https://politikk.fysio.no/h%C3%B8ringer Kvinnearbeidshelseutvalget mars ble kvinnearbeidshelseutvalget oppnevnt av Regjeringen. Kort fortalt skal utvalget utarbeide et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse. På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget skal utvalget videre foreslå tiltak som kan bidra til bedre arbeidshelse og redusert fravær og frafall fra arbeidslivet for kvinner. Utvalgets rapport skal være klart til 1. april 2025. Unio er representert i utvalget med sykepleier Silje Naustvik. Utvalget er satt sammen av både partene i arbeidslivet og fagekspertise, og ledes av Nina Tangnæs Grønvold. På et møte i Unio i slutten av november informerte Naustvik om utvalget og ba også om innspill.
Studentpraksis «utenfor boksen»
En kvalitativ studie av erfaringer fra kreftoverlevere og jobbveiledere, nov. 2024 Anita Svarstad Greenland, spesialfysioterapeut Frisklivssentralen, Anita.Svarstad.Greenland@askoy.kommune.no Irene- Charlotte Fjell Kjønnerød, rådgiver, Etat for psykisk helse og rustjenester, Irene.Kjonnerod@bergen.kommune.no Folkehelsekongressen, okt. 2024 Bakgrunn: Studentpraksis i kommunale tjenester kan skape resultater langt utover en vanlig klinisk praksiserfaring for student og tjeneste. I møte med den fysioterapeutiske arbeidshverdagen skal studenten endelig prøve ut teori i praksis. Det er gjennom samarbeid om praksis for fysioterapistudenter i helsefremmende og forebyggende arbeid, at Høgskulen på Vestland og Frisklivssentralen Askøy har utfordret den tradisjonelle, kliniske formen for praksis. For å lykkes trengs det velvilje og fleksibilitet. Folkehelsearbeid i fysioterapifaget blir forstått ulikt fra sted til sted og tjeneste til tjeneste, noe også emnet Health Promotion and Preventive Work viser for studentene på 2. år (HVL, 2024; Ihlebæk, 2020). Emnet har flere prosjekter i seg, med fellesnevner at de baseres på reelle behov aktører i praksisfeltet har for utvikling, dokumentasjon, tilpassing, evaluering eller kartlegging. Studentgruppene får presentert behovet fra praksisfeltet og skal, sammen med praksisfeltet og utdanningen, svare på behovet. I prosessen gis studentene stor frihet til å jobbe kreativt for å løse oppgaven, noe som gir læring og betydning for alle parter. Beskrivelse av prosjektet: Fysioterapi-studenter i praksis får regelmessig oppgaver knyttet til direkte pasientoppfølging, individuelt eller i grupper. At studenter involveres i tjenesteutvikling gjennom innovasjon og systemarbeid er kanskje mer uvanlig. Frisklivssentralen Askøy og Høgskulen på Vestland har valgt ut konkrete prosjekt- oppgaver for student- praksis, basert på tjenestens behov. Studentene veiledes av praksisveileder samt studie-veileder, men skal selv sørge for prosjekt- plan, fremdrift, konklusjon og evaluering. Resultater: Medvirkning, autonomi og nytenkning kan fremme motivasjon for både læring og arbeid (Ryan & Deci, 2000). Dette har vært målet med prosjektet som beskrevet, at studentene skal få jobbe innovativt, ta del i «nybrottsarbeid». Slik får de erfare at for å skape gode tjenester innenfor f.eks. helsefremming og forebygging så må en prøve nye ting. Samtidig er det nyttig for praksisplassen å få inn personer som ikke er preget eller farget av eksisterende drift, som kan tenke nytt, utenfor boksen. Ved å involvere studentene i tjenesteutvikling og innovasjon, har de kommet frem til gode løsninger som har blitt iverksatt i det kommunale tjenestetilbudet (Askøy, 2024). Resultater av samarbeidet har ført til nye rutiner for effektmåling av kommunale helsefremmende og forebyggende tiltak, samt medvirket til videreføring av kommunalt Frisklivstilbud. Referanser Frisklivssentralen Askøy (2024). https://askoy.kommune.no/tjenester/helse-og-mestring/tjenestetilbud-fysisk-og-psykisk-helse/aktivitetstilbud-og-hverdagsmestring/frisklivssentralen-askoy Høgskulen på Vestlandet (2024). https://www.hvl.no/studier/studieprogram/emne/fys220/ Ihlebæk, C. (Fysioterapeuten, 2020). https://www.fysioterapeuten.no/fagkronikk-folkehelsefolkehelsearbeid/folkehelsearbeid-i-norge-anno-2020–hva-er-det/127825 Ryan, R., & Deci, E. L. (2000). Self-Determination Theory and the Facilitation of Intrinsic Motivation, Social Development, and Well-Being. American Psychologist, 55(1), 68- 78. doi:10.1037110003-066X.55.1.68
Aktuelt om arbeids- og folkehelse (desember 2024)
Temaer kan overlappe – slik folke- og arbeidshelse gjør. Artiklene er i hovedsak fra det siste halvåret. .dk er danske nettsider, mens .se er svenske. Overskrifter er flere steder redigert. Anbefaling av nettside med nyhetsbrev Idebanken.org. Ulike tema innen inkluderende arbeidsliv og dermed folkehelse. (Jørn Holm, redaktør) Folkehelse – helsefremme, fysisk aktivitet Folkehelsemeldingen – Nasjonal strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller, regjeringen.no, 31.03.23 Folkehelserapport, fhi.no Politisk plattform om folkehelse, NFF, 2021 (artikkel 2) Du kan glede deg til regelmessige digitale medlemslunsjer 2023 | Folkehelseforeningen Forskningsoversikt arbeid og helse: Over 250 systematiske kunnskapsoppdateringer | Nasjonal kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering, arbeidoghelse.no Færre døyr av livstilssjukdommar i Noreg, nrk.no (FHI), 06.12.22 Hvordan nå ut med informasjon til personer med innvandrerbakgrunn, imdi.no, 16.02.2023. NAV-ansatte kjenner på et stort ansvar for velferdsstaten, forskning.no, 10.11.22. «Arbeid og aktivitet blir i økende grad satt som vilkår for at folk kan motta offentlige tjenester og ytelser. Det blir NAV-ansattes oppgave å vurdere både innretningen av disse vilkårene, og i hvilken grad de er oppfylt.» Oppfølging av sykefravær: – Fysioterapeutens kommunikasjonsressurser bør brukes mer systematisk, fysioterapeuten.no, 04.01.23 Borgere, der er utsatt for trafikkstøy, har oftere tinnitus-problemer, dr.dk, 05.02.23. Antatte sammenhenger med støy og stress. Skreddersydd trening gir friskere medarbeidere, tidsskriftet for DNLF, 13.05.2023 Voksne sitter for mye stille og er for lite fysisk aktive, fhi.no, 26.04.23 Hverdagsaktivitet kobles til redusert dødelighet, fysioterapeuten.no, 23.01.23 En times trening i uken motvirker hodepine, NFA.dk, 11.01.23 Temaer kan overlappe – slik folke- og arbeidshelse gjør. Artiklene er i hovedsak fra det siste halvåret. .dk er danske nettsider, mens .se er svenske. Overskrifter er flere steder redigert. Arbeidshelse – BHT, arbeidsmedisin God effekt av å få veiledning etter arbeidsmiljøkartlegging, STAMI, 12.04.23 Arbeidstilsynets oppfølging av bedriftshelsetjenesten, opptak webinar, 2023, 27 min. Politisk plattform om Arbeid og helse, NFF, 2021 Veiledningshåndbok i arbeidsmedisin, 2022 versjon 3.0, Norsk arbeidsmedisinsk forening Arbeidslivet i endring – følger vi med?, Ramazzini nr. 4/ 2022 Standardisering skal gi bedre førstehjelpsopplæring i arbeidslivet, helsedirektoratet.no Hjemmetjenesten er Norges sykeste arbeidsplass, nrk.no, 23.01.2023 (noe unyansert om antall brudd som finnes av arbeidstilsynet hos hhv. hjemmetjenesten og bygg og anlegg) Uklar begrepsbruk hemmer arbeidet med arbeidsmiljøet, sintef.no, 25.01.23 Nyutdannede danske sykepleiere på sykehus får tilbud om introduksjonsstilling og mentorordning, dr.dk, 15.02.23 Hva påvirker eldre arbeidstakere til å slutte eller bli i jobben?, STAMI, 14.04.23 Forkjølt på jobb: Derfor smitter du dine kolleger, NFA.dk, 06.01.23. Om betydning av god ventilasjon for å forebygge smitte og fravær. Den hjernevennlige arbeidsplassen, av.se, 2014. Svenske arbeidstilsynets rapport om kognisjon, kognitive funksjonsnedsettelser og arbeidsmiljø (på svensk) Myndighetene, NAV mv. Godt arbeidsmiljø er en menneskerett, STAMI, 28.04.2023 Arbeidsmiljø og sikkerhet i Norge, regjeringen.no, 08.05.2023 Helhetlig risikostyring – webinar opptak, 75 min., Fiskeridirektoratet mfl., 04.05.23. «Helhetlig risikostyring handler om å fordele ressurser for å oppnå en balanse mellom å skape verdier og å beskytte verdier. I praksis innebærer det at beslutninger på alle nivåer i virksomheten må ta hensyn til faktorer som kan medføre negative konsekvenser.» Webinarer fra Arbeidstilsynet – eks. https://www.arbeidstilsynet.no/kurs/webinar-rettferdig-og-stottende-ledelse men vis oversikten slik den står oppdatert nederst på si Skatteetatens analysenytt, eksempelvis om hva som fungerer av sanksjoner, purringer, pressemeldinger og «dulting». … Nå kan Arbeidstilsynet få sterkere skyts, nrk.no, 16.01.23 Endringer i AML, ikrafttredelse 01.01.24, herunder om verneombud og AMU. Arbeidstid: tredelt skift og turnus – evaluering …, regjeringen.no, 20.01.2023 Strategisk fremsyn skal få ledere til å tenke mer langsiktig, dfø 2019/22 Økning i danske dødsulykker bekymrer, bl.a. hmsmagasinet.no, 28.02.23. Totalt 43 mistet livet på jobben i -22, det høyeste tallet på 14 år. Om årsaker hvem som er mest utsatt. Omkomne bussjåfører, tv.nrk.no, 17.01.23, sak 6. om kollisjonssikkerhet (ca. 2 min.) Krevende å rekruttere og beholde fagfolk i staten, regjeringen.no, 14.04.23 Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager, oppdatert 01.02.23 Dekking av sykepenger i arbeidsgiverperioden, oppdatert 03.04.23 Universell utforming – generelt, IKT, kontor Nye kontorbygg baklengs inn i fremtiden, DN.no, Sjølie, NTNU og sjefforsker Moe, SINTEF, 01.03.23 Betydningen av teknologi og kontorløsninger for helse og psykososialt arbeidsmiljø – frokostseminar 06.23 kl. 9-10. Regjeringen.no, STAMI mfl. Hjemmekontor, stami.no Muligheter og utfordringer ved fjernarbeid og hybride arbeidsordninger post‑pandemi, Magma utg. 2023 (Econa). Indikerer noen negative tendenser. Vedlagt oversikt over måleskalaer. Design for kognisjon, nav.no, 09.05.2023, opptak ca. 35 min (lav lyd). Inklusiv bakgrunn for hvorfor designe nettsider, slik at kognisjon lettes og at kognitiv overbelastning forebygges. (Nettsider) God universell utforming handler om mer enn regelverk, 30.03.23 Selv intelligente system skal samhandle med oss. Det har mange utviklere glemt, sintef.no, 19.05.23 Språkprofil, Stavanger kommune, 09.01.23. Kan lastes ned i hefteformat. Med bistand av Lunsj-forfatter Børge Lund. Klart språk ut fra visjonen «Vi bygger fellesskap». Videomøter kveler viktige «leirbål», sintef.no, 07.02.23 Gjennomsnittlig oppmerksomhet på en dataskjerm har sunket fra 150 sek. I 2004 til 47 sek. I 2021, aftenposten.no (SINTEF mv.), 07.02.23 Eksperter: Aktivitetsbaserte kontor kan gi 30 % tap i effektivitet, khrono.no, 2018, Bakke og Fostervold Medvirkning og ledelse Anerkjennelse, inndragelse og feedback: Lederens adferd kan have betydning for medarbeideres tilknytning til arbeidsmarkedet, NFA.dk, 23.03.23
Helsekompetanse – i arbeidsliv og hverdagsliv
Som oppfølger til innlegg på faggruppens jubileumsseminar i mars, har jeg blitt invitert til å si litt mer om helsekompetanse, og kanskje så tanker om hvordan man kan få tak i informasjon om helsekompetanse hos de man møter i arbeidslivet og hverdagen. I fysioterapeututdanningen og undervisningsfaget folkehelse har interesse for helsekompetanse vunnet større og større plass. Et av utfallsmålene for helsefremme i folkehelsearbeid, er nettopp helsekompetanse (Nutbeam, 2008). Dette er det viktig for helsepersonell å vite om, når vi kommuniserer helse til befolkningen. Hva har det å si for oss fysioterapeuter? Jeg mener det har mye å si for hvordan vi deler informasjon kompetanse hva vi forventer av pasienter og andre samarbeidspartnere og hvordan vi arbeider både i bedrift og andre sammenhenger. Hver av oss tar tusenvis av avgjørelser hver dag, og valgene er mer enn mindre bevisste. Blant valgene våre, er det flere som påvirker helsen på kort eller lengre sikt. Det enkle er å begynne med seg selv: Hvordan kan det ha seg at fysioterapeuter så ofte velger trappen og som gruppe har høy levealder med mange gode leveår? Vi vet gjennom livsstil, utdannelse og erfaring at alle monner drar, og at hvis man sklir litt ut en dag, er det helt greit å fortsette på den vanlige veien neste dag. Dette har vi lært. Dette har vi kompetanse i og trygghet i å klare. Når det kommer ny informasjon om helserelaterte tema, klarer vi jevnt over å kritisk vurdere informasjonen, og sortere hva som er viktig for oss og våre liv og hva som er mindre sant eller irrelevant. Hvordan kan det så ha seg at mange personer som kommer på livsstilskurs eller kommer med langvarige ryggplager, forteller om tap på tap og at det er så vanskelig å få integrert endringene som skal til for å få det bedre? Og videre: Hva er det som gjør at det er overrepresentasjon av personer med lav sosioøkonomisk status blant personer som har livsstilsrelaterte plager? Det er ingen tilfeldighet i det og årsakene er sammensatte, det som kalles «wicked problems». Begrenset helsekompetanse følger den sosiale gradienten og kan forsterke eksisterende sosial ulikhet (Kickbusch, Pelikan, Apfel, & Tsouros, 2013). Den sosiale gradienten er viktig å forstå i kontakt med alt fra store sosiale strukturer til små bedrifter, og når vi videre skal yte tjenester i både små og større organisasjoner. Risikoen for uførhet og funksjonsnedsettelse øker med lavere sosioøkonomisk posisjon. Det trenger vi å minne oss på til dagen i pasientmøter. De som har lettest for å tilegne seg ny informasjon og ta valg basert på ny kunnskap, er de som trenger det minst. De mest velstående er på gruppenivå dem som allerede har best helse og som, hvis helsen reduseres, har størst kapasitet til å få tilgang til informasjon om tilgjengelig og adekvat behandling, sånn at de er i stand til å ta kvalifiserte valg om egen helse. Rapporten om helsekompetanse i den norske befolkningen kom i 2021. Den pekte på at for å kunne være «tilstrekkelig beslutningsdyktig», slik «pasientens helsetjeneste» legger til grunn, har man behov for å være på nivå 2 av 3 av generell helsekompetanse, målt ved HLS19-Q12-NO (Le, Finbråten, Pettersen, & Guttersrud, 2021). Der skårer 46 % av befolkningen, mens 20 % av befolkningen er på høyeste nivå. For dem som er på nivå 1 og under, er det vanskelig å ta aktivt del i beslutninger om egen helse, fordi helsekompetansen er utilstrekkelig (Le, Finbråten, Pettersen, & Guttersrud, 2021). Adekvat helsekompetanse i befolkningen er mer enn å kunne lese en informasjonsbrosjyre og gjøre avtaler med helsetjenesten. Det handler om kapasitet til å anvende, vurdere og innpasse tilgjengelig kunnskap til hverdagslivet, og denne kapasiteten viser seg å være skjevt fordelt i befolkningen (Le, Finbråten, Pettersen, & Guttersrud, 2021; Kickbusch, Pelikan, Apfel, & Tsouros, 2013). I klinisk kontekst har oppmerksomhet på helsekompetanse gitt endringer i praksis og organisering. Brukermedvirkning er et aktuelt eksempel. Samtidig varierer den reelle medvirkningen og forståelsen av medvirkning, fra at man blir bedt om å gi innspill på et arbeid som allerede er ferdig og omtrent i trykken, til at man er med fra tegnebordet i utvikling av nye tjenester (NKLMH, 2023). Som fysioterapeuter kan vi gå systematisk til verks i å undersøke med pasienter og brukere hva som er viktig for dem, og hva de tenker om ulike behandlinger. Det er vår plikt å formidle adekvate alternativer i behandling, for å bidra til å fremme valgmulighet. Det handler ikke om å legge ansvaret over på pasienten alene, men om å gå i dialog, når man som terapeut vet at det finnes flere veier til Rom, og henvise videre om vi selv ikke kan yte behandlingen, slik Helsepersonelloven sier (Lovdata, 1999). I praksis treffer vi personer fra alle samfunnslag. Vi kan for eksempel bruke anamnesen aktivt for å få tak i hvor skoen trykker. Det kan ligge et vell av underkommunisert informasjon i anamnesen; Boforhold, sosiale forhold, arbeidsforhold, økonomi og nettverk gir tydelige pekepinner på utfordringer og ressurser. Ved å spørre, og ikke minst lytte nøye, kan man få tak i mye relevant. Alt er ikke viktig for alle i alle situasjoner. Men når Herr Hansen kommer inn døren med ryggplager for ørtende gang og i en bisetning for eksempel forteller at han er ensom, har dårlig råd, jobber i et beinhardt manuelt yrke og trives kun sånn passe, er det verdt å stoppe opp. Da kan det være at Herr Hansen i tillegg til sin vonde rygg, har vondt i livssituasjonen, og ikke vet hva han kan gjøre for å komme videre. Blant det mest respektfulle vi kan gjøre, er å bruke tid på å lytte til hva Herr Hansen har å si, og la være å overøse han med kompliserte råd. Det kan godt hende, at han ikke klarer å forholde seg til råd, og at han føler seg dårlig behandlet om han blir servert informasjon, som han ikke vet hva han skal gjøre med. Helsekompetanse er, som annen kompetanse, ingen statisk størrelse. Som helsepersonell kan vi bidra til å utvikle ferdigheter
